Jeg skal nå fortelle dere den ubehagelige sannheten. Om hvordan de ikke levde lykkelige alle sine dager. For har du noen gang lurt på…

hva om Snøhvit ikke satte fast eple i halsen…

hva om Tornerose ikke våknet av prinsens kyss…

hva om Skjønnheten ikke forelsket seg i Udyret…

hva om det ikke var noen ånd i lampen…

og hva om glasskoen ikke passet?

Ville det gå bra for dem allikevel?

Eller ville det blitt historien om hvordan de levde…

 

Ulykkelige alle sine dager?

 

Det var en gang, i et land langt, langt borte at det bodde en pike som het Askepott. Askepott bodde i et stort herskapshus som faren hennes hadde eid, men både faren og moren til Askepott var døde, og huset var nå eid av Askepotts onde stemor og hennes to døtre. De tok alle smykkene og kjolene til Askepott og tvang henne til å stelle i huset, og sove i kjøkkengruva om natten. Hver dag mens hun gikk rundt og ryddet og vasket i huset, drømte Askepott om hvordan alt en dag skulle forandre seg og hun igjen skulle få alle smykkene og kjolene sine, finne den store kjærligheten og bli lykkelig igjen. Men det ble visst aldri noe mer enn drømmer.

 

Så plutselig en dag kom det et brev til herskapshuset. Prinsen skulle gifte seg, og for å finne sin brud hadde han arrangert et ball der alle pikene i landet var invitert. Prinsen hadde nemlig lest mange eventyr i det siste og funnet ut at det var vanlig at en prins, den dagen han fylte 21, skulle holde et ball der han skulle møte sin fremtidige brud. Helst skulle hun være tatt til fange, forhekset eller en jomfru i nød.

 

Askepott ble så glad, riktignok var ikke prinsen det skarpeste sverdet på slagmarken, men han var da i alle fall en prins og han var flott å se på. Nei, det var ikke usannsynlig at dette var veien til evig lykke. Men da hadde Askepott regnet en stemor for lite. For da stemoren skjønte at Askepott også hadde tenkt seg på ballet sa hun til Askepott;

- ”Du skal få være med på ballet, hvis du først har vasket og ryddet hele huset, luket og vannet hele hagen og vasket og strøket alle klærne.”

 

Askepott ble helt fortvilet stakkars, for ikke kunne hun skjønne hvordan hun skulle rekke å bli ferdig med alt det arbeidet før ballet. Jeg ville likt å fortelle at Askepott greide å bli ferdig med alt arbeidet før ballet, men det vært en løgn. Så når stemoren og døtrene hennes satte seg i den finneste vognen iført sine beste kjoler, satt Askepott inne på kjøkkenet og gråt over oppvasken.

- ”Skal jeg aldri finne lykken jeg da?” gråt Askepott. Men hun hadde så vidt sakt de ordene så lyste hele kjøkkenet opp, og en god fe materialiserte seg midt på kjøkkengulvet.

- ”Gråt ikke kjære barn,” sa den gode feen, ”jeg er her for å hjelpe deg.”

 

Du kan vel tenke deg hvor glad Askepott ble, for den gode feen, gjorde bare en ”svish” og en ”smekk” med tryllestaven sin og så var huset renere en det hadde vært noen gang før, hagen var luket og vannet, og klærne var nyvasket og brettet pent sammen og lagt i skuffene sine. Så forvandlet den gode feen, et gresskar til en staselig vogn og to mus til de vakreste hvite hester du kan tenke deg. Og til slutt forvandlet hun, med et lite ”pop”, Askepotts filler til en nydelig ballkjole, og treskoene hennes til et par yndige glassko.

- ”Husk nå mitt barn,” sa den gode feen med formanende stemme. ”For at magien skal vare må prinsen kysse deg før midnatt, ellers blir du forvandlet til ditt vanlige deg.”

Askepott svarte at hun skulle prøve så godt hun kunne. Og så satte hun seg i vognen og kjørte av sted mot slottet, ballet og prinsen hun så lenge hadde drømt om.

