Det var en gang en kanin som het Trampe, en hund som het Milo, og en katt som het Simba. Ingen av dem hadde en eier, som kunne kose med dem, og gi dem mat. De stakkars dyrene var helt alene. Men, en dag fikk de høre om en som ønsket seg et kjæledyr, en plass langt, langt borte. ”Jeg skal ut og finne en eier! Jeg skal lete høyt og lavt, i vest og øst, om natten og om dagen, og vil ikke la noe eller noen stoppe meg!”, sa Trampe og hoppet av gårde. Etter en god stund møtte trampe en lemmenen. ”Au og off, ville du være så snill å hjelpe meg med å få løs halen min?” ba den lille lemmenen. Halen dennes satt fast under en stor stein. Den gråt og bar seg, og Trampe ble irritert.”Jeg har ikke tid til å hjelpe en dum lemmen. Jeg må finne en eier!!”, ropte Trampe, og gikk videre. Etter noen hopp og sprett møtte Trampe en gaupe. ”Hvem er dette tro? Er det ikke en liten lekkerbisken. Og jeg, Gaupefot, har ikke spist på flere dager…”, sa gaupa og så på Trampe med et sultent blikk. ”Vær så snill, du må ikke spise meg. Jeg er bare på vei for å finne en eier. Etter meg kommer et større og saftigere dyr.”, sa Trampe. ”Å din idiot, det der er bare SÅ teit. Tror du virkelig NOEN hadde gått på den? Den er jo fra eventyret ”De tre bukkene bruse”!”, sa gaupa og spiste Trampe.

 

Milo ble lei av å vente på at Trampe skulle komme tilbake, så han satte av sted. ’Hopper hit og dit, hopper hit og dit’, nynnet Milo stille. Milo var nemlig ikke en stor hund. Han var en liten hund som lignet på en puddel… eller en sau. Etter å ha nynnet det samme verset 12 ganger, møtte Milo på lemmenen. ”Auuåå, det gjør så vondt!”, skrek lemmenen. ”Vær så snill, hjelp meg å få steinen av halen min.”, ba den. Milo bare så dumt på den og svarte. ”Dessverre, jeg har en eier å finne. Jeg har ikke tid til dumme leker og narrestreker.”, sa Milo og gikk videre. Etter en stund møtte også Milo gaupen. ”Hehe… Hva er det den lille sauen gjør her da? Jeg er nemlig sulten.”, smilte gaupa. ”Jeg er ingen sau!”, bjeffet Milo. ”Jeg er en hund! Og jeg er her for å finne en eier, så vær så snill og ikke spise meg.”, tryglet Milo. ”Helt greit. Hund smaker jo ikke noe godt…” begynte gaupa. ”Vent, vent, vent! Sier du at hunder ikke smaker godt? For noe tull!”, protesterte Milo. ”Bare smak! Jeg smaker sikkert bedre enn noen av de andre hundene du har spist!”, ba Milo. Gaupa spiste opp Milo uten å nøle og tenkte: ”Notat til meg selv; aldri spis hunder som ligner på sauer.”

 

Simba startet da han hadde ventet på de to andre i en god stund. Han gikk elegant bortover, helt til han møtte lemmenen. ”AUUUUU! Hjelp meg å få steinen vekk fra halen min, VÆR SÅ SNILL!”, tryglet lemmenen. ”Så klart jeg skal hjelpe deg.”, sa Simba og rullet vekk steinen. ”Den fine, fine halen min…”, mumlet lemmenen. ”Jeg heter forresten Lenny. Du er en snill og smart katt.”, sa den til Simba. ”Hva heter du? Og hva gjør du i skogen?”, fortsatte den. ”Jeg heter Simba, og jeg skal finne meg en eier.”, svarte Simba. ”Da vet jeg hvordan jeg kan takke deg!”, ropte Lenny. ”Lenger framme, på veien mot langt, langt borte, er det en gaupe!” sa Lenny. ”Men hvordan kommer jeg forbi den?”, spurte Simba. ”Ikke vet jeg, men du kan spørre de 3 Vismennene i Øst-Vest dalen med de 7 fjell rundt.”, messet Lenny. ”Ok, takk”, svarte Simba.

 

Simba var framme i dalen etter en stund. Da han var fremme møtte han den første Vismannen. ”Jeg er Simba.”, sa Simba. ”Kan du hjelpe meg med å beseire gaupa?”, spurte Simba. ”Nei, men du kan få 12 råtne egg av meg. De kan bli nyttige.”, sa Vismannen den 1. ”Jeg kan vise deg veien til min bror, vismannen den 2.”, sa han. Simba fulgte etter vismannen til en grotte. Inne i grotten var det noen som laget noe i en stor kjele, som det kom grønn røyk ut av. ”Takk, Vismann”, sa Simba. Simba gikk bort til Vismannen den2. Og spurte: ”Vet du hvordan jeg kan beseire gaupa?” ”Nei, men spiser du denne 7 dager gamle fårikålen vil du få luft i magen, det vil hjelpe deg i kampen mot gaupa.”, sa Vismannen den 2. ”Nå skal jeg ta deg med til min far.”, sa han, og ledet Simba til Vismannen den 3. ”Takk.”, sa Simba. Simba gikk bort til Vismannen 3. ”Vet du hvordan jeg kan beseire gaupa?”, spurte Simba. ”Ja, det vet jeg. Du har fått de 12 råtne eggene, de skal du kaste på gaupa. Etter det skal du true han med å forgifte lufta rundt han med 7-dager gammel fårikål lukt. Av meg får du disse 3 hvitløkene; du skal sette et i vært øye, så han ikke kan se deg, og etter det skal du spise den siste og puste på han med dårlig ånde. Og husk; angrip gaupa før gaupa angriper deg.”, rådet Vismannen den 3. ”Tusen takk!”, smilte Simba, og begynte å gå mot plassen han hadde møtt lemmenen. ’Hopp og sprett, her kommer jeg! For jeg skal få Whiskas snart!’, tenkte Simba.

 

Da Simba endelig nådde fram til der han og lemmenen hadde møttes, fulgte han sporet derfra og til gaupa. Da han fant gaupa, sa den: ”Nei, se hva vi har her. En liten katt, kanskje? Kanskje jeg fortsatt er litt sulten.”, begynte gaupa, men før han fikk sakt alt han skulle si, hadde Simba kastet de råtne eggene rundt om kring gaupa. Gaupa fikk sjokk av all den dårlige lukta, men ga ikke opp å prøve å spise Simba. Simba fjertet, og lufta ble fylt av en fæl lukt: lukta av 7 dager gammel fårikål. Gaupa ville fortsatt ikke gi seg, så Simba tok 2 av hvitløkene og puttet dem i øynene på gaupa. Så spiste Simba den ene hvitløken og pustet på gaupa. Gaupa falt død om.

 

Simba hoppet videre og fant en eier, som, utrolig nok, viste seg å være eieren av Whiskas fabrikken.

 

Så levde Simba lykkelig i alle sine dager.

 

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

 

Tilbakemelding:

Bra! Du har flott oppbygging av eventyret ditt. Du presenterer hovedpersonene først, deretter et prosjekt og et mål. På veien møter de hindringer og må takle konflikter. Det topper seg mot et vendepunkt og slutten er god. Kanskje du kan ”krympe” eventyret litt? Ha med minst mulig detaljer, og bare det som er nødvendig for å få sammenheng og spenning. Jobb enda mer med setningsoppbygging og variasjon. (Jeg og du skal snakke om dette)

 

Lemen er intetkjønn, det heter et lemen, lemenet, flere lemen…

 

Ellers meget bra rettskriving!!