Det var en gang en rik økonom. Som hadde tre sønner, Per, Pål og Espen Askeladd. De bodde i en flott syvmannsbolig. De var en lykkelig familie helt til de en forferdelig dag ble ranet av hele tolv forbrytere. Forbryterne tok alt de eide og mer enn så, men det verste var at guttene hadde glemt å låse døra, så de fikk ikke noe på forsikringa heller.

 

Etter noen måneder med vann og brød fra naboen og klær fra frelsesarméen, fikk politiet ett tips om at de tolv forbryterne holdt til oppe på fjellet. Selvfølgelig hadde ikke politiet ressurser nok til å dra opp dit selv, så de droppet saken. Faren til de tre brødrene bestemte da at de skulle hente pengene selv. Om den første ikke var tilbake etter tre dager og tre netter, skulle neste få prøve seg. Espen Askeladd hadde fortalt de to brødrene sine at for å komme opp til forbryterne, måtte de forbi et digert troll, og forbi trollet kom man bare hvis man hadde noe magisk.

 

Først ut var Per. Han tok bilen opp østafor sol og vestafor måne. Da han kom fram, ble han så fortvila, for han hadde jo helt glemt å ta med noe magisk til trollet. I sekken hadde han tre epler som han skulle bruke som nistepakke.

”Men disse tre eplene kan jeg jo ha med til trollet. Jeg kan jo bare si at de er magiske. Da kommer jeg nok forbi”.

 

Etter langt om lenge og lengre enn langt så nådde han trollet. Da han kom fram til porten, ga han trollet de tre eplene og sa at de var magiske. Trollet så bare dumt på han, og deretter løftet han Per opp foran seg og brølte:

”Du kan ikke komme her og si at disse eplene er magiske! Det er jo samme type epler som var på det treet jeg spiste til frokost! Og jeg merket ikke noe magisk i det hele tatt.” Så heiv han Per opp i et tre, slik at han ble hengende opp ned. Et øyeblikk etter så lå han i dype drømmer, så dype at han ikke kom til å våkne på hundre år, om ikke en prinsesse kom og kysset han våken igjen.

 

Etter tre dager og tre netter var det Pål sin tur til å prøve seg. Han ville være miljøvennlig så han satset på kollektivtrafikken. Han gikk ned til togstasjonen og ventet. Der ventet han i hele 8 dager og 8 netter, for toget var forsinka, som normalt.

 

Da det hadde gått tre dager og tre netter og verken Per eller Pål hadde kommet hjem, var det Espen Askeladd som var nestemann ut. Han var så smart at han gikk ned til busstasjonen i stedet for å vente på et tog som sikkert ikke kom. Da Askeladden var kommet på bussen fikk han øye på tre vakre prinsesser.

”Hvor kan slike pene prinsesser som dere ta veien, da?” spurte Askeladden.

”Vi skulle egentlig på en fjelltur i Sunnmørsalpene”, sa den ene prinsessen.

”Men det var før vi møtte deg”, sa den andre prinsessen.

”Fjelltur i alpene, det høres da ut som en god ide”, sa Askeladden lurt.

”Dit du skal, skal også vi”, sa den tredje prinsessen.

 

Han bare blunket med det ene øyet, slik at prinsessene begynte å fnise. Da de etter hvert kom fram til der grusveien oppover fjellet begynte, møtte de det store stygge trollet.

”God dag, du store troll”, sa Askeladden muntert.

”God dag”, brommet trollet.

”Har du møtt brødrene mine i det siste?” spurte Askeladden.

”Ja, den ene av dem, men han kaset jeg østafor sol og vestafor måne”, sa trollet stolt.

”Takk for den, og ha en fortsatt god dag” sa Askeladden.

”Fortsatt god dag til deg også”, sa trollet.

 

Og så gikk de videre. Askeladden hadde nemlig fortalt skrøner til brødrene sine da han hadde sagt at de skulle gi trollet noe magisk. Han gjorde det fordi han ville ta skurkene på sin egen utspekulerte måte.

 

Askeladden og de tre prinsessene gikk fredelig gjennom porten. Da de hadde gått en stund, begynte Askeladden å dra opp et par digre sko fra ryggsekken sin. Det var noen syvmilssko. Prinsessene ble bedt om å vente nært en lyktestolpe til han kom tilbake. 

 

Askeladden tok bare ett eneste steg med syvmilsskoene sine før han var ved hytta. Der stod alle de tolv tyvene med hvert sitt balltre klare for å slå til, men Askeladden tok frem lekepistolen sin. Tyvene ble så skremt at de heiv på seg noen skjorter og forvandlet seg til 12 svaner og fløy av gårde. Askeladden spaserte inn i hytta og tok tak i posen der pengene lå, men posen var uvanlig tung, så han tok en kikk nedi. Der lå det 12 svære gullklumper med små diamanter festet til.

”Jeg er rik!”, ropte Askeladden.

Han tok et syvmilssteg ned igjen til prinsessene, som ble overlykkelige da de fikk høre at Askeladden var blitt styrtrik.

 

Først måtte de redde brødrene til Askeladden. Askeladden tok med seg prinsessene til der Per lå og sov. Da de kom frem, kysset den første prinsessen Per midt på truten. Da Per våknet, ble han så forelska i prinsessene at han fridde på stedet. Nå var han både blitt millionær og forlovet.

 

På togstasjonen støtte de på Pål, som fortsatt sto og ventet på toget. Det gikk med Pål som med Per, ved første øyekast fridde han til den andre prinsessa. Og et ja ble det.

 

Kjærligheten blomstret da de kom hjem til faren. De fortalte at de hadde forlovet seg med prinsessene, og at de hadde funnet både gull og edelstener. Faren ble så glad at han inviterte hele kongefamilien hjem til seg på festmiddag. Og så feiret de tredobbelt bryllup, ja for Espen Askeladd giftet seg jo også, og det med den peneste av alle prinsessene. Espen ble kronet til ny konge, og da fikk han ikke bare halve kongeriket som i de gamle folkeeventyra, nei han fikk hele kongeriket og mer enn det, til og med. De andre to parene kjøpte seg luksusvillaer i Holmenkollen og levde lykkelig alle sine dager!