Det var en gang tre brødre som hadde så fryktelig lyst til å bli rike. En dag satt de i det fattigslige huset sitt til bare 2 millioner og vred og vrengte hjernene sine i håp om å komme på noe de kunne bli rike av i en fei.

Da var det at den eldste av brødrene som het Per, fikk en ide. ”Vi kan starte et boyband og bli popstjerner,” sa Per. ”De har jeg hørt skal bli veldig rike, og så får de drag på så mange jenter,” sa Per, som var kjent for å være litt av en jentefut. ”Ja det hadde vel ikke vært så dumt det,” mente den yngste broren som het Espen, ”men er det noen av dere som kan synge da?” Nei måtte de to andre innrømme, synge kunne de ikke.

Tungsinnet kom sigende innover dem igjen, helt til Pål, den mellomste broren, sa; ”Jeg tror jeg har det, kan vi ikke bli profesjonelle fotballspillere, de tjener veldig mange penger, har jeg hørt.” ”Nja,” sa Espen, ”er det noen av dere som er noe særlig gode med ball da?”  Nei, måtte brødrene innrømme, egentlig likte de ikke å bli svette engang.

De funderte enda en stund. Så var det at en tanke slo ned i hodet på Espen; ”Vi kan starte et pyramideselskap! Det skal være lønnsomme greier, har jeg hørt. Vi må bare gjøre det slik at vi får andre til å arbeide for oss, og så er det vi som tjener pengene”, sa Espen. Ja, det mente brødrene var en god ide.

Etter at Espen hadde tenkt så han nesten ble svett, men bare nesten altså, så kom han på at han hadde tre gode kompiser, han kunne spørre om å arbeide for seg. Disse tre gode og grådige hjelperne kunne hyre inn tre av sine kompiser igjen, som skulle selge luftslottsaksjer til folk. Slik kunne selskapet vokse. Og alle som ble med, skulle betale for å få lov til å kjøpe aksjer. Slik ville folk skjønne hvor heldige de var som fikk lov til å ta del i herligheten, og de selv ville bli fortere rike, mente Espen.

Så satte de i gang, og det stod lange køer av folk som ville kjøpe aksjer i luftslottet deres.

Slottet vokste og vokste, og brødrene ble rikere og rikere.

De fikk bygget hvert sitt luksushus, kjøpte seg stilige sportsbiler, dro på luksusferier, festet og turet, og levde i sus og dus.

En dag da brødrene var på vei til Gardermoen i de fine bilene sine for å dra til Dubai for å hvile seg og gjøre seg fete, dukket plutselig det store trollet som heter Økokrim opp.

”Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet til den eldste broren.

”Nei, ikke ta meg, det var ikke jeg som kom på dette, jeg ble også lurt,” sa Per.

”Ja så får du bare gå da,” sa trollet.

Så ble den mellomste broren stoppet. ”Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.

”Nei, nei, ikke ta meg,” sa Pål. ”Det er ikke jeg som har gjort noe galt, ta heller broren min du, det har han som står bak alt dette.” ”Jeg er også blitt lurt,” sa Pål.

”Ja, ja, så får du bare gå da,” sa trollet.

Så begynte trollet å se seg om etter den yngste broren, som het Espen, og som var den største skurken i følge de andre. Men Espen han hadde kjørt en annen vei med den snertne ferrarrien sin, og satt allerede ved bassenget i luksusvillaen sin i Spania.

Og snipp, snapp snute, så var dette eventyret ute.