Det var en gang tre videregående elever som gikk på byggfag linja på Greåker Videregående skole. Dem hadde bestemt seg for at dem skulle feire at dem var ferdig med det tredje året på Videregående. Dette året var det siste året før dem kunne begynne å jobbe i et firma. De var uenige om hvem som var raskest og hadde best kondisjon, så de skulle springe Norge på tvers. Vinneren skulle få et kyss fra den peneste jenta på skolen. De tre elevene het, Ole, Gunnar og Knut.

 

Det første hinderet var at de tre elevene skulle springe over et stort fjell. Der bodde det stort og stygt troll, inne i fjellet. Den første som skulle springe over det store fjellet var Ole.

 

"Hvem er det som våger å springe over mitt store fjell? brølte trollet høyt med en ond stemme.

 

"Det er meg, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever, om at jeg er raskest og har best kondisjon." svarte Ole, med en livredd stemme.

 

"Nå kommer jeg og spiser deg, lillegutt," brølte trollet med, en enda høyere stemme.

 

"Å nei, ikke spis meg, ta heller den andre eleven som springer bak meg. Han er større og har mer fett enn meg," svarte Ole, i mens tårene var på vei.

 

"Vel, det er greit, du skal få slippe denne gangen," svarte trollet, med en skuffa stemme.

 

Ole sprang videre over det store fjellet med tillatelse fra det store og stygge trollet. Så kom Gunnar springende over det store fjellet.

 

"Hvem er det som våger å springe over mitt store fjell? brølte trollet høyt med, en ond stemme.

 

"Det er meg, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever om, at jeg er raskest og har best kondisjon," svarte Gunnar, med en like livredd stemme som Ole.

 

"Nå kommer jeg og spiser deg, lillegutt," brølte trollet med en enda høyere stemme.

 

"Å nei, ikke spis meg, ta heller den andre eleven som springer bak meg. Han er større og har mer fett enn meg," svarte Gunnar, i mens tårene var på vei.

 

"Vel, det er greit, du skal få slippe denne gangen," svarte trollet, med en skuffa stemme, nok en gang.

 

Gunnar sprang videre over det store fjellet med tillatelse fra det store og stygge trollet. Etter en liten stund kom Knut springende over det store fjellet.

 

"Hvem er det som våger å springe over mitt store fjell? brølte trollet høyt, med en ond stemme.

 

"Det er meg, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever om at jeg er raskest og har best kondisjon." svarte Knut, med en overlegen stemme.

 

"Jeg har venta på deg lenge, nå kommer jeg og spiser deg, lillegutt," brølte trollet, med en enda høyere stemme.

 

Det trollet ikke visste om Knut, var at Knut har vært verdensmester i sumo bryting i 3 år på rad.

 

"Du kan jo bare prøve deg, jeg tipper på at jeg er større og sterkere enn deg!" svarte Knut, med en høy stemme.

 

Trollet gikk ut av fjellet for å spise Knut, men Knut var klar som et egg, og han la trollet i bakken enklere enn noensinne. Trollet fikk også et kraftig slag i ansiktet. Slaget gjorde at trollet ikke klarte å forsvare seg. Knut sprang videre over det store fjellet, etter å ha banka det store og stygge trollet.

 

De tre elevene springer videre inn i en stor og skummel skog. På veien møtte de en uskyldig liten mann som hadde satt seg fast i en leirehaug. Den første som springer inn i den store og skumle skogen er Ole.

 

"Kan du være så snill å hjelpe meg ut av denne leirehaugen?" spør den lille mannen, med en lav stemme.

 

"Jeg har ikke tid, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever, om at jeg er raskest og har best kondisjon. Spør heller eleven som springer bak meg, han er sterkere enn meg," svarte Ole, med en tung og sliten stemme.

 

"Vel, det er greit, lykke til videre med kappløpet," svarte den lille mannen, med en skuffet stemme.

 

Ole sprang videre inn i den store og skumle skogen, etter å ha skuffet den lille mannen. Så kom Gunnar springende inn i den store og skumle skogen.

