Det var en gang ei jente som het Amanda Gull på 13 år. En riktig snobb var hun, annet kan du ikke forvente av en som bor i Snobbeland, men hun var snill likevel. Og håret hennes var så nydelig at det så ut som gull der det blomstret ned til livet hennes. Amandas hus var som et slott, hvis du fløy over Snobbeland var det det første du så. Amanda hadde selvfølgelig et eget soverom, bad og bibliotek. En dag skulle hun få sin tolvte mobil, en nokia 7370. Da hun hadde fått den så hun drømmende på den, den var bare helt perfekt… Plutselig kom det en lyd som varslet om melding, det var merkelig siden ingen hadde det nye nummeret hennes… Hun leste meldingen; ”Du vil få den glede av å besøke mitt palass i Neptunia, mer info senere, vennlig hilsen Neptun - kongen av Neptunia.” Amanda så sjokkert på meldingen som var sendt fra skjult nummer. Hun åpnet munnen for å si noe til faren, Gunnar, men ombestemte seg og lukket den. ”Nå, hva syns du om den nye mobiltelefonen din da, gullet mitt?” sa Gunnar Gull med entusiastisk stemme. ”Ja, pappa, veldig fornøyd” svarte Amanda.

Da Amanda hadde hatt mobilen i et par dager, tikket det inn en ny melding. Denne gangen sto det: ”Kom ned til luksussjøen i morgen kveld og du vil få en positiv overraskelse…” Amanda kjente spenningen krible i hele kroppen, hun bestemte seg med en gang for å gå, Amanda gikk for å legge seg tidlig den kvelden, så tiden ville gå fortere.

Neste morgen våknet hun av den vakre fuglesangen som strømmet inn. Moren til Amanda, Gyda Gull, var en toppmodell for bladet ”Hotte snobber” i sin tid, men nå hadde hun passert 40 og var hjemmeværende. Amanda kjente lukten av morens hjemmelagde pannekaker og stormet ut til kjøkkenet. De smakte så himmelsk at hun faktisk ble sittende og spise til det var kveld.

Da det endelig ble kveld, småjogget Amanda ned til Luksussjøen. Hun lurte på om det sto noen og ventet på henne eller hva de gjorde… Hun begynte å vasse ut i det krystallklare, lunkne vannet. Hun kom lenger og lenger ut i, til slutt svømte hun. Plutselig kjente hun en hånd som grep henne rundt foten. Hun ble trukket ned under vannet, og da hun åpnet øynene så hun tre grønne, kjekke havmenn som dro henne. De dro henne nedover i rundt et kvarter før de kom frem. Synet som møtte Amanda var helt fantastisk, dusinvis av høye slott, trendy sushicafeer med vakre havfruer utfor og mange kjekke havmenn var bare litt av byen Neptunia. Plutselig snakket den ene av havmennene som hadde ført henne hit: ” Velkommen til Neptunia, mitt navn er Arnold, og jeg har den ære av å føre deg til hans majestet kongen.” Amanda lurte på hva en havkonge ville med henne, men unnlot å spørre. Hun la også merke til at av en eller annen grunn klarte hun å puste under vann.

Hun svømte bort sammen med Arnold til det største av de største slottene som var der. Da hun kom inn var det en storslått inngangshall med en vokter foran hver dør. ”Jeg må gå nå, mitt ærend er ferdig, lykke til!” sa Arnold og stakk. Amanda så seg rundt og bestemte seg for å høre med vaktene hvordan hun kunne komme til kongen. Hun gikk bort til en av vaktene. ”Vet du hvordan jeg kan komme meg til kongen?” spurte hun ham. Han bare lo og fortsatte med å lese i bladet sitt. Hun gikk bort til den andre og stilte det samme spørsmålet. ”Skal dette være en spøk?” sa han og hevet et øyenbryn. Amanda sukket oppgitt og gikk bort til den tredje vakten og spurte. ”Ja, Neptun sa at det skulle komme ei jente på besøk til han, det må vel være deg” sa han med et hyggelig smil. Hun ble lettet og fulgte etter vakten bortover flere korridorer før hun endelig kom til en stor rød dør med minst 3 kvadratmeter i areal.

Da Amanda snudde seg var vakten borte, hun så nervøst på døra og skjøv den forsiktig opp. Hun så rett på en langskjegget, gammel mann med turkis hale. ”God kveld Amanda” sa han og smilte. ”Eh, god kveld kong Neptun” sa Amanda usikkert. ”Bli med meg” sa han med den mystiske stemmen bare en havkonge kan si. Det så ut til at han skulle gå rett i veggen, men plutselig åpnet han en usynlig dør som var skjult i den kremfargede tapetet. Amanda gikk nysgjerrig bort til døråpningen. Da hun så inn, ble hun bare stående og måpe. Det eneste hun kunne se var smykker, armbånd, ringer og øredobber i gull, sølv og diamanter. ”Fra nå av er alt dette ditt Amanda, jeg tror du vil få mer glede av det enn meg.” Amanda var helt målløs, men hun kunne ikke akkurat si nei til et slikt tilbud heller… ”T-tuusen takk!” stammet hun. ”Ingen årsak… Nå kommer Arnold og henter deg tilbake til rommet ditt så du kan få deg en god natts søvn, jeg lover at når du våkner i morgen vil alt dette være med deg. Men takk for nå Amanda, nå må jeg gå…” sa Neptun og forsvant ut i løse lufta. Amanda gikk sjokkert ut og gledet seg til neste deg, da var det tilfeldigvis juleball på snobbeskolen, og der skulle hun kose seg!

Amanda våknet av at dørklokka ringte, det var nok Karsten, gutten hun hadde blitt kjæreste med på juleballet… Han hadde nesten besvimt da han så hvor vakker hun var med det gylne håret i en lett knute i nakken, rød kjole i silke og smykker som skinte i mils avstand. Amanda hadde siklet på Karsten i flere måneder, så de ble det perfekte paret på ballet som alle snakket om…

Så levde Amanda og Karsten lykkelig i alle sine dager.