Det var en gang en liten mus som het Petit. Petit betyr egentlig liten på fransk, men de brukte å kalle ham for ”Småen”. Petit bodde sør i Frankrike med sin mor, far og lillesøsteren Denise. Petit var en veldig snill og søt liten mus som likte å leke med vennene sine. Han hadde en bestevenn som het Pierre. Pierre var en lite populær mus som var veldig redd og engstelig. Han hadde blå øyne og en liten hvit flekk ytterst på haletuppen. Derfor ble han kalt for ”Flekken”.

En dag da de var ute på tur i Eventyrskogen hørte de noen skrike inni buskene. Det var en alv som hadde gått seg vill. Alven fortalte at han bodde i Trollstammen som lå i Trylleskogen, og at han var ute og samlet trylleblomster til en trollmann han kjente. Trollmannen het Olgarus, han var en av de mektigste trollmennene i hele Frankrike. Olgarus trengte en plante som ble kalt Osiris planten for han hadde fått en dødelig sykdom, og hvis han ikke fikk planten innen neste dag ville han dø. Pierre og Petit bestemte seg for å hjelpe alven med å finne planten og å finne veien hjem. De lette i mange timer, og til slutt fant de en Osiris plante. Alven visste at Trylleskogen var mot nordvest, men han visste ikke hvilken retning han skulle gå fordi han hadde mistet kompasset sitt. Petit foreslo at de skulle bare velge en retning de trodde var rett. Pierre og alven var helt enige. Til slutt bestemte de seg for å gå mot den største busken de så. Uheldigvis var det den skumleste delen av skogen. Det var begynt å bli mørkt, men de måtte skyndte seg for de måtte redde trollmannens liv. Etter å ha gått noen timer var det blitt helt mørkt og enda mer skremmende. Plutselig hørte de noen skumle lyder i buskene. Med ett hoppet det fram en stor villkatt og det ble en vill jakt forbi trær og stubber, vann og steiner. Katten så ut til å ha overtaket, men Petit tok opp en stokk i en fei og slo katten så den besvimte. Så fortsatte de videre på sin lille reise. Etter å ha gått en liten stund til kom de til et stort fjell. De måtte klatre over hele fjellet fordi de hadde ikke tid nok til å gå rundt det. De så ikke hvor det endte engang. Petit hadde klatret i et fjell før så han viste dem hvordan det skulle gjøres. Etter en times tid nådde de toppen. Da var det bare den lange turen ned igjen.

Pierre sa at han hadde hørt om et troll på størrelse av et menneske som skulle bo på fjellene ved Eventyrskogen. Petit sa at han ikke var redd, men innerst inne var han det.

Da de nesten var helt nede hørte de noen tunge skritt komme bak De begynte å springe, men skrittene ble bare sterkere og sterkere. Til slutt så de en stor skapning komme løpende etter dem.
- Det er trollet! sa Pierre.
- Hjelp! ropte de alle sammen.
De fortsatte bare å springe med trollet rett i hælene på dem. Pierre var helt stiv av skrekk. Alven tok opp en kniv og kastet den rett i foten på trollet. Da stoppet trollet opp en stund, Pierre, Petit og alven gikk bak en stor stein og gjemte seg. Da hørtes de tunge skrittene igjen. Men til deres store forbauselse sprang bare trollet forbi steinen.
- Huhh, sa Petit og de andre.
- Det var nære på.
De trasket videre nedover fjellet.
Når de endelig var kommet ned sa alven:
- Vi har kommet til Trylleskogen. - Kom ,la oss skyndte oss til Trollstammen. De kom fram, men en av alvene sa at Olgarus var død. De løp ned for å se etter.
- Han er død, sa alven.
- Vent litt, sa Petit.
Han tok ut saften fra Osiris planten og helte den i munnen på trollmannen. Etter noen få sekunder hørte de et stønn fra trollmannen.
- Jippi! Ropte alle sammen.
- Han er i live.
Alvene og trollmannen var så glade for at Petit og Pierre hadde reddet trollmannens liv at de holdt en stor fest for å hylle de to. Så levde de lykkelig alle sine dager.