Det var en gang en dame som bodde helt alene langt inne i den mørke skogen, hun var veldig ensom og var litt sky overfor andre mennesker. En sen kveld kom det en mann til huset der damen bodde. Han banket på, og lurte på om han kunne få hus for natten. Han fikk ligge på sofaen i stua. Neste morgen takket han for seg, og gikk videre. Det samme skjedde år etter år.

Men ett år da han kom ble det forferdelig uvær, og mannen kom seg ikke videre. Han ble værfast og måtte bli i huset i skogen i flere uker, før han endelig kom seg videre. Damen syntes det var veldig koselig og få selskap, så hun var bare gla til. Hun begynte og bli glad i mannen, og bestemte seg for at neste gang mannen kom ville hun fri til han. Da mannen kom neste år fridde hun til han. Mannen sa ja og de giftet seg.

De bygde seg ett stort hus og drev med gårdsbruk, men det gikk ikke så bra for dem. De begynte å krangle og ble uvenner. Kona ble så sint at hun brente låven og solgte dyrene, dette kunne ikke mannen akseptere. Dette førte til ondskap mellom dem, som de ikke klarte å bli kvitt, selv hvor mye de prøvde. Derfor klarte de ikke å leve i samme hus lengere. Da bestemte de seg for at dama kunne gå ut når det var sol, og mannen når det regnet.

Årene gikk sakte for dem begge. Mannen dro ut i verden for å finne seg jobb. Han fant seg jobb på en fiske båt og tjente mye penger. Årene gikk og mannen lengtet hjem til kona. Og kona lengtet til mannen, men siden det var en ondskap mellom dem ble han værende.

Mannen sluttet på båten etter noen år, og dro tilbake for å se hvordan kona hadde det. Det fortsatte slik det hadde gjort før han dro vekk. En dag det var fryktelig uvær ute, og mannen var ute kom det en dame forbi.
”Hvem er du”?, spurte mannen.
”Jeg er en god fe”, svarte dama.
”Hvorfor er du ute i slikt vær?”, spurte feen Så fortalte mannen historien til feen.
Feen sa ”Hvis du lover og ikke krangle å være uvenn med kona skal jeg fjerne ondskapen.” Neste dag var de venner og levde lykkelig. De var rundt 60 år og de begynte å bli gammel. Mannen skulle lage middag en gang da damen satt på trappen. Hun satt å så på han, og hun så at han ikke gjorde som henne. Hun sprang inn på kjøkkenet og begynte å kjefte på han.

De ble uvenner igjen, og ondskapen var kommet tilbake. En dag mannen var ute kom den gode feen tilbake. Da sa feen: ”Du gjorde ikke slik du lovte”! Mannen forklarte at det var kjerringa som hadde kranglet. Mannen spurte om ikke hun kunne ta vekk ondskapen fra dem, fordi han lengtet etter kona, men feen sa nei. ”Jeg ga dere en sjanse”, sa feen. Mannen maste så at feen ble veldig sur. ”En sjanse til, men bare en”, sa den gode fe. Men hvis du bryter dette denne gangen kommer du til å miste din kone. Neste dag var de venner og lykkelig. En dag mannen skulle vaske klær, så kona at han ikke gjorde slik som hun brukte å gjøre når hun vasket klær, og hun ble sur på mannen. De fortsatte som før, å være uvenner.

En dag mannen var ute og slo gresset kom den gode feen igjen. Feen spurte om de hadde det bra. Mannen fortalte at de var blitt uvenner.
”Jeg ga dere en siste sjanse og kun den. Uansett kommer du til å miste kona snart”, sa feen. Og slik gikk det til; Feen gjorde kona ung, og da ville hun ikke ha den gamle mannen lengere. Hun fant seg en ung mann og fikk tre barn og levde lykkelig alle sine dager…. Den gamle mannen levde ensom og forlatt resten av sine dager. Snipp, snapp, snute og nå er eventyret ute…