Det var en gang en lærer som hadde 15 elever. En dag utfordret han 3 av elevene til å springe om kapp rundt hele landet. Læreren sa at vinneren som kom først til mål, skulle få fri resten av skoleåret. Dette var de 3 elevene med på, men på vegen der dem skulle springe, måtte de over et stort fjell, og inne i fjellet bodde det et stort, fælt troll.

Først sprang den ene eleven over fjellet.
“Hvem er det som springer over mitt fjell?” brølte trollet.
“Det er bare meg, en elev som springer om kapp rundt landet.” svarte eleven.
“Nå kommer jeg og spiser deg!” brølte trollet.
“Å nei, ikke ta meg, ta heller den andre eleven som kommer etter meg, han er mye større, og kraftigere enn meg.” sa eleven med en redd, skjelvende stemme.
“Vel, la gå da,” svarte trollet surt.

Eleven sprang videre over fjellet.

Så kom den andre eleven springende over fjellet.
“Hvem er det som springer over mitt fjell?” brølte trollet.
“Det er bare meg, en elev som springer om kapp rundt landet.” svarte eleven.
“Nå kommer jeg og spiser deg!” brølte trollet.
“A nei ikke ta meg, ta heller den tredje eleven som kommer etter meg, han er mye større, og kraftigere enn meg.” svarte eleven med like redd og skjelvende stemme.
“Vel, la gå da,” svarte trollet surt.
Eleven sprang videre over fjellet.

Etter en liten stund kom den siste eleven.
“Hvem er det som springer over mitt fjell?” brølte trollet.
“Det er meg, en elev som springer om kapp rundt landet.” svarte eleven.
“Deg har jeg ventet på, nå kommer jeg og spiser deg!” brølte trollet.
“Bare kom du! Jeg går på karate, og bare med en neve kan jeg mose skallen din!” ropte eleven.
Så gjekk trollet til angrip, og eleven tok fram neven sin og slo han så hardt at trollet besvimte. Så sprang eleven videre.

På vegen der dem sprang, møtte de på en gammel kjerring som prøvde å få ned katten sin fra treet. Kjerringa spurte om hjelp fra den første eleven som kom springende. Han sprang forbi henne som om han ikke hørte det hun spurte om. Så kom den andre eleven. Han ignorerte henne, og sprang videre.  Og så kom den siste eleven.

“Kan du være så snill og hjelpe meg med å få ned katten min fra treet?” spurte kjerringa.  
Eleven stoppet og klatret opp i treet, og tok katten ned til den gamle kjerringa.
“Tusen takk, gutten min. Hva er det du skal?” spurte kjerringa.
“Jeg springer om kapp rundt landet,” svarte gutten.
“Hvem er det som leder?” spurte den gamle kjerringa.
“Det er nok vertfall ikke jeg, de andre leder nok et par kilometer foran meg.” svarte eleven.
“Vel, det varer nok ikke lenge. Her får du litt stjernestøv fra meg, det får deg til å springe like fort som vinden.” sa kjerringa.
Eleven tok i mot stjernestøvet, og drysset det over seg selv. Så sprang han videre.

Han sprang så raskt at han nådde igjen de begge elevene. Etter han hadde sprunget en stund, så han de 12 andre elevene og læreren heie på han. Han sprang til målet, og elevene jublet. Læreren gav eleven belønningen, og eleven gikk hjem og slappet av. Og er ikke de to andre eleven kommet til mål, springer dem enda. Snipp, snapp, snute, så var dette eventyret ute.