Du hutrer og gråter, og lurer på om ikke ditt enkleste valg kanskje vil være det vanskeligste. Det å synke til bunnen av sorgens og ensomhetens hav, og bare bli borte? Nei, tenker du, og fester glidlåsen ekstra stramt til kroppen. Så du vandrer ensomt videre i skyggens dal, og kanskje du noen gang finner en vei ut i lyset igjen. Eller kanskje du aldri velger å krype inn i den mørke dalen, med styrer unna med bresk og bram? Kanskje vi alle er enige om at livet,  når alt kommer til alt et dystert,freidig spørsmål, en brutal realitet, en usikker fremtid, et vanskelig valg?

Da du og jeg ble født, bestemte foreldrene våre at vi skulle produseres. Et langsiktig valg , et kostbart og viktig valg, et valg ingen av dem forhåpentligvis angrer på. Så ble de fleste av oss plassert i barnehage, en mulighet foreldrene valgte for oss, det passet vel best. Med årene har vi valgt pålegg, badekar eller dusj, is eller brus, kaker eller boller. Mange av hos har fått i både pose og sekk, med det får bare være. Undertegnede er vel en av dem, en liten klump som verken valgte den ene eller andre, men som selvfølgelig som alle andre har måtte velge alt som hører barneårene til.

Det å velge noe, er ikke bare enkelt. Når du står ovenfor et valg, er det ikke bare å velge hva du liker og foretrekker, men også å velge noe annet bort. Livet er en gåte, mener andre. Hvordan det riktige svaret er så vanskelig å finne noen ganger, mens andre liv finner svaret raskt og enkelt. Noen blir letende etter svaret for alltid, og man tenker om livet i det hele tatt har noen mening. Skal jeg velge å leve videre ? Du vet at du er og forblir liten I den store sammenhengen, i verden, og det beste du kan håpe på er å utøve en forandring, men hvilken forandring har akkurat du gjort for verden? Hva i verden er blitt bedre på grunn av deg ?

Noen essensielle spørsmål vi aldri får svar på. Så klart Jack Nicholson har gjort sitt for filmbransjen, og Pablo Picazzo sitt for kunsten, men å lete etter individer som dem , blir som å lete etter den minste synålen i den største tornebusken. Og også her, tenker vi over valg som engang ble gjort. Hva ville skjedd om Picazzo ikke hadde valgt å bli kunster? Eller om Adolf Hitler noen gang hadde blitt valgt inn på sin kunstskole i Wien, hva hadde da skjedd? Hvorfor valgte ikke han å bli kunster?

Alle har vel sin egne, lille drøm om å bli kjent, rik og populær. Velger du å bli en rik kontorsjef med mye makt og oppmerksomhet, har du kanskje gitt livet mening og oppfylt dine drømmer. Men om du lever et bedre liv av den grunn er en annen side av saken. Kan penger og makt oppfyle krav om et godt og lykkelig liv? Et liv der du har gjort riktige valg for å oppfylle dine egne mål, dine egne fantasier om hva et lykkelig og kjært liv er?

Her må vi skille mellom det å velge riktig innenfor arbeidslivet og utdanning og det å velge hvordan et liv vedsiden av jobb og skole skal være. Du velger først og fremst jenta du liker, huset du liker og maten du liker. Angående arbeid, velger du hva vet vil bringe deg videre, hva som gir deg gode inntekter, men på en måte kan man ikke unngå at man gjerne også jobber med det man liker, en hobby, en interesse. Den gang da vi alle med gjørmete bukser og grøsnke på skjorta løp rundt på løkka og skrek at vi skulle bli nye Beckham og Maradonna, da vi alle hadde en drøm om å jobbe med det man elsket og forgudet.

For mange går dette i oppfyllelse. Folk som liker religion blir ofte kateketer og prester. Menn og kvinner som liker fotball blir gjerne fotballspillere, og folk som liker å tegne og konstruere blir gjerne arkitekter. Men alle hadde vel en gang en hemmelig drøm om å bli fotballspiller og tegnere, arkitekter og prester. De fleste har endt opp som malere f.eks og jobber langt utenfor deres personlige interesse. Men det er kanskje like greit at ikke alle har blitt fotballspillere på Manchester United.

Da undertegnede valgte vekk keeperhanskene og fotballskoene til fordel for liten ball og golfkøller, var det lite vanskelig å finne både negative og positive sider ved det å velge bort noe for noe annet, iallefall innenfor idrettens rammer. Det å klaske ball etter ball, ensom og til tider lei var en stor kontrast til det å møte opp på trening å le og skratte med lagkameratene. Man mister noe av det sosiale, men lærer på en annet måte hvordan det er å ha ansvar for egne feil og bom. Følelsen av å ha lykkes blir også på en måte bedre, ettersom du vet at det er DU som har vunnet, og ikke laget ditt.

Valget av make er et annet stort og viktig valg de fleste av oss en eller annen gang vil stå over. Skal, skal ikke , tenker du og vurderer flittig med deg selv fordeler og ulemper ved å bli mann og kone. Plutselig skal dere dele utgifter, betale regninger sammen og kanskje skal dere få barn sammen. Ja, også her finnes det fordeler og ulemper, og du står foran mange dristige valg.  Hvor skal vi bo? Skal vi ha bil? Skal vi ha barn? Skal vi gifte oss?

Ettersom årene går, blir også du og jeg som alle andre eldre. Vi får gråe hår, svakere syn og dårligere hørsel. Men vi velger enda like fullt våre egne valg, hva vi skal tro på og hva vi skal gjøre. Finnes det i det hele tatt en Gud, undrer du. Kanskje du velger å tro at det gjør det, eller kanskje du ikke vil tro det. Du lærer å oppdra barn og barnebarn, du velger hvordan du skal oppdra dem. Vanskelig, hardt og brutalt, disiplin, eller kanskje du vil at barna dine skal få en rolig, lite stressfull oppvekst.

Da undertegnede og yngste fetter ivrig fulgte håndballkamp over fjernsyn, dukker fetters blå glugger opp bak den lyse lyggen. Han spør hvorfor det står Nor – Pol.
- Det er Norge mot Polen, svarer jeg før jeg drukner i kampen igjen
Jeg valgte å ikke si noe særlig mer, men etter litt våknet fetter opp igjen og reiste seg stolt opp og rettet ryggen. Han så på meg med nyskjerrige og fryktløse øyne.
- Nordpolen?

Han skal få tro det enn så lenge, at nissen har sitt egen håndballag. Helt til jeg velger å lære han noe annet.