Det å være redd varierer fra individ til individ. Hva betyr det egentlig å være redd? Jeg tror det er temmelig umulig å definere redd, så jeg lar være. Det jeg derimot vet, er at redselen utvikler seg i takt med kroppen. La oss ta en nærmere titt på dette…

Like etter fødselen har hjernen ennå ikke begynt å fungere. Som følger av dette er barnet simpelthen ikke redd! Men når ungen begynner å nærme seg fire år, er det dens plikt å utforske verden. I denne alderen gjør de seg altså kjent med Tellus mystikk og mysterier. De tingene dem føler seg usikre på, er ting dem automatisk blir redde. En søt og uskyldig julenisse kan se ut som et overgrodd monster i en fireårings øyne!

Nå er den lille rakkeren blitt så gammel som sju år. De skumle gjenstandene fra fireårsstadiet har nå individet gjort seg erfaringer omkring, og de ser på ting helt annerledes enn før. Synet på den grusomme julenissen har tatt helomvending, og nissen blir paradoksalt nok sett på som verdens snilleste skapning. Nå er det uvisse, som for eksempel mørket, som er det hete redselsmomentet. Har en dårlige opplevelser med mørket i denne tiden, kan det prege vedkommende lenge.

Så var vi kommet frem til midten av barneskolen, nemlig 10 års alderen. Mørket er også her en aktuell faktor. Mareritt preger også hverdagen. Jeg tror mareritt skyldes ansvarsløse foreldre som altfor snille med tanke på aldersgrenser ved diverse filmer. Selv om Kaptein Krok og Supermann ikke høres så ille ut på papiret, kan det ofte ha en negativ innvirkning på unge og uvitende.

Barnet, eller skal jeg si ungdommen, planter sine første steg på ungdomsskolen. Voksentilværelsen nærmer seg med stormskritt. I dette stadiet har de fleste den såkalte ”Jeg er tøff og stilig – holdningen”. Kjenne du deg litt igjen eller? Uansett, som ungdommer flest liker de ikke å vise at de er redd for noe. Og å skrike er en skam! Men hvis ungdommen faktisk er redd noe, kan det være ting som å bli steng ute og lignende. Dette holder de dog. får seg selv, i motsetning til tidligere, hvor en hylte ut straks en merket seg truet!

Mennesket har nå nådd voksenstadiet, og hvor det var flaut å innrømme redsel skal liksom være forbi. Men dette er en sannhet med modifikasjoner. Fordi hankjønnet kan ennå virke litt uredde på utsiden. Spesielt de sterke mannfolka tror fremdeles de er ”Tøffe Tom”. Hunkjønnet derimot, har få problemer med å ytre sine tanker. Faktum er at et voksent menneske er redd svært lite fysiske ting. Det som faktisk er et problem, er angst, angst som man kan trekke paralleller med redd. En liten filleting som å gå ut å vise seg blant folk, kan være en vrien oppgave får flere voksne i dag.

Tiden går, men redselen består. Man begynner å miste håret, og kroppen skrumper inn både her og der. Individet har skaffet seg livslang erfaring, og det forekommer sjelden redsel. Hvis det derimot skjer, er det ofte faktoren eldrehjem som står sentralt. Mange ”gamlinga” er redde får å måtte flytte på eldrehjem. Der finnes også dem som er redd får at folk skal oppdage at de er glemsk.

Jeg har nå tatt for meg redsel gjennom en hel livssyklus. I løpet av ”reisen” har jeg faktisk ombestemt meg. Jeg skal prøve å gjøre et hederlig forsøk på å definere det å være redd;
Du er redd fordi du oppfatter ting som usikkert eller truende. Redselen utvikler seg i takt med kroppen, og dine livserfaringer avgjør hva du er redd. Den som tørr å ytre sin redsel, er ofte den som er minst renn, og motsatt.