 

Da hun kom inn i ballsalen falt prinsens øyne på henne med det samme. Han hadde aldri sett en så nydelig pike noen gang, nå gjaldt det bare å håpe at hun var forhekset, holdt til fange eller i en eller annen form for nød.

 

Prinsen gikk bort til Askepott og ba henne om en dans, som senere ble til både to og tre. Når de endelig ikke orket å danse mer tok prinsen Askepott ut på den kongelige terrassen, han bøyde seg ned mot henne for å gi henne et kyss, men akkurat da gikk batteriet i tryllestaven til feen, og Askepott sto der plutselig i sine vanlige slitte filler.

 

Prinsen mønstret henne et sekund eller to.

- ”Hvor ble den piken av? Så du hvor hun gikk?” Spurte han, men før hun fikk svart ham begynte han å løpe rundt på terrassen å lette. ”Åhå min kjære! MIN KJÆRE!”

 

Akkurat da han skulle til å spørre den rare lille piken igjen, var hun som sunket i jorden, men der hun hadde stått lå det en liten glassko igjen.

 

Du lurer kanskje på hvor Askepott var blitt av, jo du skjønner at det øyeblikket hun skjønte at magien var brutt løp hun så fort hun kunne hele veien hjem og skammet seg. Men prinsen visste, som eventyrprinser flest, at hvis man først fant den perfekte pike skulle man gå gjennom ild og vann for henne, uansett hva. Så han salte sin hest, puttet glasskoen i sin lomme og dro ut, over land og strand for å levere skoen tilbake til sin elskede.

 

Og hvordan han skulle finne henne? Vel hva var vel sjansene for at mer enn en pike kunne passe skoen? Ikke stor. Så prinsen dro av sted for å finne piken som passet skoen.

 

Etter en ukes tid kom prinsen til huset der Askepott bodde sammen med sin onde stemor og slemme stesøstre. De skulle selvfølgelig også prøve skoen. Først prøvde den eldste stesøsteren, men foten hennes var for bred. Deretter prøvde den yngste stesøsteren, men hennes fot var altfor lang. Og til slutt var det Askepott sin tur, og du kan jo tenke deg hvor glad hun var, for skoen var jo magisk lagd bare til henne, og nå ville hun få sin ”lykkelig alle sine dager”. Men kan du tenke deg, den kvelden Askepott løp hele veien hjem fra slottet hadde føttene hennes hovnet sånn opp at hun hadde gått opp en og en halv sko størrelse, så hvor mye hun enn prøvde var skoen for liten for henne.

 

Askepott gråt og ba for seg, men prinsen bare lo av henne og sa at han ikke kunne kaste bort mer tid på henne. Askepott løp hikstende opp på værelset sitt, mens stesøstrene hennes stod furtende og så lengselsfullt etter prinsen.

 

Men nå var stemoren sint, hun fant fram en kniv og sa til døtrene at hvis de var raske og kuttet av seg tærne sine og løp etter prinsen og ba og å få prøve om igjen, så hadde de fortsatt en sjanse til og få prinsen til mann. Døtrene gjorde som hun sa, og hogget av seg tærne og sprintet etter prinsen, men holdt ikke ut lenge, de seg sammen og døde av blodtap bare noen minutter etterpå.

 

Da stemoren fikk vite dette ble hun så rasende at det onde, innskrumpete hjertet hennes stoppet der og da. Askepott arvet huset, pengene og alt annet som før hadde tilhørt stemoren og stesøstrene. Men selv om hun ikke giftet seg med noen prins og ikke bodde i et stor og fantastisk slott og føttene henne aldri krympet helt til sin vanlige størrelse igjen, så fant hun nå ut at det ikke nødvendigvis betydde at hun måtte leve ulykkelig alle sine dager.

 

Og prinsen, han fortsatte å ri rundt verden over for å finne piken som passet glasskoen, og har han ikke funnet noen som passer den, så leter han vel ennå.

 

SLUTT.