Det var en gang en far som hadde tre sønner, Kvist, Knott og Knerten. De var så fattig at de bodde i et lite skur på en åpen slette. Vinteren var hard og de visste ikke hva de skulle gjøre for å ha nok ved for å holde varmen. “ Jeg har hørt at bakenfor de syv åser skal det finnes et magisk tre. En gren fra dette treet vil for alltid holde huset varmt.” Men treet skal være vanskelig å hogge, “ sa faren til de tre brødrene. Siden Kvist var eldst, ble han den første som skulle prøve å finne treet.

 

 Han pakket sekken og tok med den gamle sagen før han la i vei. Da han hadde gått langt, og lenger enn langt, møtte han på en gammel tømmerhogger. Hva gjør en kar som deg langt ut i skogen?“ spurte tømmerhoggeren. “ Jeg er på vei for å finne det magiske treet, ” svarte Kvist. “ Da vil du trenge denne vedsekken her,” sa tømmerhoggeren. Kvist takket tømmerhoggeren og tok vedsekken over skulderen. “ Nå har jeg gått i tre lange dager og har skaffet ved for syv. Det får holde, “ sa han til seg selv og tok fatt på hjemveien.

 

Da han kom hjem, møtte faren han i døren.“ Jaja, så du fant ikke treet, men du kom ikke tomhendt tilbake, ” sa faren mens han la ved innpå ovnen.

 

Etter en noen dager tok veden slutt og det var like kaldt i huset. “ Nå får du ut å se etter det magiske treet, ” sa faren til Knott. Han pakket sekken og tok med den gamle sagen før han la i vei.

 

Da han hadde gått langt, og lenger en langt møtte han også på den gamle tømmerhoggeren. Hva gjør en kar som deg langt ut i skogen? “ spurte tømmerhoggeren. “ Jeg er på vei for å finne det magiske treet, ” svarte Knott. “ Så broren din fulgte ikke ledertråden min? Vi får tro du vet bedre. Du vil trenge denne vedsekken her,” sa tømmerhoggeren. Knott tok vedsekken og gikk videre.

 

Langt om lenge kom han til en smie. Utenfor smien møtte han på en smed. “ Hva gjør du her langt inn i skogen? ” spurte smeden. “ Jeg er på vei for å finne det magiske treet, ” svarte Knott. “Skal du få noe ved fra treet, vil denne komme godt med, ” sa smeden og rakte han en øks. “ Nå har jeg både ved og øks. Nå kan jeg hogge så mye ved jeg kan bære,” sa han til seg selv. Han gjorde som han tenkte og tok fatt på hjemveien.

 

Da han kom hjem, møtte faren han i døren “ Jaja, så du fant ikke treet du heller, men du kom ikke tomhendt tilbake, ” sa faren mens han la ved innpå ovnen.

 

Etter noen dager tok veden slutt og det var like kaldt i huset. “ La meg få prøve,” sa Knerten. Brødrene lo av han. “ Når ikke vi greide det, klarer ikke du det,” sa brødrene . “ Og øksen min får du ikke ta med,” sa Knott. “ Men jeg vil da prøve likevel,” sa Knerten.

 

Han pakket sekken og tok med den gamle sagen før han la i vei. Da han hadde gått langt, og lenger en langt møtte på den gamle tømmerhoggeren. Han fikk også med seg en sekk ved, takket og gikk videre.

 

Langt om lenge kom han til smien. Utenfor smien møtte han på smeden. “ Hva gjør du her langt inn i skogen?” spurte smeden. “ Jeg er på vei for å finne det magiske treet, ” svarte Knerten. “ Så broren din fulgte ikke ledertråden min? Vi får tro du vet bedre. Du vil trenge denne øksa her, ” sa smeden. Knerten takket for øksa, la den i sekken og gikk videre.

 

Mens han gikk, funderte han på hvorfor han trengte veden og øksen. Og før han visste ordet av det sto treet rett foran han. Det var stort og blankt. Da han banket på det, ga det lyd som metall, så hardt var det. Han tok øksen å prøvde å hogge den nederste grenen, men det var som å hogge i stein.

 

“Tømmerhoggeren sa at jeg ville få bruk for veden, og smeden sa at jeg ville trenge øksen. Jeg får bruke veden til å varme opp øksen, ” sa han til seg selv. Han fyrte opp veden og holdt øksa over. Etter en stund ble den glødende varm. Han løftet øksen og la den på greinen. Denne gangen var det som å skjære i smør. Han trodde ikke sine egne øyne der han stod med greinen i hånden. Knerten la grenen i sekken og tok lystig fatt på hjemveien.

 

Da han kom hjem, møtte faren han i døren. “Kommer du tomhendt hjem? ” spurte faren overrasket da han ikke så noe ved. “Hva hadde du ventet? ” flirte brødrene. “ Hva med denne? ” sa Knerten og dro grenen opp fra sekken. “ Ja, der fikk du igjen for ikke å gi opp”, sa faren og puttet greinen i ovnen.

 

Fra den dagen var det alltid varme i ovnen, og familen levde lykkelig i alle sine dager.