Hovedstad:                        Havana

Befolkning:                        ca. 11 mill

Befolkningstetthet:           99 per km2 ( Norge 13 per km2 )

Areal:                                 110992 km2

Språk:                                spansk

Religion:                            katolisisme

Høyeste fjell:                     Pico Turqino ( 1944 m.o.h. )

Styreform:                         kommunisme

Valuta:                              Peso eller US dollar

Eksport:                            Sukker, olje, tobakk, fisk, frukt, og grønnsaker

Eksport til:                       Canada, Portugal, Spania, Nederland, og Japan

Import:                             Maskiner, råolje og matvarer

Import fra:                       Spania

Analfabetisme:                 ca 4% menn og 6% kvinner

Befolkningsgrupper:       66% spansk avstamning, 21,9% mulatter, 12% svarte og 0,1% asiatere

Arbeidsløshet:                  ca 9%, men mange jobber svart

Myndighetsalder:            16 år

Fruktbarhet:                    Hver familie får i gjennomsnitt 2 barn

Skillsmisser:                    60%

Kommunikasjon:            34% har radio, 20% har tv

Nasjonalspill:                   Domino

 

 

 

 

Det politiske systemet

 

Cubas grunnlov ble vedtatt i 1976, der den fikk 97,7% av stemmene. I 1992 ble det innført enkelte tillegg, blant annet garantier for utenlandske investeringer, en viss fleksibilitet i handelen med utlandet, større religiøs frihet og innføring av direkte valg av medlemmer til nasjonalforsamlingen.

 

Cuba er en sosialistisk republikk der landets øverste organ er nasjonalforsamlingen for folkemakt. Medlemmene velges for fem år. Deretter velger nasjonalforsamlingen et statsråd, et ministerråd og en leder for statsrådet, landets president, en regjeringssjef og en dommer til høyesterett. Dessuten ledes provinsene (14 provinser) og kommunene av forsamlinger ( Poder Popular), der befolkningen gjennom disse kan fremme sine ønsker. Siden Cuba også er kommunistisk, er det eneste tillatte politiske partiet kommunistpartiet, som ifølge loven ikke kan nominere kandidater. Derfor velger innbyggerne sine kandidater gjennom et direkte valg.

 

I tilegg finnes det en rakke organisasjoner, der de fleste av innbyggerne er medlem av en av disse. Det er foreninger for de aller yngste (UJC), barn (UPCJM), Kvinner (FMC), studenter (FEU), fagforeninger (CTC) og private småbønder (ANAP). Den største av disse gruppene består av de utallige komiteene for forsvaret av revolusjonen (CDR) som ble grunnlagt i 1960 for å overvåke landet ogta seg av sosiale spørsmål.

 

Til tross for den strenge politikken til Castro-regjeringen, er den nasjonale stoltheten rimelig sterk på Cuba. Noe av grunnen til dette er USAs langvarige handelsblokade.

 

Gyldendals reiseguider CUBA

 

Levevilkår

 

Det er også i dag forskjell på hvite og fargede, selv om rasismen offisielt ble avskaffet etter innføringen av revolusjonen. Riktignok blir hvite og fargede cubanere født på de samme sykehusene, de går på de samme skolene og blir begravd på de samme kirkegårdene, men forskjellen er der. Svarte cubanere bor dårligere og har dårligere betalte jobber enn gjennomsnittet. I tillegg er størsteparten av de prostituerte og innsatte i fengslene svarte eller fargede. På den andre siden har faktisk innbyggere med spanske forfedre bedre stillinger og en høyere sosial status enn gjennomsnittet.

 

Statistikken viser at det blir inngått flere og flere ekteskap mellom svarte og hvite, men stadig kan man høre om hvite som anklager svarte for den økte kriminaliteten.

 

Likestilling mellom kjønnene var et av revolusjonens mål. Det må sies at man har lyktes på arbeidsmarkedet, men på hjemmefronten står det verre til. Cuba er preget av mannssjåvinisme, machismo. Mannen anses som den sterke og aktive, mens kvinnen den passive og svake. Selv med mange tiår har man ikke kunnet rette helt opp i dette forholdet. De fleste cubanske kvinner har, ved siden av sitt lønnede arbeid, ansvaret for hjem og barn.

