Det er merkelig dette med tid, hvordan den alltid går. Øyeblikket som akkurat var der, men nå er historie. Hendelser vi har vært utsatt for som vi gjerne skulle opplevd på nytt. Ting vi har gjort som vi angrer på. ”Hvis jeg bare kunne ha skrudd tiden tilbake”. Hvordan personer, stiler og hendelser blir plassert i ulike tidsepoker, hvordan ulike årstall får oss til å tenke på helt spesielle ting.

Det er sagt at man blir klokere med årene, at man lærer med tiden. Det skal da i prinsippet være for tidlig for meg å sitte å filosofere over et av de mest fascinerende begrepene vi mennesker bruker. Jeg er for ung, har for få erfaringer, livet og tiden har ikke lært meg nok. Men alle har vi oppfatninger og erfaringer med tid. Tiden er noe som er der hele tiden og rører ved oss alle.

Tid er et relativt begrep og en av de fysiske grunnstørrelsene. Tid er et hastighetsbegrep. Hvor fort går tiden? Vi har forskjellige måleenheter for tid; sekunder, minutter, timer døgn, år, århundrer osv. Men vi bruker også mindre enheter. I noen situasjoner kan det være aktuelt å bruke tiendedeler, hundredeler og tusendeler. Man kan ikke helt uten videre forstå hvor raskt de ulike enhetene går, derfor kan det være aktuelt å illustrere dette. Hvor raskt beveger et menneske seg hvis det skal tilbakelegge 100 meter på ett minutt? Hvor raskt må mennesket bevege seg hvis det skal tilbakelegge distansen på ett sekund eller ett døgn? Med slike eksempler ser man hvilken hastighet tiden har. Derfor kan man ikke uten videre si at tiden går raskt eller tregt, i så fall ser man det i sammenheng med en gitt tidsramme. Har man en tidsfrist eller ser man fram til en bestemt begivenhet kan det virke som tiden går umåtelig tregt. Har man det i derimot svært morsomt eller man opplever et fantastisk øyeblikk kan det virke som at tiden går veldig raskt. Slike følelser av hvordan tiden går har vi alle sammen av og til. Du sitter for eksempel på skolen og ”kjeder livet av deg”, du ser på klokka gjentatte ganger, men det virker som tiden står stille. Men slik oppleves det bare, for tiden går med samme hastighet hele tiden. Ett sekund er fortsatt ett sekund, en time er fortsatt en time.

Jeg synes det er litt interessant å se på hvordan vi mennesker oppfatter tid. For eksempel med hensyn til historie. For det er jo slik at jo nærmere man kommer dags dato jo mer spesifiserte er de historiske hendelser beskrevet og jo kortere tid er det mellom dem. En av grunnene er selvfølgelig at den nyere historien er skrevet ned i motsetning til forhistorien, men allikevel er det en interessant utvikling. Tenker man på dinosaurene og tiden de levde i bruker man tidsrammer på millioner av år. Snakker man om tiden man har de første tegnene av homo sapiens bruker man tidsrammer på hundretusener og titusener av år. Historikere operer ikke med historisk tid før år 2000 f.Kr. Etter hvert har tidsrammene blitt mindre og mindre. Tenker man for eksempel på middelalder brukes århundrer. Nå på 1900- tallet bruker vi tiår som tidsrammer for ulike epoker. Ganske interessant. Det betyr for det første at utviklingen har godt raskere og raskere med tiden. Derfor har man måttet dele opp i mindre tidsepoker. For eksempel har ’70-tallet sin egen stil når det gjelder klær og musikk. Slengbukser og disco-musikk var objekter som ble introdusert på denne tiden. ’80-tallet forbindes med helt andre ting.

