Vold og mobbing florerer. Trusler, knivstikking og ran er ikke nytt lenger. Store overskrifter preger avisene hver dag, og avisene konkurrerer om mest mulig volsstoff.

Handlingene som i det siste har vist seg for offentlig fokus, definerer at disse problemene er en stor utfordring og må bli sett på en allsidig måte. Dette har dels sammenheng med skolen. Den er med på å spille en helt grunnleggende rolle i arbeidet med oppførselen for nye generasjoner. Alvorlige hendelser for mange det siste året har gjort at flere har ønsket å styrke det forebyggende arbeidet og påvirkningen av holdninger til vold.

Offentlige hendelser som knivstikking og bandeoverfall det siste året har fått en enorm oppmerksomhet. Men hvem er det som utfører disse voldshandlingene? Barn helt ned til 7 års alderen er med på å formidle vold. Ofte er det utlendingene som blir beskyldt for det økende problemet i Norge. Men jeg mener like mange norske som utenlandske er involvert i kriminaliteten og det er ingen forskjell på innvandrere og nordmenn i gjenger. Selv om norske ungdommer er like ille som innvandrerne, tror alle at innvandrerne er verst. En innvandrer som gjør noe galt, blir mer synlig. Media fokuserer mer på innvandrere enn på nordmenn som slår eller raner hverandre.

Hva er grunnen til at de har kommet med i dette miljøet? En stor andel utlendinger kommer fra fattige land i den tredje verden, med en annen kultur og språklig forankring. Mange av foreldrene deres og de selv har opplevd politisk forfølgelse, krig og katastrofer. Naturlig nok er toleransen for vold forskjellig innenfor familien som ledd i barneoppdragelsen og som konfliktløser blant barna. Ungdommene får lite frihet hjemme og tar igjen ved å være lovløse på gata. Det er for få aktiviteter som passer for disse ungdommene. Når kameratene begynner å vanke i sentrum følger de andre etter. Flere av barna og ungdommene som har en utenlandsk bakgrunn har en tilknytning til hjemlandet som gjør at de har en sterk nasjonalfølelse inni seg. Dette gjør at det derfor blir dannet forskjellige gjenger med ungdommer fra samme land med like tolkninger av ting og felles meninger. Tidligere var mange av ungdomsgjengene i Oslo sentrum sammensatt etter etnisk bakgrunn. Pakistanerne holdt for seg selv. Afrikanerne hadde sin egen gruppe. Nå er det forandret. De fleste gjenger har medlemmer med bakgrunn fra hele verden, og det dreier seg mye mer om å bygge opp et slags broderskap enn å markere seg som minoritet. Hos nordmenn flest ligger hovedsakelig problemet hjemme. Ofte er foreldrene skilt. Alkohol problemet er heller ingen ukjent sak blant nordmenn. Alt dette fører til omsorgssvikt ovenfor barna. Disse og flere andre punkter er med på å skape indre strid hos flere tennåringer som fører til at de ønsker å søke utflukt til steder hvor de kan føle seg hjemme. Dette er ofte på gata sammen med andre jevnaldrende med samme grunnleggende problem. Felles for alle ungdom som er med i dette miljøet er at foreldrene ikke passer godt nok på tennåringene.

De er unge. De sparker fotball og smeller kinaputter som alle andre. Etterpå trekker de kniv og raner en tilfeldig forbipasserende barn. De har lyst på ting, og derfor raner de og det er deres argument uten å unnskylde seg. Men alt handler om et ord respekt. Respekt gir status. Dette får du ved å vise at du tør å bruke vold når det kreves av deg. Eller ved å rane. Det synes som de for lengst har overtrådt grensene som det voksne samfunnet har satt for hva som er lovlig. I stedet har de sine egne etiske regler. Språket snakkes ved hjelp av muskler og trusler.