Det var en gang en oter som skulle til et fiskeoppdrettsanlegg og gjøre seg fet. På veien møtte han en liten tjukk gris, som skulle til pannekakeland og gjøre seg tynn. Grisen sa til oteren:

- Hva heter du da lille oter?

- Jeg heter Helge Jensen sa oteren begavet.

- Enn du da, spurte oteren

- Jeg heter Gunn - Hege. Hva gjør du i disse trakter?, spurte grisen.

- Jeg har nettop vært og lastet ned musikk på den bærbare i-poden min, svarte oteren stolt. Men nå har jeg tenkt meg til et oppdrettsanlegg og gjøre meg fet, så hadebra grise-Gunn.

Etter å ha gått en kilometer eller to så kommer oteren til Furudal. Og der møter han en hest.

- Godag gamle hest, hva er så ditt navn?

- Nei, jeg heter Arnt Hjalmar, opprinnelig fra Finnmarka, men flyttet hit sammen med mine nye eiere. Hva bringer deg til disse trakter? spurte hesten.

- Jeg er på vei til et oppdrettsanlegg for å gjøre meg fet.

- Jaja, sa hesten.

- Men jeg kan ikke veien sier oteren.

- Jaja, sa hesten hvor ligger så dette anlegget?

- Det ligger helt på yttersiden av senja, sa oteren. Vet du hvilken vei jeg må gå for å finne fram til det ubebodde stedet?

- Jeg var der en gang sammen med min tidligere eier, sa hesten. For å finne fram må du igjennom Kjerkevika. Etter det må du over en lang bru. Over den brua ligger stedet du leter etter.

- Takk, sa oteren.

- Men en ting må du passe på, sa hesten. Når du krysser brua, må du se deg for. Det bor en dragen under broen, som hater at dyr går over denn. For bare noen år siden, så gikk en annen oter over denne brua, og vi har aldri sett henne igjen. For å komme seg berget over denne brua, må du finne en gjenstand å drepe denne dragen med.

Etter noen timer kommer oteren fram til kjerkevika, der er det en kirke, og oteren går forsiktig inn. Inne er det en prest ved navnet; Chris Brox. Oteren sier forsiktig:

- Nå har jeg vandret langt om lenge og lengre enn langt. så jeg spør deg kjære prest, kan du si meg veien til stedet jeg søker?

Presten tenker høyt, ja, mitt barn, jeg vet hva du søker, men bare med dine egene tanker, kan du nå det du ønsker mest av alt. Oteren begir seg videre på reisen, helt til han kommer fram til muntervatnet. Der ser han en skinnende gjenstand, som ligger på bunnen av vatnet. Han svømmer ned og henter gjenstanden, som viser seg og være en gullsaks, men hvorfor føler han ikke noe spesielt med denne saksa?

Nå som oteren har funnet denne gjenstanden, begir han seg videre på reisen. Etter en stund kommer han endelig fram til broen, han ser ingen drage og derfor går han over brua, uten å ane noen fare. Men når han var kommen halveis over brua hørte han en stemme;

- Hvem er det som tramper på min bro?

- Det er bare den lille oteren som skal til yttersida og gjøre seg fet, sa oteren.

- Den går jeg ikke på igjen, sa dragen under broen, og kom opp for å ta oteren. Med det samme den kom opp, tok oteren saksa og kuttet dragen over øyet, slik at den ble blind og dermed kunne den ikke se noe som helst mer. Da kunne oteren gå fredfullt over broen til yttersida og gjøre seg fet. Der traff han en skadet hunnoter som trengte hjelp, han hjalp henne, matet henne og leget henne. Og de levde lykkelig i alle sine dager.