Det var engang en uteligger. Denne uteliggeren bodde på gata i en stor, stor by. Men, han var preget av en ting, han hadde ingen venner.

 

Atle går med forferdelige 70-talls klær og siste dusjen hans var i det forrige århundret. Han er høy og sterk, og veldig snill. Hver dag går han sin faste rute med hunden sin Rexis som er en schaefer. Rexis er 9 år gammel, Atle fant Rexis under en container i det verste strøket i byen. Hver måned bytter de rute, denne måneden gikk de slik: Først ned mot torget, videre forbi bryggen, deretter en tur innom helsesentralen for uteliggere. Han går alltid alene med Rexis, ingen av de andre uteliggerne likte han på grunn av den rare måten han snakket på, de fleste var også ganske redd for hunden hans. Atle hadde en lys og spinkel stemme, dette hørtes veldig dumt ut mot den store kroppen hans, så han snakket ikke så mye. Det rare var at Atle fikk nokså mye penger av de vanlige folkene når han tigget penger av dem. Folk smilte og lo av han, men puttet penger i hatten hans.

 

En dag på turen sin møtte han en mann som så ut som et spørsmålstegn, Atle gikk bort til denne rare mannen og spurte hva han trengte hjelp med ”HAHAHAHA, Har du hørt stemmen din?” sa denne mannen på en frekk måte. Atle bare gikk videre. Den neste dagen når Atle gikk denne ruten stod den samme mannen på samme sted og så på et stort kart. Atle spurte igjen hva han trengte hjelp med og mannen svarte ”Hah! Nå har jeg stemmen din på tape! Denne skal jeg legge ut på DegTube.no” samtidig som han viste et videokamera. Atle ble lei seg og gikk videre. Den tredje dagen tok Atle en omvei rundt denne gaten som den rare fyren sto på. Men noen kvartaler lengre bort møtte han denne rare mannen igjen. Mannen sa ”Kunne jeg fått litt hjelp?” ”Ikke tale om!” Svarte Atle med en hissig stemme. ”Vent!” Atle snudde seg rundt. Den rare mannen introduserte seg: ”Jens, Jens heter jeg” han stoppet litt ”Jeg har ingen venner, jeg bor helt alene. Vil du være min venn?” Atle tenkte på muligheten men svarte ”Hvorfor skulle jeg bli din venn etter alt du gjorde mot meg?”  ”Fordi, jeg tror du ikke har noen venner, akkurat som meg?” Svarte Jens. ”Hvis jeg ikke kan få bedre venner enn deg kan det likeså godt være det samme!” svarte Atle på en uhøflig måte. Rexis knurret mot Jens, og så gikk de sin vei.

 

Noen dager etterpå var det en ny måned. Da var det jo selvfølgelig en ny rute: Denne ruten bestod nesten bare av bryggen, altså der hvor alle keegene og sossene holder til. Han begynte ruten tidlig en mandag morgen. Etter å ha sittet å sett utover sjøen i noen timer begynte klokken å nærme seg 15. Han merket det godt. Da kom alle de ekle keegene dit for å vise frem sine Gucci, Prada og Dolce Gabbana underbukser. Atle måtte nesten spy, han syntes de var så pappa-gutter at han ikke hadde ord for hvordan han følte seg! Rexis løp fort avgårde, hun gjemte seg bak et tre sånn at hun slapp synet av de keegene.

 

Etter å ha sittet å stirret på keegene en lang stund, merket de det. De samlet seg som en gjeng å gikk mot Atle. Atle trodde han skulle bli tatt ut på byen å få en ”Extreme Makover” men nei, det var ikke det som skjedde. De tok å løftet han opp, kastet han ut på sjøen. Rexis løp knurrende bort til keegene, men de fikk bare sin personlige limousin sjåfør til å starte opp motoren på limousinen! De kasta seg inn i den å kjørte fort avgårde, mens de lo høyt. Atle kom klatrende opp en stige, iskald og våt. Rexis løp mot en søppelkasse og fant noen gamle aviser som håndkle. Atle ga litt kos til Rexis mens han sa ”Vel, det er ikke alltid så kjekt at ingen liker meg” i et trist tonefall. Han tenkte plutselig på Jens som ville være venn med han. Atle prøvde å glemme tankene med engang, han kunne jo ikke tilgi Jens etter det han gjorde mot han.