 

"Kan du være så snill og hjelpe meg ut av denne leirehaugen?" spør den lille mannen, med en lav stemme.

 

"Jeg har ikke tid, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever, om at jeg er raskest og har best kondisjon. Spør heller eleven som springer bak meg, han er sterkere enn meg," svarte Gunnar, med en tyngre og mer sliten stemme enn Ole.

 

"Vel, det er greit, lykke til videre med kappløpet," svarte den lille mannen, med en skuffet stemme.

 

Gunnar sprang videre inn i den store skumle skogen, etter å ha skuffet den lille mannen. Etter en liten stund kom Knut springende inn i den store og skumle skogen.

 

"Kan du være så snill og hjelpe meg ut av denne leirehaugen?" spør den lille mannen, med en lav stemme.

 

"Det er klart jeg skal hjelpe deg ut av denne leirehaugen!" svarte Knut, med en overlegen stemme.

 

Knut hjelper den lille mannen ut av lierehaugen. Det ble en lett oppgave for Knut, med tanke på at han er verdensmester i sumo bryting i 3 år på rad.

 

"Tusen takk, det var virkelig sjenerøst gjort av deg, det eneste jeg har for å takke din hjelp, er litt mat og drikke" sa den lille mannen, med en glad og positiv stemme.

 

"Takk for det, men nå må jeg springe videre. Jeg springer om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever om at jeg er raskest og har best kondisjon."

 

De tre elevene springer videre inn i den store og skumle skogen. På slutten av skogen møter de en Alv som har fått et steinras over seg, og kommer seg ikke løs. Den første som kommer til steinraset, på slutten av skogen er Ole.

 

"Kan du være så snill å hjelpe meg ut av steinraset,» spurte den lille alven, med en lav og uskyldig stemme.

 

"Jeg har ikke tid, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever, om at jeg er raskest og har best kondisjon. Spør heller eleven som springer bak meg, han er sterkere enn meg," svarte Ole, med en tyngre og mer sliten stemme enn sist gang han ble stoppet.

 

"Vel, det er greit, god tur videre," svarte den lille alven, med en trist stemme.

 

Ole sprang videre ut av den store og skumle skogen. Etter å ha skuffet den lille alven. Så kom Gunnar springende mot slutten av den store og skumle skogen.

 

"Kan du være så snill å hjelpe meg ut av steinraset?» spurte den lille alven, med en lav og uskyldig stemme.

 

"Jeg har ikke tid, jeg er en elev som skal springe om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever, om at jeg er raskest og har best kondisjon. Spør heller eleven som springer bak meg, han er sterkere enn meg," svarte Gunnar, med en tyngre og mer sliten stemme enn sist gang han ble stoppet.

 

"Vel, det er greit, god tur videre," svarte den lille alven, med en trist stemme.

 

Gunnar sprang videre ut i den store og skumle skogen. Etter å ha skuffet den lille alven. Etter en liten stund kom Knut springende mot slutten av den store og skumle skogen.

 

"Kan du være så snill å hjelpe meg ut av steinraset?» spurte den lille alven, med en lav og uskyldig stemme.

 

"Det er klart jeg skal hjelpe deg ut av steinraset!" svarte Knut, med en overlegen stemme.

 

"Tusen takk, det var virkelig sjenerøst gjort av deg, det eneste jeg har for å takke din hjelp, er dette løpegullet. Det gjør at du løper dobbelt så fort som du egentlig gjør," sa den lille alven, med en glad og positiv stemme.

 

"Takk for det, men nå må jeg springe videre. Jeg springer om kapp, Norge på tvers for å bevise mine 2 andre medelever om at jeg er raskest og har best kondisjon."

 

Med løpegullet sprang Knut så fort at han nådde igjen Ole og Gunnar. Etter at Knut hadde sprunget en stund, så han resten av klassen stå å heie på han ved mål. Knut kom seg til mål og fikk belønningen sin som var et kyss av den peneste jenta på skolen.

 

Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute.