«Smaagutternes Nationalsang»

«Smaagutternes Nationalsang» ble skrevet til 17. mai-feiringen i 1831 av Henrik Wergeland. Sangen ble først trykt i For Arbeiderklassen i 1841.

Det blir klart for oss allerede ved andre vers at motivet i teksten tar utgangspunkt i den norske natur og dets verdier. Wergeland uttrykker at den norske naturen er vakker og at han ikke ville ha byttet den ut med noe annet. Sangen består for det meste av beskrivelser av naturen, men mot slutten er det lett å forstå at Wergeland kanskje befinner seg på en hytte. Han trekker også inn faren sin i sangen, og en kan derfor tro at Wergeland sitter ved farens hytte og beskriver naturen der han sitter og ser ut mot den norske natur som befinner seg rett ved han.

Det ser ut til at temaet i sangen prøver å bringe frem det faktum at enhver nordmann bør være takknemlig for at de har blitt født og oppvokst i et land som Norge, hvo naturen er vakrere enn noe annet sted. Det virker som Wergeland har tenkt gjennom dette godt, spesielt når hensikten med en nasjonalsang er å rekke ut til folket.

Wergeland beskriver naturen i Norge ved å trekke inn virkemidler som forsterker beskrivelsene hans. I et av versene bruker han et spørsmålstegn som er med på å forsterke meningen hans om at gresset ikke er grønnere noe annet sted enn i Norge. I siste vers skriver han følgende; «Og skulde Nogen vel med Magt faa Fædrelandet ødelagt?», «Hver Liv, min fader har jo sagt, er til dets frelse». Her virker det som at Wergeland prøver å uttrykke at hvis det skjer noe alvorlig med Norge, så er det naturens gang. Wergeland mener kanskje at det derfor er greit.

«Gutten som vant i lotto»

Det var en gang en familie med 3 sønner og mor og far som bodde på landet utenfor den norske hovedstaden. Faren var gårdseier og produserte melk fra 20 kuer som han solgte til lokale butikker. En dag bestemte faren seg for å sende sønnene til hovedstaden for å skaffe han en bil. «Uansett hva dere gjør, bare skaff meg en bil», hadde faren sagt til sønnene sine. «Den som kommer tilbake med den fineste bilen, skal arve min gård». Da tiden var inne dro sønnene inn til byen med nærmeste buss og da de hadde nådd fram, splittet de lag. Den eldste broren Daniel, dro til Grønland. Den yngre broren Espen, dro til Grünerløkka mens den yngste broren Andreas forsvant da de hadde gått av bussen ved Bussterminalen, og så langt i dette eventyret er det ukjent for oss hvor han dro.

Da Daniel hadde gått langt om lenge kom han til en lokal butikk drevet av en pensjonert bilselger fra Pakistan. Denne butikkeieren drev nå et verksted som tok inn brukte biler som skulle restaureres. «Har du en bil jeg kan få?,» spurte Daniel da han entret butikken gjennom den nedslitte porten. «Å, hva skal nå dette bety,» svarte butikkeieren. «Du skal forstå, jeg har blitt sendt til hovedstaden for å skaffe min far en bil», «det spiller ingen rolle hvordan, men jeg har dessverre ingen penger,» forklarte Daniel. «For at du skal få en av mine biler må du dessverre betale for den, men du skal få den billig siden du befinner deg i en slik situasjon». «Men jeg har jo ikke penger,» svarte Daniel igjen. «Greit, da får du fullføre følgende oppgave.» «Jeg trenger 7 forskjellige deler, du vil finne disse på 7 forskjellige områder i byen», «Det kommer til å koste deg et stort slit, men siden du ikke har penger, er dette veien for å skaffe bilen du er ute etter,» sa butikkeieren i en bestemt og stram tone. Da la Daniel ut på sitt oppdrag.

Mens Daniel hadde begynt på sitt oppdrag, dro Espen til et nedslitt lager drevet av en gründer fra Grünerløkka. Dette lageret oppbevarte gamle biler slik at de ikke står og ruster ned i naturen. «Hei kjære deg, jeg trenger en bil,» sa Espen med en stolt tone. «Min far har sendt meg hit for å skaffe han en bil, men jeg har dessverre ingen penger å betale med». «HAHA!», «Så du tror du får en bil gratis?», «Vel, det skal mye til, men hos meg får du ingen ting,» sa gründeren. «Men jeg må skaffe en bil, det er viktig», svarte Espen i en annen tone enn det han entret butikken i. «Når du først nevner det så har jeg en rustet bil som trenger å hentes ved Karl Johan, den er visstnok brukt på en restaurant,» svarte gründeren. «Hvis du henter den for meg skal jeg love deg en bil.» Da dro Espen til Karl Johan for å hente den nedslitte bilen gründeren var ute etter.

