Nattergalen ble skrevet av H.C. Andersen i 1844. Andersen har skrevet mange av verdens mest kjente eventyr, som «Prinsessen på erten», «Piken med svovelstikkene», «Den standhaftige tinnsoldat» og mange andre. Hans første eventyr ble skrevet med inspirasjon fra folkeeventyrene, men etter hvert skrev han ut ifra egne idéer og tanker. Det var dette som gjorde eventyrene hans til kunsteventyr, det at de var hans egne idéer, og de var originale. Mange av eventyrene hans er basert på en voksen idé, men skrevet med et språk som appellerer både til voksne og barn. Han viser de ulike egenskapene i mennesket, som kjærlighet, egoisme og forfengelighet. Dette kommer blant annet fram i «Nattergalen», hvor det er en liten og grå fugl som redder keiseren med sin vakre sang, mens den feilfrie, mekaniske fuglen som er så vakker å se på, ikke kan gjøre noe får å redde keiseren.

 

Eventyret om nattergalen handler om en keiser og en nattergal. Keiseren av Kina har alt i verden, tror han, før han leser en bok om hans rike, og leser om nattergalen. Han har aldri hørt om denne nattergalen og ei heller eier han en, noe som ikke sømmer seg for en som skal ha alt. Han vil ha fuglen til palasset sitt slik at han kan si at han eier en nattergal. Keiserens hoffmenn spør alle innen palasset om de vet hvor de kan finne nattergalen, men ingen har hørt om nattergalen. Til slutt kommer de til kjøkkenet, hvor de spør en liten tjenestepike, og hun vet hvor den er å finne, og hun viser dem hvor nattergalen er. De finner nattergalen sittende på en gren i skogen, og ridderen bemerker hvor enkel den ser ut. De får med nattergalen tilbake til palasset, hvor den synger for alle, og alle synes den synger så vakkert at de får tårer i øynene. Nattergalen får et bur i palasset, og «friheten» til å ta to turer ut på dagen, og en på natten. En dag kommer det en pakke til keiseren fra keiseren av Japan. Pakken inneholder en mekanisk fugl, lik nattergalen, men av diamanter og edelstener. Alle hører på den mekaniske fuglen, og den ekte nattergalen blir glemt, og flyr sin vei. Keiseren blir sint på nattergalen og den blir forvist. Etter en stund går den mekaniske fuglen i stykker, og den kan kun spilles en gang i året. Keiserne blir syk, og ligger på dødsleiet, og på brystet hans sitter døden og har tatt kronen til keiseren. Han ber om at gullfuglen skal synge, men den lager ingen lyd. Så dukker den ekte nattergalen opp og skremmer vekk døden, og gir keiseren en slik søvn at han våkner opp friskere og sterk. Nattergalen lover at han skal komme å synge for keiseren hver kveld, om han ikke forteller noen andre om fuglen, og det lover keiseren.

 

«Nattergalen» er et kunsteventyr, og har dermed, naturlig nok trekk fra eventyr. Det gis ikke noen tidspunkt for eventyret. Det kan ha skjedd når som helst; idag, for den saks skyld, uten at vi kan vite det eksakt. Det er ofte den minst sannsynlige som hjelper den som trenger hjelp, i dette tilfellet er det tjenestepiken som viser keiserens hoffmenn hvor de kan finne nattergalen. I eventyr finnes det ofte også overnaturlige aspekter, og her har vi den snakkende nattergalen med legende sang.

 

«Nattergalen» har også noen trekk som novelle. Den er kort og foregår over et kort tidsrom og personene som er med er kun de som er nødvendige for historien. Dessuten veksler teksten mellom handlingsreferat, dialog og skildring.

 

Romantikken var en sjanger som overtok for romanen, som var en simpel sjanger. Når romantikken dukket opp ble det «en overflod av romantiske følelser». Dette kommer fram i keiserens følelser. Når han får høre nattergalen synge for første gang, blir han overveldet og får tårer i øynene. Det finnes tre hovedtrekk ved den romantiske diktningen. Det første er kontakten med det guddommelige, og det at guddommen finnes overalt. Det guddommelige kan ikke oppfattes av sansene alene, og der kommer følelsene og fantasien inn. I dette eventyret kommer dette trekket frem i nattergalen. Den, som er så enkel og grå, synger som en av Guds engler, og dens sang har legende kraft. Og den mekaniske fuglen, som hadde så perfekt utseendet, har ingen andre «krefter». Dette viser også til det andre trekket for romantikken, dikterens posisjon. Dikteren skulle formidle en kontakt med det guddommelige. De skulle vise storheten i skaperverket og spennvidden i menneskesinnet. Nattergalen, som er en av Guds skapninger, kommer tilbake når den trengs, selv om keiseren viet sin tid til den mekaniske fuglen, forviste nattergalen og kalte på den mekaniske fuglen da han lå på dødsleiet. Diktningen skulle være spontan og fri, men også lengtende, glorifiserende og drømmende, og den skulle handle om døden, kjærligheten og andre viktige tema. Gjennom mye av teksten lengter keiseren etter hva det enn er han ikke har, om det er nattergalen eller den mekaniske nattergalen, og begge blir sett på som overnaturlige når de kommer i keiserens eie. Noe som også endret seg fra tidligere, var synet på naturen. Tidligere hadde dikterne inspirasjon i overdådige parkanlegg, men nå skulle de tilbake til naturen. Denne endringen kommer fram i historien, ved at man finner motsetningene mellom keiserens hager og skogen. Keiserens hager var store og med alle verdens vakker blomster og vekster, men likevel var det i skogen nattergalen holdt til.

 

Nattergalen er en svært vakker historie som viser at det finnes nåde i Guds skaperverk, for enhver som vil ha det. Nattergalen er et perfekt på bilde på Guds enkelhet og storhet. Det gir håp til alle, gjennom det at ting ikke alltid er som det virker, og man bør ikke dømme noen før man kjenner personen. Hvis nattergalen hadde blitt dømt for sitt utseende og virkelig var sik, ville den sang være like enkel og grå som den, og folk ville aldri ha fått hørt nattergalens sang. Aldri undervurder andre, og verdsett det du har før det er borte.

 

 

Kilder:

Tema-bøkene.

Internett: div småting fra div sider, bl.a.:

http://home.hib.no/mediesenter/mytobib/eventyr/fhc02.html

http://www.christopher.no/litteratur/eventyr.htm  

http://www.ung.no/art/?id=150&shw=NOVELLE (Minimalt fra nettet.)