Det var en gang, for ikke så fryktelig lenge siden, en ung pike. I likhet med andre piker hadde denne piken både fordeler og bakdeler, men bakdeler til tross var piken et meget sjarmerende vesen på sin egen utradisjonelle måte.

 

Nå hadde det seg slik at den unge piken i vårt eventyr var en prinsesse i sitt eget lille kongerike, slik som vi alle er prinsesser i vårt eget lille kongerike.

 

Til tross for at vår unge prinsesse gjerne kan framstå som en ganske middelmålig prinsesse, hadde hun allerede, sine få leveår til tross, hatt hele tolv år med elendighet da vår historie begynner.

 

Vår prinsesses far, kongen av sitt eget kongedømme, hadde på den tid forvist sin datter fra sitt land og vår prinsesse har dratt fra kongerike til kongerike i et forsøk på å finne sin plass i verden.

 

I likskap med de fleste andre unge prinsesser, drømte vår unge prinsesse om å møte en fager prins som kunne redde henne fra all elendigheten. Og på sin ferd gjennom de vestlige kongedømmene fant hun ham en vakker måneskinnsnatt på et av de mange herskapenes maskerader.

 

Selv om prinsen var fager var han ikke uten ufullkommenheter, men ufullkommenheter til tross lot prinsessen seg sjarmere.  

 

I disse moderne tider som eventyret utbredte seg i, var den fagre prinsen riktignok en prins i sitt eget lille kongerike, men han var også en fattig askeladd som arbeidet lange dager i skogen for å tjene til livets opphold, til både seg selv og hans andre, ikke fullt så unge, prinsesse.

 

I vår prinsesses historie blir den andre prinsessen den onde prinsessen med det svarte håret og med klare motsetninger fra vår unge prinsesse.

 

Allikevel var vår prinsesse fullstendig fortapt i den fagre prinsen som egentlig var en askeladd i forkledning.

 

Tiden gikk og prinsen reiste til stadighet bort til vår unge prinsesses lille kongerike, men like mye som han kom, dro han også tilbake til den onde prinsessen.

 

Vår unge prinsesse lot det hele pågå et helt år før hun tok et opprør med den fagre prinsen som skulle redde henne fra elendigheten. Prinsessen fortalte prinsen hvordan det ville vært om prinsen valgte henne, hvordan deres kongeriker ville blomstre og de kunne leve lykkelig sammen alle deres dager. Med gråt og ømhet fortalte hun prinsen hvor høyt hun elsket ham. Men fordi dette er et moderne eventyr og prinsen som egentlig var en askeladd den dagen hadde dratt på seg sjumilsstøvlene sine, sa han ikke et ord, men dro av gårde tilbake til sin onde, ikke fullt så unge, prinsesse uten så mye som et tilbakeblikk.

 

Fordi det, i disse moderne tider, ikke finnes noe som kan likne lykkelig alle sine dager, måtte vår unge prinsesse plukke sammen delene av sitt knuste hjerte og reise seg fra asken som hennes fagre prins, som egentlig var en askeladd, hadde etterlatt seg.

 

I senere tid har vår unge prinsesse satt pris på hennes far, kongens forvisning fra kongedømmet hans. Hadde han ikke forvist henne ville vår unge prinsesse vært en svak liten pike ute av stand til å leve et selvstendig liv, ute av stand til å klare å stå opp om morgenen uten hennes fagre prins.

 

Og bare fordi dette ene eventyret til vår unge prinsesse ikke endte med at hun var lykkelig alle sine dager, betyr ikke det at ikke det neste eventyret hun begir seg ut på ender slik vi alle ønsker at våre eventyr skal ende.

 

Om ikke annet har vår unge prinsesse avsluttet det ene av de mange eventyrene hennes med den lærdommen at man ikke kan bestemme over hvem man elsker, man kan bare elske så mye man kan. Og når den du elsker knuser hjertet ditt, reiser du deg fra asken og prøver igjen. Ender ikke dette eventyret godt, har man alltids flere i vente som garantert vil ende bedre.