Universets fataliteter

 
Jeg sitter på rommet mitt på Quality Hotel i Tønsberg. Jeg har akkurat spist middag. Dette er et av de største rommene på hotellet. Jeg sitter i sofaen, mens jeg ser ut vinduet. Jeg ser den klassiske brygga i Tønsberg. Jeg ser himmelen. Jeg ser mennesker som stresser, shopper og røyker. Jeg begynner å se opp mot himmelen. Den er klar og blå. Men hva er bak der? Hvordan ser det ut 100.000 mil bak den blå himmelen? Det er et svart rom. Verdensrommet. Verdensrommet er en del av universet, men hva er egentlig det for noe? Som John Haldane sa en gang, "Min egen mistanke er den, at universet ikke bare er mer underlig enn vi tenker oss, men mer underlig enn vi kan tenke oss.»

Universet er jo uendelig, man kan aldri vite hvor det ender. Jeg bor i universet. Jorda som vi mennesker bor på er en del av universet. Jorda er en del av melkeveien, som bare til sammen er en bitteliten galakse i hele det store universet. Bare jordkloden er jo gigantisk, men sammenlignet med universet så er det bare en liten ting som er der. Det er spesielt å tenke på. Men hva er egentlig universet? Er universet bare verdensrommet, galakser, planeter og stjerner i ett og samme sted? Bare hvordan et insekt kan se ut i forhold til en planet er vanvittig å tenke på. Noen mener at universet ender et sted, fordi ingenting var evig. Kanskje i år 2319 vil vi finne et svar på hva universet innebærer, og om det egentlig er uendelig. Da har vi nok den teknologien vi trenger for å gjøre såpass store prosjekter. 

Når jeg sitter nå og tenker på universet, så kommer det bare en helt svart farge til tanke. Hvis man tar bort alle stjernene, planetene, galaksene, asteroider og resten, så må vel universet bare være et svart rom. Er «The big bang» sant? Ble jorden skapt på grunn av at meteoritter, vulkaner og andre tilfeldigheter som gjorde at det er i dag det vi kaller vår jordklode? Men hvordan ble egentlig mennesker til? Er vi mennesker også en del av universets sine tilfeldigheter, eller er det noe helt annet som gjorde at det første mennesket ble til? Det er mange, mange, teorier i verden, men det største er at folk tror at det er noe større enn oss som står bak det. Som en gud. Det er forståelig. Det er ganske rart å tenke på at alt dette har skjedd bare på grunn av et stort smell. Men hvem eller hva skapte universet er spørsmålet mange, inkludert jeg, lurer på. Siden universet har skapt så mye i verden, hva skapte universet? Var det en Gud? Var det en annen dimensjon? Eller er det bare noe vi ikke mennesker kan forstå? Det er ikke rart det er så mange kristne i verden. De tror ikke på "The Big Bang" som en del andre mennesker tror på, men på at Gud skapte universet og jordkloden. Det er en religion som man kan skjønne folk tror på, fordi de tror på at det er noen som står bak alt dette, som gir mening. Men på den andre siden, så sier vitenskapen at det var vulkaner og meteoritter som skapte jorda. og at det var andre universer som skapte vårt univers.

I mine unge dager så hadde jeg en gang en muntlig framføring på ungdomsskolen, om universet. Jeg husker at jeg sa at universet er alt som eksisterer, alt som har eksistert, og alt som kommer til å eksistere. Underlig hva man greier å huske. Men er dette sant? Har universet alltid eksistert? Hvordan er dette mulig? Universet må jo ha blitt født engang det også. Det kan ikke bare ha vært der heletida. På den andre siden så mener mange vitenskapsmenn at det har vært der for evig, eller har vært der i veldig, og da mener jeg veldig, mange lysår. 

Jeg husker også engang da jeg var liten, på et fly til Mallorca. Det var min første tur på et fly. Jeg forsto ikke mye. Jeg trodde vi skulle fly til månen og sola. Jeg var 4 år. Jeg gledet meg til å dra til månen for å måte romvesener. Men etterhvert så skjønte jeg at vi ikke skulle til månen for å møte romvesener. Da ble jeg lei meg. Da jeg var liten, så ville jeg alltid dra til verdensrommet og være den første på månen. Nå som jeg tenker på det så vet jeg at jeg aldri ble den første personen på månen. Det skal Neil Armstrong ha æren av.

