Arnulf Øverland ble født i 1889 og døde i 1968. Han var norsk forfatter. Født i Kristiansand, men vokste opp i Bergen. Formann i den norske forfatterforening. Debuterte med diktsamlingen ”Den ensomme fest”, fulgt av ”De hundrede violiner (1912). Samlingen ”Brød og vin” (1919) formidler en krass protest mot krigens redsler. Mange av kampdiktene er samlet i ”den røde front” (1937)

I etterkrigstidene vendte Øverland seg skarpt mot kommunismen og Sovjetunionen. Lyrikken etter krigen mer stillferdig. Det nære hverdagslivet, kjærlighet, selvransakelse og dødsbevissthet står sentralt i bl.a. ”Fiskeren og hans sjel”.

Fra 1919 var Øverlands lyrikk kjennetegnet av en lidenskapelig solidaritet med alle som lider og kjemper for rettferdighet. Dette budskapet forkynner han med både patos og lovmælt inderlighet. Diktene preges av en sikker verskunst og enkelhet og klarhet i formspråket. Enten han utrykker seg i dagligtale eller høytidsspråk får ordene en sterk følelsesmessig ladning. Hans motiver og billedbruk var ofte kjent fra bibelen.