Pga. økende utslipp av klimagasser, spessielt CO₂, fra maskiner skapt av mennesker som biler, har skapt drivhuseffekt som hindrer at den varme luften går ut i atmosfæren.

CO₂ er en gass som finnes naturlig på jorda, derfor er det mange som har en viss skepsis til at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og mener heller at det er en naturlig. Siden CO₂ er en farlig gass for oss mennesker, vil vi ikke ha mye av den i lufta. I følge World Health Organization dør det ca. 4,6 millioner pga. forurensning.

Problemet med de store CO₂-utslippene er at konsentrasjonen av CO₂ øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt. Hvor på Jorden utslippene skjer, er uten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO₂ som slippes ut på kloden.

Hvor kommer olje og gass fra;

Når dyr og planter dør, går stoffene de er laget av i forråtnelse. Til nedbrytningen tar de nødvendig oksygen fra lufta. Når de organiske stoffene blir dekket av nye lag før det har rukket å råtne blir det mangel på luft.

De globale CO₂-utslippene øker stadig, og konsekvensene er økt drivhuseffekt og fare for alvorlige

Karbondioksid er i kjemien en forbindelse hvor molekylene er satt sammen av ett karbon- og to oksygenatomer med kjemiske formelen, CO₂. Karbondioksid forekommer naturlig i atmosfæren. Ved normale eller lave temperaturer og trykk er CO₂ en gass. Når trykk og temperatur økes går gassen over til å bli væske. I fast form er CO₂ tørris.

Fakta;
CO₂-gass er tyngre enn luft, men vil ved utslipp i luft blande seg med luften etter relativt kort tid. Under høyt trykk kan CO₂ bli en så kompakt gass at den har høyere egenvekt enn vann. CO₂ som væske flyter på overflaten av vann og blir ikke oppløst i vann. I fast og flytende form vil CO₂ avgi store mengder damp.

CO₂ er ved romtemperatur en gass som består av molekyler som er bygget opp av karbon og oksygen. Dette er en luktfri, fargeløs gass som forekommer helt naturlig i lufta.

CO₂ kan også bli dannet ved vulkansk aktivitet, ved jordskjelv, og ved at planter eller dyr ‘råtner’, det vil si at det stoffet de består av blir brutt ned av mikroorganismer eller sopp.

Det finnes i dag svært lite CO₂ i luft, bare om lag 0,04% av lufta inneholder CO₂. I de fleste andre perioder i jordas historie har det vært mye mer CO₂ i lufta enn det er i dag. Fra perioden da livet ble til, for om lag 3 500 år siden, har luft inneholdt mer CO₂ enn i dag om lag 90% av tida.

CO₂ blir til ved at karbonholdige stoffer brenner med rikelig tilgang til oksygen. Hvis vi brenner ved, kull, olje eller naturgass, blir det dannet CO₂. I de fleste slike forbrenningsreaksjoner blir det også dannet vanndamp. Forbrenning gir energi i form av varme, og denne varmen kan brukes til forskjellige formål, for eksempel til å lage elektrisk strøm.

CO₂ blir også dannet når dyr eller bakterier puster. Inne i cellene omdannes sukker og oksygen til CO₂ og vann i en prosess vi kaller ‘celleånding’. Det er denne prosessen som skaffer dyr og bakterier energi, som kan brukes til å drive livsprosessene i cellene og kroppen.

CO₂ blir tatt opp av planter, alger, planteplankton og bakterier i en prosess kalt ‘fotosyntesen’. Dette er en prosess som bruker sollys som energikilde, og setter sammen CO₂ og vann til sukker og oksygen. Sukkeret blir i sin tur brukt av disse organismene til ‘celleånding’, og kan bli omdannet til andre stoffer de trenger, som fett og proteiner.

I fotosyntesen dannes det oksygen, O2, som er helt nødvendig for de aller fleste levende organismer, både dyr, planter og de fleste bakterier. Om lag 21% av lufta rundt oss er oksygen.

Det er mye mindre CO₂ i lufta enn det er i havene. CO₂ i lufta løses svært lett opp i vann, og kaldt vann inneholder mer CO₂ enn varmt vann. Dette betyr at når vann (eller hav) blir varmere, slipper det ut CO₂, og når vann (eller hav) blir kaldere, tar det opp CO₂.

CO₂ er ikke brennbart, men brukes til å slukke branner.