Det var en gang en liten gutt som het Alexander som bodde sammen med moren sin i et lite hus i skogen.

Faren hans hadde forsvunnet i skogen for 5 år siden. Alexander er bare 7 år, men han vil gjerne møte faren sin. Selv om Alexander aldri hadde sett faren sin ville han absolutt møte ham.

Han hadde vært i skogen mange ganger for å lete etter han, men aldri lenger enn at han kunne se det lille huse sitt. Alexander var helt desperat etter å finne faren sin. Moren hans prøvde å få han på andre tanker, men de nyttet ikke. Alexander nektet å tro at faren hans var borte for altid.

Alexander hadde spurt moren sin om han fikk lov til å lete etter faren sin. Etter å ha spurt moren sin så mange ganger at hun ikke orket mer fikk han lov. Neste dag skulle han ut å lete, moren hadde pakket ned noen klær og litt mat til ham.

Så setter Alexander ut på reise i skogen for å lete etter faren sin. Alexander hadde lett i flere timer uten å ha funnet noe bortsett fra en krone eller to. Når han hadde lett en stund til møtte han en alv som var like stor som støvlene hans. Alven hadde bodd i skogen i mange år. Alexander spurte alven om han ville være med å lete etter faren hans. Alven ville gjerne være med på reisen.

Da de to hadde gott i tre dager møtte de et lite troll som var helt alene. Alexander spurte trollet om også det ville være med. Trollet ville gjerne være med sammen med de andre. Nå har Alexander to venner som hjelper han med å finne faren sin. Alexander og de to andre hadde ikke funnet noe på 7 dager. Alle tre var temmelig slitene. De gikk et par minutter før de møtte en liten dverg som så veldig sulten og sliten ut. Alexander spurte om han ville ha litt mat. Dvergen svarte selvsagt ja.

Dvergen sa hvis de fant 7 forskjellige urter skulle han hjelpe dem med å finne Alexander sin far. Alexander, trollet og alven begynte å lete med en gang. Når de hadde alle urtene begynte dvergen å si noen rare ord. Plutselig ble det helt tåkete, når tåka var borte sto det en hest med vogn foran dem. Dvergen sa hvis dere ringer i bjella på vogna kommer dere dit dere vil på 3 minutter. Alexander spurte dvergen om han ville være med på reisen. Dvergen ville gjerne være med.

De fire steg opp i vogna og reiste av gåre. Nå har de en hest som de kan sitte på med, vil det nok bli lettere å finne faren til Alexander. De fire vennene har opplevd mye mens de har reist. Nå er de på vei mot nabolandet Natropolis. Det er der de har hatt så mange konger det sa dvergen.

Da drar vi da, sa alven, det tar bare 3 minutter det.

Ja, da drar vi, sa trollet.

Når de hadde kommet til Natropolis kunne de vel samtidig besøke konge gården rett på andre siden av fjellene i sør. De drar over fjellene som ingen ting. Da de hadde kommet til konge gården var kongen ute å gikk en tur. Når kongen kom tilbake sa en av vaktene til han at de var 4 stykk som kom med en flygende hest. Kongen var forundret over mirakelet. Han måtte se de som hadde kommet. Når kongen møtte Alexander og de 3 andre begynte han å lure.

Kongen sa til Alexander at du ligner på sønnen min. Jeg har ikke sett han på 5 år, sa kongen. Jeg skulle ut å hugge ved en kveld så gikk jeg meg bort og ente opp her i Natropolis, sa kongen. Bodde du sammen med en dame som bodde i et lite hus i skogen, spurte Alexander. Ja, sammen med en vidunderlig kvinne sa kongen. Kan du være sønnen min, spurte kongen.

Kanskje det sa Alexander, du kan vel være med hjem til meg og møte moren min.

Ja, gjerne, sa Kongen.

Kongen, Alexander, Dvergen, Trollet og Alven satte seg i vogna og kjørte hjem til Alexander. Da de kom hjem var moren overlykkelig for å få tilbake gutten sin. Alexander presenterte kongen for moren sin. Moren bøyde seg for han.

Kongen sa min elskede.

Er det deg min kjære spurte moren.

Ja, det er meg sa kongen.

Snipp, Snapp, Snute Så Var Eventyret Ute.

Så Levde De Sammen I Alle Sine Dager.