«Hvorfor er mennesket egentlig til, og hva skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen – hvorfra, hvor hen?»
Sitat skrevet av den norske forfatteren Gabriel Scott.

Hva mente han egentlig med dette? Inn av en dør og ut av en annen… Mener han at vi kommer til ved å bli født og går ut av livet ved å dø? Eller mener han at vi kommer ut av en dør og er en type menneske og gjennom livet og forandrer oss og går ut av en annen dør, akkurat som at vi er et nytt menneske når livet er omme. Et nytt menneske med andre tanker og meninger, kanskje et annet syn på livet.

Hva er egentlig meningen med menneskene, hvorfor er vi her på jorden, hvorfor lever vi akkurat her, hvorfor ble det deg, hvor kommer vi etter døden? Hvorfor har mange ulik oppfatning av hva som er god etikk? Jeg tror det er en mening med at vi lever her vi lever og hvordan naturen og organismene henger sammen i samspill. Kanskje vi har en oppgave i verden, en oppgave med å opprettholde verden og omvandle verden til et sted hvor menneskene skal leve.

Hinduismen og Buddhismen tror på samsara, gjenfødelse. Det evige kretsløpet med et nytt liv etter døden. – Og når du oppnår nirvana blir det evige kretsløpet brutt og du kommer til et paradis. Mange religioner mener at vi kommer til paradiset når vi dør. Er det en straff og leve på jorden? Mange kan se det sånn. Noen misliker å leve og vil egentlig ikke leve. Mens andre har livsglede og elsker livet. Slik som mor og far sier, «vi ga deg livet, er ikke det en god nok gave, evnen til å leve?» Jeg mener at det er sant at vi ikke ble oss ved tilfeldigheter. Det var meningen at vi skulle leve, vi skulle forandre andre menneskers liv ved å bli til. Tenk deg, hvordan ville familien din vært uten deg? Sikkert en god del annerledes. Har du tenkt over hva du har gjort i livet som har fått ett annet mennesket eller flere mennesker lykkelige? Hvis du gir ett kompliment eller en klem gjør du kanskje en stor forskjell på dagen til den personen som får det.

Hvor kommer vi fra? Er det, som Gabriel sa at vi bare kom ut av en dør? Kanskje det første mennesket bare ramlet ut av en dør fra himmelen, akkurat som en gave til jorden. Var det meningen. Skal vi mennesker gjøre en forandring eller en evolusjon, er det derfor vi er her?

Er verden et paradis av goder? Noen kan føle det sånn, andre ikke. Jeg mener verden kan være et paradis, men til tider ikke. Man møter på hindringer i hverdagen, hindringer som kanskje ikke har betydning for resten av livet eller hindringer som man ikke kan løse og som ligger og ruger i hodet. Små ting kan endre livet ditt, én liten handling, et ord eller en tanke kan ødelegge livet ditt, eller forandre det i stor grad.

Og når vi dør, går vi da ut av denne døren. Døren til forsvinnelsen, døren til paradiset, døren til himmelen eller døren til helvete. Jeg tenker det første. Jeg tror at når man dør så forsvinner man. Poff, så er vi borte… Eller kommer man til himmelen eller får et nytt liv, en gjenfødelse. Kanskje jeg har levd før, bare i en annen form. Døren kan oppfattes som mye forskjellig, alt etter kjønn, type menneske, etniskbakgrunn og miljø.

Hva er grunnen til at noen ikke ønsker å leve. Hvorfor skal livet være så urettferdig, hvorfor skal noen sitte med all lykken og godene. Men er det egentlig slik, at de som er lykkelige, er de som har masse penger. Jeg mener at lykke kommer av noen man opplever. Altså, mange blir lykkelige av penger men jeg tror at det er mennesker med mindre penger som har det bedre en noen mennesker med masse penger. Jeg tror ikke livets lykke kan kjøpes for penger men at lykken kommer av at man har både oppturer og nedturer.- For hvis vi ikke hadde hatt nedturer hadde vel ikke oppturene vært like spesielle. Jeg tror vi må lide litt for å ha det godt.

Livet er som er som skogen. Du går og går, og du vet aldri hvor du ender hen, og livet er fullt av muligheter og du finner alltid noe som kan få deg til å overleve hverdagen, det finnes alltid en løsning. Stien er ujevn og går opp og ned, det gjør livet også. Vi skal opprettholde verden slik at ikke verden blir for mye i ubalanse, at ikke stiene forsvinner, at ikke løsningene i livet forsvinner. Menneskene er som barnevakter for jorda, vi må passe på den, ta vare på den.

Vi kommer inn en dør som ett menneske og ut av en dør som et annet.

Når vi komme inn er vi i ny og klar stand, når vi kommer ut er vi på en måte brukt opp. Vi har forandret oss gjennom livet og vi har gjort en forskjell på de som levde rundt oss. Vi blir født og lever for å gjøre en forskjell. Vi skal gjøre noe i livet, det er meningen at vi skal bli noe og få noe ut av det, vi skal leve slik vi ønsker det. Det kan hende alt kanskje var bestemt på forhånd, hvordan du skulle være og hva du ble og hvordan du oppfatter ting. Men hvorfor akkurat deg?

Jeg er lykkelig, men jeg er ikke rik og ikke fattig, men jeg greier å oppleve å skaffe lykke uten å kjøpe det med penger. Jeg kan gjøre noe, være med personer som gjør at jeg blir lykkelig og glad, for jeg er ett av dem, ett av de menneskene som liker livet mitt akkurat sånn det er fordi jeg har lært meg å leve det slik det er og lært at de personene jeg er glad i gjør meg lykkelig. Jeg prøver å ta vare på verden, jeg sorterer og kaster søppel og sløser ikke med vann og strøm, ødelegger ikke naturen og prøver alltid å være grei mot alle, og unngår ubehagelige opplevelser.

Har livet noen mening? Jeg vet ikke, men jeg prøver å få det til å bli meningsfullt ved å prøve å gjøre noe ut av det.