 

Observatører mener faktisk at dette er en av hovedgrunnene til den skyhøye skilsmisseprosenten på 60%. I tillegg har mannssjåvinismen en stor del av ansvaret for at mange cubanere ser ned på homofile.

 

Cubansk lov sier at alle cubanere skal ha en ordentlig bolig, men det er ikke overenstemmelse mellom ord og handling. Cuba lider av akutt boligmangel, mange må bo hos venner og familie for å få tak over hodet.

Selv om politikerne gjentatte ganger har lovet at det vil bli bygd 45000 boliger i året en rekke år fremover har dette enda ikke skjedd har. I tillegg er det tallet, ifølge politikerne selv, under halvparten av hva som er nødvendig. Men det finnes ikke økonomiske midler til å bygge flere boliger.

 

Cuba har utviklet et helsevesen som faktisk blir brukt som en modell for andre land. Det er 54000 praktiserende leger ( tilsvarer en lege per 231 innbyggere, Norge har <> en lege per 255 innbyggere. All legebehandling og alle medisiner er gratis, men dessverre er mangelen på medisin på grunn av blokaden truer med å redusere verdien av noe cubanere har vært stolte av, nemlig en ventet levealder på 77 år.

 

Utdanning

 

Hver år setter UNDP (FNs utviklingsprogram) en liste over verdens land der man ser på landets utdanningstilbud og gjennomsnittlige levealder. På denne listen er Cuba plassert langt oppe ( land nr 56 av 174 ) til tross for at det er et u-land. Det skyldes at landet i revolusjonen i 1959 har satset mye på utvikling og sunnhet.

 

Faktisk foretrekker cubanerne gratis skoler og gratis legehjelp fremfor den manglende ytringsfriheten ( i følge en undersøkelse fra slutten av 1990-årene ), som ellers kritiseres hardt av menneskerettighetsorganisasjonene.

I 1950-årenes Cuba kunne en av fire verken lese eller skrive, noe som regjeringen ville få orden på etter revolusjonen.

 

Nye skoler ble bygd ble bygd og mange nye lærere ble utdannet. Flere lærere ble faktisk sendt ut til de små landsbyene i landets fjerneste områder. Det ga raskt resultater, og allerede i 1964 kunne stolte cubanske politikere meddele at analfabetismen var utryddet.

 

I dag er det bare fire prosent av cubanerne som ikke kan lese eller skrive, og sjokkerende nok ligger en del i-land dårligere an. Generelt sett er den cubanske befolkningen ytterst velutdannet. Sammenlignet med andre utviklingsland, har Cuba en klar overvet av antall utdannede leger, forskere og teknikere. Ca. 90% av alle barn fortsetter sin skolegang etter grunnskole. De tar forskjellige former for mer eller mindre spesialisert utdanning, og hver åttende cubaner går videre og utdanner seg ved et av landets universiteter. Ofte kombineres teoretiske studier med jobb i sukkerrørplantasjer eller lignende. Fra de er små læres cubanerne opp til å delta i innhøstingen som en slags praksis på landsbygda.

 

I tillegg til at undervisning og utdanning er gratis kan man søke stipendier til videregående utdanning. I prinsippet er det fri adgang for alle, men sjansen for å bli trukket ut ved den foretrukne utdanningsinstitusjonen er større hvis man er medlem av kommunistpartiet eller har tilknytning til et av partiets fagorganisasjoner.

 

Økonomi og yrkesliv

 

 

 

Sovjetunionens oppløsning og Cubas tap av over to tredeler av utenrikshandelen, har plassert turismen som viktigste inntektskilde for landet. På et tiår har antallet besøkende steget eksplosivt, og har for lengst gått forbi sukkerindustrien som før var landets viktigste inntektskilde. Målet for Cuba er å få 2 millioner turister årlig.

 

Men for den gjennomsnittlige cubaneren er ikke Cuba noen ferieplass. Tvert om, det er mer en kamp bare for å klare å forsørge familien.