Når jeg ser sitatet over til John Haldane om universet, så begynner jeg å få en spesiell tanke i hodet. Det må være en mening bak det hele. Bak hvorfor universet ble skapt. Hvorfor alt det vi kan se og gjøre har blitt skapt. Noen må ha hatt en plan når de skapte universet og verden. Er vi bare noen spillefigurer i noen sitt store spill? Er det noen som har laget universet, som at Microsoft har laget pc-er, og at grunnloven ble laget av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814? Hvis noen skapte universet, hva var det de tenkte? Vi bare putter noen stjerner der, og noen planeter der, en jordklode, hvor sånne mennesker kan bo på der? Det er så mange ideologier og religioner. Verden er i krig bare fordi to forskjellige religioner er uenige om hvordan universet er og ble skapt. Det hadde jo aldri vært så mye krig det er i verden i dag, på grunn av universet. Noen har sterke ideologier og meninger om hvordan universet blir skapt, slik at de gjør sånne ting får å få sterk oppmerksomhet. Noen mener at en gud har skapt oss for at vi skal drepe hverandre. Eller at en gud skapte oss for at vi skal være venner med hverandre og vise kjærlighet. Det er mange forskjellige teorier om universet. Jeg vet ikke om når vi får vite et svar på alt dette. Om det er i morgen, eller om 1000 år. Det tror jeg vi aldri får vite. Eller gjør vi det? Kanskje vi får en dommedag, hvor vi får vite alt. Det som er grunnen til alt. Grunnen til at vi mennesker lever på en planet som er mindre enn en millimeter i forhold til universet. Stammer vi mennesker fra aper? Tenk at vi kanskje over titusener av år siden var aper. Jeg stammer kanskje fra en ape. Kanskje tipp, tipp, tipp x60.000 oldefaren din var en ape. Lurer på hvordan han ville ha sett ut. Og hva kom først dyr eller mennesker? Er kanskje universet en person? Har den følelser som oss mennesker? Kontrollerer den solsystemet selv? Tenk deg å ha den kraften i deg, slik at du kunne gjøre sånne ting. Du kunne kontrollere hele universet. Jeg merker jeg hadde ikke hatt noe imot det hvis jeg hadde fått den kraften. Personlig tror jeg ikke på noe. Jeg tror at når vi dør, så blir det svart. Vi bare finnes ikke lenger. Men jeg er åpen til nye muligheter.

Jeg lurer på hvordan det må føles for et menneske å være i verdensrommet. Det må være et behagelig avbrekk fra alt annet. Jeg lurer på om Neil Armstrong og Buzz Aldrin var ensomme eller synes det var behagelig når de var i verdensrommet og på månen. Jeg lurer på hvordan det føles. Neil Armstrong sa når han kom på månen; «One small step for a man, but a giant leap for mankind.», som er en setning som har inspirert meg veldig. Jeg håper jeg lever når vi får det første mennesket på sola. Vi får se hvor teknologien bringer oss. Tenk om teknologien kan komme så langt at vi kan på en måte gjøre sola kaldere og varmere. Det tror jeg blir lenge til i så fall. Men det er en artig tanke. Og hva om man kunne fjerne noen planeter eller lage nye planeter? Da hadde man trengt et mektig atomvåpen. De i Norge ville nok hatt det varmere hvis de kunne. Bare tenk om man kunne stille sola, slik at vi kunne velge hvilken temperatur vi ville hatt. Tenk om vi kunne ha Syden på Antarktis. Eller snø i Afrika. Kanskje NASA utvikler en såpass stor ting om flere hundre, eller kanskje tusen år. Eller kanskje de skal fortsette å eksperimentere om å komme seg til andre planeter i universet. Som Mars. Det har vært masse snakk om at det kanskje er romvesener der. Men er romvesener sant? Finnes det grønne skapninger på Mars som vi ikke har funnet enda? Hva om det finnes en annen planet som lever akkurat som vi mennesker lever på jordkloden, bare andre skapninger. Kanskje det finnes en annen planet som har en president som er reality-kjendis og har et hår som en kråke. Kanskje det finnes en annen planet med nydelig natur, sånn som Norge. Det ville vært utrolig, hvis noe som dette finnes et annet sted i universet. 
Nå begynner jeg å bli litt sprø. Jeg får hodepine når jeg tenker på universet, og alt dette får meg til å føle meg dum. Jeg føler at jeg burde vite alt dette, men jeg gjør det ikke. Og det kommer for alltid til å være en myte bak det hele. Hva er universet? Får vi noen gang svar på hva universet innebærer? Vi får vel bare håpe. 

Nå kom det en liten bølge over brygga i Tønsberg. Den fikk dytta litt på noen båter. Jeg sitter her inne og tenker på universet, mens alle andre er ute og gjør nyttige ting. Jeg går ut og tar meg en tur ut til brygga for å få meg litt frisk luft. Jeg har bestemt meg.