Omfang

• Aborttallet har vært stabilt de siste 25-30 årene, samtidig med at antallet kvinner i fruktbar alder har steget. Det vil si at abortraten er redusert.
• Mellom 14-15 000 aborter foretas i Norge årlig. I 2001 hadde tallet gått noe ned (13 867).
• Oslo har tradisjonelt vært fylket med høyest aborthyppighet, men er nå forbigått av Finnmark.
• Aldersgruppen med størst aborthyppighet er 20-24 år. I denne aldersgruppen er det også mange svangerskap.
• I 2001 var det 2 448 aborter blant tenåringer. Dette markerte en nedgang fra de foregående årene.
• Mellom en av fire og en av fem kvinner opplever abortinngrep i løpet av livet.
• 75 % av abortene skjer innen utgangen av 9. uke, 97-98 % innen 12. uke.

Loven

• Dagens abortlov ble vedtatt i 1978 og satt kraft året etter. F.o.m. 1979 har kvinner hatt rett til gratis, selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter 12. uke må man søke tillatelse via en nemnd, og etter 18. uke må man ha veldig tungtveiende grunner.

Metode

• Medisinsk abort, der man starter aborten ved hjelp av piller, er ikke det samme som den såkalte «angrepillen» som man tar på egenhånd
• Det vanligste inngrepet er kirurgisk, men det blir mer og mer vanlig med såkalt medisinsk abort
• Ved kirurgisk inngrep utvides livmorhalsen og tømmes livmoren ved hjelp av vakuumsug. Inngrepet gjøres poliklinisk og vanligvis under full narkose
• Ved medisinsk abort tar kvinnen medikamentet antiprogesteron i tablettform ved besøk på sykehuset. Deretter drar hun hjem og kommer først tilbake etter to dager og blir da innskrevet på sykehusets dagavdeling. Nå får hun medikamentet prostaglandin, og aborten inntreffer vanligvis i løpet av noen timer. I noen tilfeller må man ty til kirurgisk inngrep for å fullføre aborten.