Tiden, ja det er egentlig et veldig merkelig ord spør du meg. Tiden er alt, tiden er intet. Har jeg ikke tid er det veldig lite som blir gjort. Jeg vet jeg tar meg tid til ting jeg ikke har tid til, som for eksempel tv og data, noe som egentlig er luksuriøst. Tenk på de stakkars ungene som er så uheldig å bo i et land der det er krig. De har kanskje mistet foreldrene sine og må derfor passe søsknene sine, skaffe mat og varme. De har ikke tid til ting de har lyst til å gjøre, og barndommen blir rett og slett borte.

Mamma kan klage og si til meg ”ja, men du skulle jo ha gjort det!” og jeg svarer rett som det er ”jeg verken har eller hadde tid til det”. Merkelig nok får jeg tid til nesten alt! Ofte kan det gå utover ting som for eksempel søvn, men det kan jeg jo ta igjen når jeg kommer på et aldershjem. Eller kan jeg det da? Nei, alle vet jo at det som er gjort er gjort, og tiden kan vi jo ikke ta igjen! Men det vi kan gjøre er jo å prioritere, men med den korte tiden vi har, så spør jeg ”Har vi tid til å prioritere? Bestemmer vi over tiden vår selv? Har vi i det hele tatt tid til å fundere over slike spørsmål?"

Tiden er merkelig. Av og til går den så fort, andre ganger er den som en svart klump som det nesten er umulig å komme seg igjennom, men jeg har også hatt en følelse om at tiden har stoppet. Denne følelsen kommer sigende innpå meg hver gang jeg ligger og ser på vinterens nattehimmel.

Tida, kan jeg stole på den? Den tar jo i fra meg den beste tida i mitt liv, ungdomstida, og hva får jeg tilbake? Noen sier at tiden går ikke, den kommer. Sånn sett så kan en også snu det litt på hodet og spørre hva har tiden gitt. Mange som opplever triste hendelser sier at tiden leger alle sår, det betyr vel at tiden også her kan gi oss noe. En kan snu seg tilbake etter noen år og spørre hva har tiden gitt meg og da kommer det mange svar. Noen kan være utdanning, hus, klær, bil, unger, mann, familie, opplevelser, gode minner og gråe hår, rynker osv.

Livet er kort derfor har jeg bestemt meg for å leve hver dag som om den var den siste i mitt liv. Ta deg tid til familie og venner, for en dag vil du merke at det er for sent. Livet er som et timeglass, det renner sakte men sikkert ut.