Det er fortsatt ukjent for oss hvor Andreas dro. Da Daniel hadde kommet tilbake til den pakistanske butikkeieren på Grønland hadde han klart å skaffe alle de 7 delene butikkeieren var ute etter, dog med mye slit. «Jeg ser du har kommet tilbake med delene mine,» sa butikkeieren. «Ja, det har jeg, men fy høne så mye slit det var,» svarte Daniel. «Det skal mye til for å skaffe seg en gratis bil, men her har du den, en gammel Opel Astra 94’ som har stått her gjennom vintrer og somrer», «Den er litt slitt, men jeg er sikker på at faren din får start på den,» sa butikkeieren.

Da Espen hadde returnert med den nedslitte bilen som hadde stått på en restaurant på Karl Johan sto gründeren klar til å ta i mot. «Se her ja, du har fullført oppgaven din,» sa gründeren. «Ja, det har jeg», «Nå vil jeg ha bilen du lovte meg,» svarte Espen. «Å ja, den skal du få, men ikke bli sjokkert, den er veldig rusten,» sa gründeren. «Bare den kjører fremover er jeg fornøyd antar jeg,» svarte Espen. Gründeren hadde helt rett. Både rusten og slitt var bilen, men Espen fikk i hvert fall start på den. Det var en gammel Saab fra 1989. Kanskje ikke akkurat det faren deres var ute etter, men det får vi ikke vite før på slutten av dette eventyret.

Da både Espen og Daniel ankom hjemgården sin, parkerte de bilene de hadde anskaffet utenfor gården slik at faren kunne studere dem nærmere. «Hvor er Andreas da?» spurte faren. «Det vet vi ikke, han forsvant med en gang bussen stoppet i Oslo,» svarte den eldste broren Daniel. «Jaha, da får vi vel vente til han dukker opp da,» sa faren. Plutselig hørte både faren og de to sønnene en høy og brummende lyd fra en motor i nærheten. Da kom plutselig Andreas kjørende opp mot gården i en strykende fin Porsche Cayenne fra 2010. «Hva i all verden,» sa de tre i kor da de så Andreas komme kjørende. Han parkerte og kom smilende og stolt ut av bilen i kontrast med de to nedslitte bilene de eldre brødrene hadde anskaffet. «Hvordan har du klart å skaffe denne bilen uten penger?,» spurte faren sjokkert. «Vel, det var ikke akkurat så veldig vanskelig, jeg mener, litt flaks må man vel kanskje ha?,» svarte Andreas stolt. «Jeg mener, hvordan?,» spurte faren. «Jeg tok meg en høneblund på bussen etter at Daniel og Espen hadde gått ut», «Jeg var jo rimelig sikker på at jeg ikke ville klare å skaffe en bil uten penger, så jeg tok en tur på Kiwi,». «Ja, og så?,» spurte Espen. «Ja, så hadde jeg en 20-kroning som jeg fant i lommen min», «Så da var det jo ganske raskt avgjort, jeg måtte vinne i lotto», sa Andreas. «Så jeg kjøpte først mitt første lodd, men jeg vant bare 20 kroner, og det var jo det jeg hadde kjøpt loddet for, så jeg kjøpte enda et», «Men da vant jeg også 20 kroner, så jeg kjøpte enda et lodd», «Alle gode ting er 3 er det noe som heter», «Så da jeg skrapte mitt siste lodd dukket det opp en gevinst jeg aldri hadde sett maken til», «Nemlig 1 million kroner.» «Ja, men du har jo fortsatt ikke fortalt hvordan du skaffet bilen,» sa Daniel i en sjalu tone. «Jeg dro ned til Porsche butikken som befinner seg ved Prinsens Gate, og kjøpte meg denne bilen.» «Det ser ut til at jeg har vunnet over deres biler,» sa Andreas.

Ja, der hadde Andreas helt rett, det hadde han klart. Nå  var det bare opp til faren om han ville gi Andreas gården sin, og det kan du være rimelig sikker på at han gjorde. Snipp snapp snute, så er dette eventyret ute.

Kilder:

Vedlegg: Asbjørnsen, P & Moe: «Askeladden som kappåt med trollet» (Inspirasjon)