Dagene er lange, og tiden går sakte. Jeg sitter å ser på klokka, det er en forforedelig lang fredag, og jeg klarer nesten ikke å vente til det er helg. Tikk takk, tikk takk. Klokka sneiler seg til å bli to, da kan man rydde sammen, og kvart over to stormer alle ut av samme dør sprekk. Merkelig at huset er helt egentlig. Mandag og fredag er di dagene i uken som går tregest av alle. Det virker som klokken står stille. Men andre dager flyr av gårde.

 

Man får det ikke mer morsomt enn man lager selv, og bla bla bla. Det er nok mye sant i det, men det er få ting det går an å gjøre i Lunde, så hva skal man ta seg til? Jeg syns dette var vanskelig å finne ut av, men etter å ha prøvd og feila litt, har jeg funnet det ut.

 

Trening tar en del av tiden min. Jeg sykler, jogger og går. Jeg liker å være ute, men man kan ikke sykle på vinteren, i hvert fall ikke jeg. Jeg er så klønete, og det er glatt, så det blir som om man skulle gått på et glatt såpe stykke. Dunk, også ligger jeg der. Da velger jeg heller en annen mulighet, en sykkel man kan sykle på inne. Den står i kjelleren, så det blir kaldt og godt når jeg skal sykle. Men når jeg går og jogger, gjør jeg jo så klart det utenfor. Går hjem fra skolen, og noen ganger til skolen, det tar ikke så lang tid når det er kaldt, jeg våkner av det, og føler at jeg får mer energi.

 

Venner bruker jeg også min "kostbare" tid på. Mest i helgene, og noen ganger i ukene. Det er mye lekser og møter som jeg må ta meg av, så har ikke så mye tid i ukene. Men prøver så godt jeg kan å kombinere alt sammen. Gå sammen med venner eller gjøre lekser, er f eks noe jeg pleier å gjøre. Det funker fint, men får jo gjort litt mer når jeg er alene, men jeg kan ikke bli en enstøing i alder av 14 år.

 

Lekser tar laang tid, det er fordet jeg gjør det ordentlig og grundig. Jeg vil ha gode karakterer, for når tiden er inne for å søke seg inn på skoler videre i livet, er det greit å ha en god "plattform" å stå på. I tiden fremover er planene enkle, det enkleste er jo ofte det beste.

 

Jeg skal gjøre en god innsats i 9. Har tatt på meg en del verv dette året, men får gode karakterer selv om jeg har mye å ta meg av. Har en positiv innstilling til det meste, En god vilje drar et stort lass.

 

Bare bok gjør ingen klok. Jeg kan ikke lese meg til å bli en god leder osv. Da må jeg først ut i litt praksis. Dette er noe av det jeg prøver å lære nå, hvordan være en leder, jobbe med mange forskjellige mennesker og håndtere vanskelige sitausjoner. Dette kommer er lærdom jeg trenger videre fremover i livet. Tiden lar seg ikke binde som en annen hest, så jeg må smi mens jernet er varmt, ellers går "hesten" fra meg

 

I 10. klasse skal jeg ikke ta på meg noe, da skal jeg satse fullt og helt på skole. Føler at jeg legger et godt grunnlag med å være engasjert i skole og verv, og det håper jeg at jeg får noe igjen for senere. Noen tror vel at jeg ikke gjør annet enn skolearbeid, men det er feil. Det er vanskelig å løfte stolen som man selv sitter på. Så ja, jeg legger opp til det selv, og har meg selv å takke at jeg ikke bruker så mye tid på det andre "vanlige" ungdommer bruker tiden sin på. Gjør en del andre ting, bare ikke så mye som akkurat skolearbeid. Jeg liker å lære, og har en god innstilling om hva jeg vil, og det jeg vil er å ha gode karakterer, og da må man bare stå på og prøve å nå opp til gode karakterer. Det er ikke lett, men jeg gir meg ikke. Den som gir opp har tapt.

 

Jeg har noen mål som tar lang tid å nå. Jeg vil ha høye karakterer, bra utdanning, en god utdanning og å bli rik. Lykken lar seg ikke fange, man må få den. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppnå disse målene, først da, tror jeg at jeg blir skikkelig lykkelig. Jeg har det jo bra nå, men får det supert om jeg klarer å nå di tre "store" drømmene. Alle veier er gode som fører til pengepungen.

 

Folk lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg er 14 år og 176 dager ( 9. Januar 05 ) og jeg vet enda ikke hva jeg skal bli. Dette bekymrer meg litt, jeg har ikke så god tid lenger til å finne ut av det. Bare litt over et år. Tiden går fort, tankene flyr, men det gjør dagene og. Så det blir vanskelig, men allmenn er nok linjen jeg søker meg inn på når tiden er inne for å søke på videre skolegang.

 

Jeg tar tiden til hjelp, jeg vet jo at ting tar tid. Og jeg har et helt liv på meg til å oppnå lykke, og det skjer gradvis, bare jeg består 10. klasse er det et lite stykket på veien, så klart håper jeg at jeg når lenger. Men akkurat i dette øyeblikket er det målet mitt. Gå ut av 10. med høye karakterer og et stort smil om munnen.