Det var en gang for lenge siden, i et land langt ut i verden. Denne historien er hentet fra en landsby. En liten, men riktig trivelig landsby med alt det en kunne ønske seg. Det var handelsmenn på torget, det var pottemakere og kurvflettere, ja det var til og med en som drev med en cafè hvor de som ville kunne ta seg en kopp kaffe og slappe av eller prate med folk.

Altså, denne landsbyen var en landsby hvor innbyggerene levde i harmoni med hverandre og med de som bodde i og rundt andre landsbyer. Rundt denne landsbyen var det en mur og grunnen til det var at det levde en hel masse farlige dyr inne i jungelen som var rett bak landsbyen. Og framfor byen var det en stor sjø. På den andre sida av sjøen var det også en landsby omtrent på samme størrelse som den landsbyen som vi her forteller om.

Det hadde seg slik at i denne landsbyen, som på alle andre plasser ved en sjø, var det en del fiskere. Det var ikke så mange som fisket men det var en del.

Fiskerne hadde gjort det til en regel at de som var å fisket delte den fangsten med de andre i byen, slik at ingen skulle sulte mens andre hadde det godt. De var som en stor familie, innbyggerene i landsbyen.

En dag dro det tre fiskere ut for å sette garn. De hadde flere garn å sette ut og de satte disse på forskjellige plasser på sjøen. Da de var ferdige dro de tilbake til land. Garnene skulle de sjekke dagen etter.

Dagen etter når de kom til garnene og så på det første garnet ble de redde. Der nede var det noe stort og forferdelig. De snudde på flekken og dro tilbake til land. Vel hjemme fortalte de tre om hva de hadde sett. Folk trodde ikke først på dem, men etter en liten stund, når de så hvor redde de hadde vært, begynte de å tro på det de tre sa. De fikk samlet sammen en god del båter, både store og småe, og la ut mot garnene til de tre. Da de kom dit var det store, forferdelige der ennå. Den hadde spist opp nesten hele garnet, med det som eventuelt skulle ha vært på det. Ved nærmere ettersyn så de at det var en stor fisk. Den var enorm og den måtte ha vert over hundre år gammel så stor som den var. Etter en god del jag og kav fikk de endelig fanget fisken og dratt den til land. Vel oppe på land med fisken, sprettet de den opp og ut rauset det en hel masse fisk. Det var fisk som hadde spist mindre fisk som der igjen hadde spist enda mindre fisk og slik fortsatte det videre. De hadde fått mat for lange tider og de delte villig med de andre landsbyene som var rundt.

Snipp, snapp snute så var dette eventyret ute!