Det var en gang en ingeniør som hadde tre sønner. Ole, Bert og Pål Brillemann. Han ville at de tre guttene skulle bli litt mer menn og jobbe for huslyet og maten, så han ga dem et oppdrag. De skulle rive en bygning på en eiendom som han eide. Han hadde designet et lite hotell som skulle bygges der, slik at familien kunne tjene litt mer penger.

Først var det den eldste broren, Ole, som skulle prøve seg. Da han hadde kommet til bygningen og slått slegga tre ganger, kom det en stor og feit mafiaboss til ham.

”Hvis du prøver å rive mitt hus skal jeg drepe deg!” sa han med truende stemme.

Da gutten fikk høre dette, kastet han slegga og løp alt han orket hjem til huset sitt. Han kom andpusten hjem og fortalte hva som hadde skjedd, men faren bare ignorerte ham og sa at mafiaen aldri hadde skremt ham når han var ung.

Dagen etter dro den andre broren av sted. Og med han gikk det like ens. Da han hadde slått tre slag med slegga, kom mafiabossen.

”Hvis du prøver og rive mitt hus, skal jeg drepe deg!” sa han med truende stemme.

Gutten torde nesten ikke og se på han, han kastet slegga og løp, som broren, hjem. Da han var vel hjemme igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde mafiaen skremt ham, da han var ung.

Den tredje dagen ville Brillemann av sted.

”Ja, du!” sa de to eldste, ”du skal vel klare det, du som alltid sitter med nesen nede i pc-en din!”

Han svarte ikke større på det, men ba bare om å få med seg revolveren og én kule. Da han fikk den, satte han i vei. Da han hadde slått tre slag med slegga kom mafiabossen.

”Hvis du prøver å rive mitt hus skal jeg drepe deg!” sa han

Men gutten var ikke sen; han tok av seg brillene og brukte dem som brennglass. Han satte fyr på ett blad og sa: ”Hvis du prøver å røre meg så skal jeg svi deg med øynene mine som jeg gjorde med dette bladet.

”Nei, kjære spar meg,” sa mafiabossen, ”jeg skal hjelpe deg å rive huset.”

Da kvelden nærmet seg, hadde de fått revet hele inngangspartiet og kjøkkenet.

”Skal du sove her, så vi kan rive resten i morgen?” spurte mafiabossen som Brillemann nå hadde fått vite het Fat Tony.

”Ja greit det,” svarte Brillemann, ”så kan vi kanskje spille noen spill i kveld.”

Etter at de hadde spist, ville Brillemann at de skulle spille russisk roulette. Fat Tony gikk med på det, så snart satt de og spilte. Pål Brillemann, som ikke ville dø, tok bare i kulen når det var Fat Tony sin tur, og tok den ut igjen når det var hans. Etter 7 runder, hørte de ett pang, og Fat Tony var død. Gutten tok med seg hjem alle pengene som Fat Tony hadde samlet opp gjennom årene. Og slik slapp han å gjøre noe mer arbeid hjemme.

Og snipp, snapp, snute. Så var det eventyret ute.