”Bruk tiden godt” og ”Tid er penger” er hverdagslige begreper som vi ofte bruker. Hvorfor? Jo, fordi tiden trolig er det mest verdifulle vi har og vi kan ikke reise tilbake i tid, å bruke den tiden som er gått, til noe bedre – noe smartere. Men vi drømmer om å kunne reise i tid, både tilbake og framover. Dette er noe vi til stadighet ser i tegneserier og filmer. Men hvordan gjør man det? Hvis hastigheten blir høy nok, da blir, i teorien, tiden negativ og man reiser bakover i tid. Men hva ville skje hvis det lot seg gjøre? Ville de reisende også bli påvirket av at man reiste tilbake i tiden? Reiser man tilbake i tiden, lever da de menneskene som levde på den aktuelle tiden? Hvis så ville det da si at vi lever parallelt i alle mulige tider gjennom hele vårt liv, hele tiden? Ville også ting man foretok seg i fortid få konsekvenser for nåtiden? Dette er spørsmål som er umulige å besvare for oss i dag. Men hvis man med tiden ville greie å finne opp en slags tidsmaskin ville det uten tvil være tidenes mest oppsiktsvekkende oppfinnelse.

Hva gjør tid med oss mennesker? Den gjør oss i første rekke eldre. Det er umulig å skjule hva tiden har gjort. Tiden setter sine spor, så vel i miljø og landskap som på mennesker. Vi er ved fødselen små ømfintlige babyer, etter hvert vokser vi opp. Vi blir større, vi utvikler vår tankegang og vårt intellekt. Disse tingene utvikles fordi vi lærer ting med tiden, vi går på skole, får jobb og så videre. Dessuten blir kroppen vår mer mottakelig for lærdom etter hvert som vi utvikler oss fysisk. Senere blir vi igjen svakere og til slutt tar tiden livet fra oss. Ingen kan stoppe tiden. Tiden går og mennesker dør etter hvert som de har opplevd nok tid. Kroppen er nemlig ikke laget for at den skal vare i evig tid, den tåler ikke og holdes i gang over lengre tid. For hvert sekund som går er du ett sekund nærmere din egen død.

Tid er noe som oppleves nå, tid er noe som man har opplevd og tid er noe man vil oppleve. Man har minner fra fortida, man har tanker om framtiden, men man opplever nåtiden. Derfor mener mange at det bare er nåtiden som er reel, det er bare den som er virkelig. Dette kan forsvares på mange måter; vi opplever jo bare nåtiden. Vi har minner fra fortiden og kan på ingen måter forandre den. Framtiden er noe som kommer så den er heller ikke reel, likevel blir jo det som er framtid hele tiden nåtid. Og hva er så nåtid? Det vi opplever akkurat nå? Ja, i teorien, men det vi opplever blir jo fortid med en gang. Hvor stort tidsrom skal karakteriseres som nåtid? Et tusendel? Et hundredel? Et sekund?

Tiden gir oss mange minner. Gode eller dårlige minner. Det kan være fornøyelig å sitte og tenke tilbake på ”gode gamle dager”. Tenke på hvordan personer var før og hvordan de har utviklet og forandret seg med tiden. Det er rart at vi svært ofte husker ting som skjedde for flere år siden mye bedre enn ting som kan skjedd for noen timer siden. Det skyldes ofte at det er spesielle hendelser eller at man har hørt historier blitt gjenfortalt flere ganger. Men man burde jo allikevel greid å huske noe som skjedde i går bedre enn noe som skjedde for ti år siden. Eldre mennesker har det slik spesielt; det kan virke som om hukommelsen deres svikter med årene, de husker ikke alltid hva de gjorde dagen før, for eksempel. Men spør du dem om ting som skjedde for 40-50 år siden forteller de så detaljert at du skulle tro de leste fra en bok.

Til slutt er det ikke til å unngå å nevne at mange mennesker (blant annet jeg) knytter dette med tid til døden. Vi lever jo for å dø, og som tidligere nevnt har vi jo kortere tid igjen for hvert sekund som går. Men når tiden har rent ut for oss går jo tiden fremdeles, jorda fortsetter å spinne. Men hva skjer med oss? Er vi forsvunnet i evigheten? Vil sjelene våre bli frigjort fra kroppene, å komme til en “idéenes verden”? Kommer vi til himmelen eller helvete? Det som er sikkert er at vår person er forsvunnet i evigheten og vil aldri komme tilbake til jorda som samme skikkelse. Men er livet på jorda det eneste? Er det all tiden vi har? Tiden vil gi oss alle svaret. Alle…