”Du ender opp i helvete du”. Hvor mange ganger jeg har fått den slengt i ansiktet er usikkert, men det har blitt en del opp gjennom årene. Dette fordi jeg velger å ikke tro på en Gud, en Gud som aldri har vist tegn til eksistens. Det skulle gjerne vært en Gud. Jeg kunne virkelig trengt en å sette høyere enn meg selv men så mye som jeg ønsker meg en Gud å tro på, så vil jeg aldri gjøre det.

Religion er meg ganske ukjent. Jeg er døpt men har aldri trodd på Gud, jeg får det ikke til. Universets oppstandelse har alltid fasinert meg men der barn over hele verden blir fortalt solskinnshistorier om hvordan jorda ble til på 7 dager fikk jeg en bok om universet. Boken lærte meg noe viktig, at man ikke visste alt om alt. Man måtte være ydmyk og åpen for nye teorier og sist men ikke minst å være nysgjerrig. Alle barn er nysgjerrige, det ligger ikke bare i barns, men i menneskets natur å være nysgjerrig. Vi er jo tross alt homo sapiens, det tenkende mennesket. På grunn av denne nysgjerrigheten stiller barn mange spørsmål, men det er også slik dem får svar. Å svare noen er relativt ufarlig, man blir stilt spørsmål hver dag og man svarer på disse spørsmålene men barn er enkle sjeler, de er mottagelige for all den informasjon de kan få. Derfor er det viktig å tenke seg om før man svarer dem, kanskje ikke svare dem i det hele tatt. Hva om man presenterte informasjonen slik at de kunne svart sine egne spørsmål? ”Hvordan oppstod jorda?” Gi dem en Bibel og en bok om universet, la dem tenke selv, la dem finne sin egen tro. Om det er viten eller religion kan være det samme, bare dem velger det selv uten innflytelse uten ifra.

Det er foreløpig ingen fasit på hva som er rett eller galt angående hvordan vi ble til. Man kan ikke motbevise at jorda ble til på 7 dager og man kan ikke si sikkert at universet ble til ved et ”Big Bang” 13,7 milliarder år siden. Det som er interessant er at vitenskapsmenn jobber for å finne fasit svaret mens de troende jobber for å benekte all fakta som kan skade Guds rykte. Det å benekte noe kan være naivt. Slik som troende benekter fakta, benekter vitenskapsmenn Gud og skapelseshistorien. Er dette rettferdig? Noen vil si det, andre vil ikke. Det som er sikkert er at byrden ligger hos dem som tror på gud for å si hvorfor dem gjør det, det finnes utallige Guder man kan tro på. Man har Zeus, Thor, Apollo, alle guder som har blitt trodd på av mennesker i løpet av de siste tusener av år. Det eneste som skiller en som tror på den kristne Gud og Zeus er tidsrommet personen lever i. Det samme gjelder hvor en er født, hadde jeg blitt født i Afghanistan hadde jeg vært muslim, hadde jeg blitt født i Brasil ville jeg trolig vært Katolikk.

Religion har eksistert i tusener av år i alle slags varianter. De siste to tusen årene har dreid seg for det meste om Kristendommen og denne religionen har blitt anerkjent til den dag i dag. Den kristne tro er bygget på moral og det å være god mot sine nærmeste. Man skal tilgi, være snille og ikke kjempe ondt med ondt. Dette er flotte moraler og regler alle bør følge men det å praktisere dem er noe mennesker sliter med, religiøse spesielt. Jeg er ikke en talsperson for ateister men jeg er ganske sikker på at de fleste ikke forteller at andre skal brenne i helvete eller bli straffet på en eller annen måte. Du kan være den snilleste mannen på jord men om du ikke tror på Gud slik kristne eller andre religiøse så ender du opp i helvete. Denne tankegangen er utbredt i Kristendommen, hvem tørr å ta sjansen på å brenne i helvete? Det er best å bare tro på Gud for å være på den sikre siden. Det er en tilfredsstillende tanke å ”vite” at man ender opp i himmelen. Tilfredsstillende er også det å sitte med en bok fremfor seg med fasiten til alt, uvitende om at det trolig er fasiten til ingenting, så villedet kan man bli.

At man på 2013 år har ikke har utviklet oss mer enn at man tar en eldgammel bok bokstavelig selv om faktabøkene omringer den i bokhyllen er noe å undre over. Logikk og fornuft er ikke like anerkjent i dag som religion og derfor vil forholdet mellom viten og tro fortsette å være anspent til den dagen religionen innser at fornuften ligger i all informasjon mennesker har klart å finne ut av de siste 200.000 årene, eller den dagen Gud viser seg og straffer alle ikketroende mennesker på jorden. Begge dager, svært usannsynlige.