Det var en gang for ikke så veldig lenge siden, en berømt og rik fotballtrener. Fotballtreneren var stadig vekk avbildet i Se og Hør, både for sine utskeielser med unge, vakre kvinner og gjennom hans høye forbruk innen aksjer og eiendommer. ”Han tror han er kongen på haugen, den mannen der” sa folk rett som det var, da de bladde gjennom sladdersidene.

Treneren hadde også en nydelig datter som var prinsessen innen underholdning. Prinsessen hadde deltatt i de fleste reality-show som eksisterte og opptrådte gjerne lettkledd i blader og magasiner. Hun hadde like gult hår som en påskekylling, leppene til en and og bryster svære som vannmeloner. Hun var den vakreste piken i hele landet.

Det eneste treneren manglet var det etterlengtete gullet man fikk når et fotballag vant den prestisjefulle cupfinalen. Den som kunne skaffe han det, sa treneren, ja, den skulle få både datteren og halvparten av alt han eide.

Nyheten om treneren sitt løfte spredte seg i alle tabloidaviser og lengre enn langt til det omsider nådde et utlendingstrøk på Grønland, der Ali bodde med sine to brødre. Ali var en fattig innvandrer som hadde flyktet fra Irak til Norge for tolv år siden. I Norge hadde han og brødrene hans slått seg ned og åpnet en lokal kebabsjappe. Mer enn kebabsjappen hadde de heller ikke, de var så lut fattige at de nesten ikke eide nålen i veggen. Da de fikk høre om trenerens bud, la de av sted, alle mann, mot Ullevaal der cupfinalen skulle spilles.

På veien mot Ullevaal møtte Ali og hans to brødre en russer som stod og prutet med noen iranere borte med en salgsbod.

”Jeg undres hva den mannen selger der borte” sa Ali.

”Puh, det er sikkert bare noe falsk juggel” sa den ene broren.

”Ja, mora mi’ kunne gjort det bedre!” sa den andre.

”Jeg går og tar en titt uansett, jeg” sa Ali og dermed gikk han. Han brydde seg ikke om at brødrene stod igjen og lo av han.

Borte ved boden var det hundre forskjellige typer sprøyter i hundre forskjellige størrelser.

”Dette er en form for doping som Norges fotballforbund enda ikke har oppdaget. Det gjør slik at du aldri blir sliten, uansett hvor mye du løper! God pris til deg, min venn.” forklarte russeren. Ali, som ikke hadde noe i mot doping sa:

”Ja gjerne. Jeg eier en kebabsjappe ikke så langt herfra, du skal få en gratis kebab neste gang du kommer innom, hvis jeg får en sprøyte gratis”.

Dette takket russeren ja til og gav Ali et sprøytestikk.

De tre brødrene forsatte ferden mot cupfinalen. Etter langt om lenge så de en israeler som også solgte ting ved en bod.

”Jeg undres hva den mannen selger der borte” sa Ali.

”Puh, det er sikkert bare noe falsk juggel” sa den ene broren.

”Ja, mora mi’ kunne gjort det bedre!” sa den andre.

”Jeg går og tar en titt uansett, jeg” sa Ali og dermed gikk han.

Borte ved boden var det hundre forskjellige flasker i hundre forskjellige farger. ”Kom og kjøp, kom og kjøp! Styrkedrikk som gjør deg sterkere enn verdens sterkeste mann! God pris til deg, min venn!” ropte israeleren.

”Ja, gjerne” svarte Ali så. ”Jeg eier en kebabsjappe ikke så langt herfra, du skal få en gratis kebab neste gang du kommer innom, hvis jeg får en av de styrkedrikkene gratis.”

Det takket israeleren ja til og gav Ali en styrkedrikk.

De tre brødrene forsatte ferden mot cupfinalen og dagdrømte så meget om den vakre datteren. Etter langt om lenge og lengre enn langt, støtte de på enda en salgsbod.

”Jeg undres hva den mannen selger der borte” sa Ali.

”Puh, det er sikkert bare noe falsk juggel” sa den ene broren.

”Ja, mora mi’ kunne gjort det bedre!” sa den andre.

”Jeg går og tar en titt uansett, jeg” sa Ali og dermed gikk han.

Ali møtte pakistaneren borte ved boden.

”Halla, har du lyst på et par gullsko?” spurte pakistaneren. ”Det er magiske fotballsko som lar deg skyte så hardt og så plassert som du bare ønsker! God pris til deg, min venn!”

”Ja, gjerne” svarte Ali så. ”Jeg eier en kebabsjappe ikke så langt herfra, du skal få en gratis kebab neste gang du kommer innom, hvis jeg får et par sko gratis.”

Det takket pakistaneren ja til og gav Ali gullskoene. Rett som det var tok Ali gullskoene i neven og la av sted mot Ullevaal.

Da de så hadde gått et stykke, kom de omsider til Ullevaal stadion. Finalekampen hadde allerede begynt, og ingen hadde enda klart å score det avgjørende målet som ville gi den rike treneren det etterlengtete cupgullet. Da treneren så de tre brødrene, dro han de inn på spillerbenken.  

Ali sin eldste bror ville gjerne forsøke først. Han løp frem og tilbake på gressbanen i knapt tre minutter før han kollapset av trøtthet. Dette nivået hadde han ikke kondisjon til!

Deretter var det klart for Ali sin andre bror. Heldigvis for han, klarte han å løpe lengre enn sin første bror. Likevel ble motstanderne for sterke og dyttet han ned i gresset hver gang han skulle sparke ballen.

Tiden gikk fortere og fortere og ingen mål ble scoret. Tilslutt så ikke treneren noen andre alternativer enn å bytte inn Ali.

Ved hjelp av sprøytestikket han hadde fått av russeren, løp Ali fortere og lengre enn noen av de andre spillerne. Treneren begynte smått å få opp håpet! Motstanderne klarte heller ikke å dytte Ali i bakken, så sterk som styrkedrikken hadde gjort han.

Tilslutt befant Ali seg foran mål. Det var som de nye fotballskoene tiltrakk seg ballen og Ali sparket til det han var god for. Ballen suste forbi målvakten og i det øyeblikket var alt avgjort!

Endelig hadde Ali vunnet cupfinalen og skaffet treneren cupgullet, og så fikk han trenerens datter og halvparten av alt han eide, slik treneren hadde sagt. Godt var det, for penger trengte de, nå som han hadde gitt ut så mange gratis kebaber.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.