 

Neste dag sitter Atle igjen på bryggen. To limousiner kommer kjørende, og ut strømmer en gjeng keeger fra to forskjellige vestkantskoler. Atle gjemte seg raskt bak en søppelkasse hvor han til sin store glede også fant rester av et kylling lår som han begynte å gnage på. Mens han satt og spiste, hørte han at keegene begynte å krangle. Diskusjonen dreide seg om hvilken skolerevy som hadde DET beste lyd utstyret, og hadde de dyreste kostymene og de peneste jentene. Atle begynte å fnise, for han synes diskusjonen var så tåpelig. ”Revyer skal jo være morsomme og ikke dyre å lage!” sa han plutselig høyt. Alle keegene snudde seg mot søppelkassen og fikk øye på Atle, dessverre. Da ble de alle sammen gode venner og stormet mot Atle i flokk mens de ropte ”BAD DEN UTELIGGEREN!” ”BAD DEN UTELIGGEREN!” Atle forsøkte forgjeves å komme unna, men keegene var for raske, og atter engang havnet Atle i sjøen. Rexis hoppet etter, og keegene kjørte lattermilde avgårde. Atle hørte at en sa ”Hørte dere DEN teite stemmen eller?” Alle lo høyt.

 

Atle kavet seg mot stigen mens han hostet og harket, der møtte han en utstrakt hånd. Atle så opp og ble møtt av av et kjent fjes, det var Jens! Han tok imot hånden og ble dratt opp. De satte seg på bryggekanten, og Atle fikk låne jakken til Jens. Rexis løp rundt og ristet av seg vannet på Atle og Jens, begge lo. Jens sa at han hadde hørt diskusjonen han også ”Helt patetisk! Ikke sant?” sa Atle ”Jo, jeg vedder på at vi kunne laget en både billig og morsom revy” svarte Jens.  Atle og Jens fortsatte å snakke om revyer mens de gikk oppover i byen. Jens fortalte at han egentlig var en skuespiller, men at han ikke fikk noen roller, fordi teateret sa han hadde vært så frekk mot de andre skuespillerne. ”Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt?” Sa Jens i et trist tonefall. ”Det gjør jeg!” Svarte Atle, og tenkte med gru tilbake på sine første møter med Jens. ”Det er ikke alltid lurt å si direkte det du tenker, hvis det ikke er noe pent, det egner seg vel best i skuespill og revyer. ”Det gjør stemmen din også!” Svarte Jens kjapt. ”WoOps? Var det slikt jeg ikke skulle si?” sa Jens tenksomt. ”Ja, kanskje vi egner oss best i revyer begge to” fniste Atle. ”Skal vi lage vår egen revy?” svarte Jens. Jens ble med Atle til helsestasjonen for uteliggere som også hadde en cafe. De ble sittende å le og prate om denne revyen. Flere overhørte samtalen deres og ble interessert i hva de snakket om. Til slutt måtte de sette flere bord sammen for å få plass til alle. Alle hadde ideer til sketsjer.

 

I ukene som fulgte møttes Atle og Jens stadig vekk på cafeen sammen med de andre revy interesserte uteliggerne, og til slutt hadde de satt sammen en hel revy. Atle skulle ha flere roller i denne revyen, og alle lo hver gang han snakket. Til slutt var han ikke flau over stemmen sin mer.

 

Atle og Rexis våknet opp med et stort og bredt smil dagen før premièren. ”Jeg har fått mitt største ønske oppfylt” tenkte Atle. ”Denne revyen har gitt meg og deg mange venner, ikke sant Rexis?” Rexis logret og slikket han i fjeset. Venner er jo viktigere enn penger!

 

 

1. Keeg

Norwegian word for a "posh" guy who plays on it, with showing it on purpose.

Translated to English:
Oh, check out the keegstahs over there, flashing their cabriolet.

The word keeg /kig/ is an English word, but is used in most languages in it's original form.

 

Basically, keeg is the opposite of geek. Geek, meaning a person who is more than capable of handling a modern computer, is sometimes used in a negative meaning, giving the humiliated a not-positive response. That response is often given by persons who don't understand that the computer is tomorrow's basic.

 

However, keeg can be used for more than meaning "not geek". It can in fact be used for almost everything. That's because people can agree with each other what the word geek actually means. Some asserts it means a person with no friends but his PC. Other claims the geeks are our society's most-wanted for modern jobs, and therefore fabulous people.

"Yesterday I solved the problem with my computer. It was an L99 stationed in the main C, but my teacher couldn't figure it out by himself. He is such a keeg!"

"I hate geeks! They're such nerds! To be a keeg, like me, is the best."