Det var en gang to brødre som ofte gikk på jakt. En kveld med måneskinn gikk de ned til stranda for å sitte og vente på en bever som brukte å gå der for å finne fisk. Mens de satt der og ventet, kom et troll opp av sjøen og satte seg på en stein ute i sjøen.

Den yngste av brødrene gjorde seg klar til å skyte på trollet, men den eldste advarte han og sa: "skyt ikke, det kan gå galt med oss om du skyter". I mellomtiden satt trollet på steinen og løste opp sitt lange skjegg og begynte å rope: "ikke vær redde".

Den yngste ville på nytt til å skyte, men den eldste holdt han fra det: "Hva er det du tenker på, kan du ikke la han være i fred, han gjør oss ingenting, hvorfor skal du da skyte på han". Den yngste broren brydde seg likevel ikke om hva den eldste sa, han la geværet oppå skulderen ved kinnet. Da den eldste så det, ropte han til trollet. "Troll pass deg, ellers går det galt med deg!".

I det samme hoppet trollet i sjøen. Han kom opp igjen et stykke lenger fra land, og ropte til den eldste broren: "Hvis du kommer hit igjen i morgen samme tid, så skal du ikke angre på det!".

Begge brødrene gikk nå hjem. Neste kveld gikk den eldste nedover igjen alene. Han satt seg der han hadde sittet kvelden før. Han hadde ikke sittet der lenge før det kom en bever, og bet han. Straks kom også trollet opp av sjøen og satte seg på samme stein som forrige kveld. Han ropte til gutten at han skulle komme ut til han.
"Du behøver ikke å være redd, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt!", sa trollet.

Gutten svømte ut i det ferske vannet, ut til trollet. "Sett deg på ryggen min", sa trollet. "Og stikk nesen og munnen din inn under skjegget mitt, så du ikke blir kvalt når jeg tar deg ned gjennom havet min gutt".

Da de kom ned til bunnen, tok han et tau og ga det til gutten og sa: "Når vi kommer til fars hus, så vil far prøve hvor sterk du er. Han er blind, og derfor skal du ikke ta han i hånden for å hilse, men rekke frem tauet i stedet for."

Så gikk de til det stedet hvor trollet bodde. Der var det ikke vann, og det var ikke mørkt heller, men like lyst som oppe i dagen. Vannet var på taket som et loft hjemme.

Da gutten skulle hilse på faren til trollet, ga han tauet og sa: "God dag!".
Faren til trollet grep så hardt i tauet at neglene hans bøyde seg til hver sin kant.

Så ga de gutten mange gullpenger. Deretter reiste de tilbake på samme måte som de kom. For gutten var det veldig kaldt, og trollet førte gutten tilbake til stedet hvor han hadde hentet han.

Det var dumt av den yngste å prøve å skyte trollet…

Snipp, snapp, snute. Da er eventyret ute!