Hvorfor er tiden tiden? Er tiden en skilpadde som labber av gårde, eller en hare som suser av gårde i full fart mens du sitter der og leser dette. Ingen vet hvorfor det finnes tid, kanskje for å få tiden til å gå? Tiden er der hele tiden, hver dag, hver måned, hvert år. Du vet aldri når den kommer, du vet aldri når den går. Tiden kan være året som gikk og det som kommer.

 

Du kan ikke stoppe tiden, den går jo fra deg før du kan prøve. Tiden er jo ikke en klokke du bare kan ta batteriene ut av for å stoppe den, tiden går fortsatt. Når du forsover deg er det tiden som leker, fra å løpe fra deg til å gå eviglangt bak deg. Et menneske har liten tid i livet, du blir født, du vokser opp, du blir gammel og du dør. Kanskje tiden ikke vil la deg bruke mer tid i livet så du går bort tidlig? Kanskje tiden vil la deg få god tid til å leve lenge, så du blir gammel og grå.

 

Se på livet som en blomst. Den gjør akkurat som deg, først et lite frø i jorden, for så å vokse opp og bli noe stort. Så kommer høsten med kulde og regn, og blomsten visner og dør, tilslutt kommer vinteren og dekker over den døde blomsten. Men alt neste år kan du se den samme blomsten vokse opp igjen, så vi kan vel på en måte si at blomsten har flere liv til forskjell fra oss mennesker. Men, hva hvis menneskene også har flere liv? Men at de glemmer det forrige livet når de blir født på nytt? De har liksom for mange nye tanker og meninger at de gamle blir slettet.

 

Livet er stort. Men tiden er større. Tiden er mer enn året, året som kommer. Det er liksom bare vår, sommer, høst og vinter bare for at det samme skal skje år etter år. Men egentlig skjer ikke det samme, alt har sin tid, en lang vinter, en kort sommer og omvendt, og samtidig skjer det utrolig mye rundt om i verden. Mens vakre blomster spirer i bakken, blir noen andre blomster trykt ned og ødelagt, mens nye liv kommer til, dør det samtidig noen.

 

Hva er tiden? Hvorfor er det sånn? Jeg ville likt å vite, det er så mye som skjer her i verden. Og hvem oppfant tiden? Hvem fant ut at en dag skulle vare i akkurat 24 timer, og en time skulle vare i 60 minutter. Hvem fant ut at det skulle være sånn, hvem fant ut at et år varte i 365 dager?
Hvorfor får tiden dag til å bli natt og natt til å bli dag?

Hvordan får tiden natt og dag til å skifte seg imellom?

Hvorfor regjerer tiden mellom alt som eksisterer?

 

Vi kan ikke leve uten tid, vi blir tidløse, selve tiden er tidløs. Om jorda går under så går tiden fremdeles. Tiden er jo noe du ikke kan bestemme over. Det er virkelig rart det der, ingen har noen gang stoppet tiden? Eller?

 

Hvis du stopper tiden så kan du jo heller ikke vite det. Tiden har jo stoppet. Du legger jo ikke merke til om tiden har stoppet, for når tiden stopper så stopper jo du også?

 

Hvorfor finnes det så mange ordtak om tiden? Som for eksempel «ta tiden til hjelp» eller «tiden leger alle sår». Det finnes utallige ordtak om tid selv om tiden ikke blir nevnt, ett eksempel er; «Roma ble ikke bygd på en dag» tiden er der igjen, tiden er fortsatt én dag, én uke, ett år!

 

Hva menes med ordtaket ? Grip dagen? Du har mange dager i ditt liv, likevel oppfordrer den deg til å leve som om det var din siste? Hvorfor? Er det fordi du ikke kan vite om du får tid nok til å leve den neste dagen? Du eier jo ikke dagen som kommer, du kan jo plutselig bli rammet for en ulykke som fører til døden. Er det fordi tiden ikke vil gi deg mer tid enn det den allerede har gitt deg? Livet er ikke alltid rosenrødt. Hvorfor må du da gripe dagen? Fordi du aldri kan vite om du ser dine venner igjen?

 

Og hvis du ikke gidder å gjøre noe den dagen? Blir tiden bortkasta da? Det kommer kanskje an på om du har mange ting som må gjøres ferdig og har lite tid, eller ingenting å gjøre og har god tid. Kanskje det ville vært enklere å gjøre ferdig alt for så å slappe av.

 

Tiden er overalt, hos meg hos deg, Lise og Per. I Roma, Berlin, Kina overalt. Du kan ikke jage bort tiden, det går ikke.

Du prater om tid hver dag:

«Hva skal du gjøre senere?»

«Hva skal du i neste uke?»
«Gjort i dag da?»

«Hvor lenge må jeg vente?»

 

Det finnes ufattelig mye tid. Det er en tid for deg, en for meg, en liten tid for fortiden, en tid for fremtiden, en tid til å tenke, en tid til å begynne å leve igjen, en tid til kjærlighet og en til sorg og svik. Tid er alt, man kan ikke bli klok på tiden.

 

Hvorfor er tiden tiden egentlig? Hvorfor heter den det? Kunne den ikke hetet Kasper, eller Jens? Men det hadde liksom ikke blitt det samme, tiden er bare tiden liksom. Ingen vet hvorfor tiden gikk så ufattelig fort da du hadde det gøy, og utrolig sakte da du kjedet deg. Kanskje det er fordi tiden er sjalu, sjalu når du har det morsomt. Kanskje du syns tida går sakte når du kjeder deg og fort når du leker. Det er tida som bestemmer. Kanskje tida er i godt humør en stund, og gir deg god tid på tentamen, tilslutt blir den irritert og gidder ikke å vente lenger, så den løper fra deg.

 

Tiden kan komme og gå. Men kommer tiden egentlig? Eller går den? Ingen som vet, det er vanskeligere enn; hva kom først, høna eller egget. Egget vel, to forskjellige dyr som var sammen, og det ble et egg, det om tiden er faktisk vanskeligere.

 

Det jeg lurer på er om hvor lang tid jeg brukte på å skrive dette her, fortsatt er det en hel del som vil ut, men jeg venter enda på en ny tid til det. Det du kan gå å lure på er hvorfor jeg skrev akkurat dette her.