 

 

I gjennomsnitt tjener en cubaner ca 15 pesos (3,5kr) per dag. Han eller hun balanserer mellom tiårs feilslått planøkonomi og en spirende markedsøkonomi, der private markeder samt små private virksomheter og forretninger har fått lov til å etablere seg i de seinere åra. Enkelte politiske iakttakere har satanistisk hevdet at Castro dermed har skapt et økonomisk system som har <>. Turistene, som myndighetene tidligere mente var 1900-tallets nye kolonister, har nå fått stempel som godkjent, i tillegg til at den amerikanske dollaren, som cubanere tidligere kom i fengsel for å besitte, er nå betalingsmiddel.

Landbruk, skogbruk og industri er store næringsområder – både når det gjelder antall sysselsatte og produksjon. Tobakk, kaffe og sitrusfrukt er viktige produkter, men sukkeret er den økonomiske seierherren og står for halvparten av eksportinntektene.

 

Transportbransjen har det vanskelig. Ikke minst skyldes dette at de sovjetiske oljetankene, som tidligere lå side om side i Havanas havn og var fylt med råolje til spottpris, i dag er borte. Nå skal cubanerne kjøpe energi på verdensmarkedet, det er derfor transport er et av øyas store problemer helt klart. I 2000 inngikk landet en avtale med Venezuela om at de skulle levere den oljen som sovjetunionen tidligere stod for. Med utenlandsk hjelp prøver Cuba også å utnytte oljeforekomstene langs kysten øst for Havana, men det er langt fra nok til å dekke behovet. Men heldigvis, er utvinningen av olje imidlertidig blitt doblet de ti siste årene, og prøveboringene ser lovende ut.

 

De økonomiske problemene frister mange til å gjøre en vri og tjene penger utenom det offisielle arbeidsmarkedet. Selv om det er en risiko for at man kan bli anmeldt av CDR-ere ( komiteen til forsvar for revolusjonen). På en god dag kan en privat drosjesjåfør tjene 25-30 US dollar – noe som tilsvarer nesten tre måneders lønn – bare ved å frakte turister rundt på øya. Det er ikke rart mange fristes.

Man mener at om lag tre millioner cubanere er yrkesaktive. Den offisielle arbeidsløshetprosenten er på 9%, men det anslås at dobbelt så mange er uten arbeid.

I tillegg er det flere som overlever ved å drive svartebørshandel.

 

Fidel Castro Ruz (1926-)

 

Politikk på Cuba er synonymt med Fidel Castro. Han er president, leder av regjeringen, førstesekretær i PCCs sentralkomité og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Folk kaller ham El Comandante an Jefe ( <> ) eller bare Fidel. Kritiske cubanere stryker seg over haken og viser på den måten at de sakker om <> ( Fidel ). Hos mange hersker det ingen tvil om at han er landets mest kvinneglade person. Mange hevder faktisk at han har flere barn enn de to han fikk i ekteskapet som sluttet med skillsmisse i 1955. Fidel har ikke giftet siden.

 

Fidels far var en velhavende spansk innvandrergodseier. Selv er han utdannet jurist. Castro er en svært karismatisk person, som kan få salv skeptikere på sin side. I tillegg er han kjent for sine oratoriske evner ( oratorisk – taler, stortaler, med veltalenhet ). Dem understreket han i forbindelse med Det sosiale toppmøtet som ble holdt i København i 1995. Her klarte han å sette sitt navn på dagsordenen og fikk sitt navn i overskriftene. Det samme gjorde han da George W. Bush kom til makten i 2001: <>.

 

Folk tror at alder eller sykdom er på vei til å ta knekken på ham. I hvert fall holder han ikke så lange taler som han pleier og han viser seg mer og mer sjeldent ute. De takene er hentet fra de gangene han har holdt taler og hvert ner ved å falle sammen, senest under et besøk i Argentina i 2003. Første gang var under en fjernsynsoverført tale i Havana i 2001, da han i all hast ble fraktet inn i en sykebil. Senere på kvelden vendte Castro kraftig sminket, og muligens medisinert tilbake på tv-skjermen, der han spøkte med sin egen kollaps: <>

 

Castro er svært stolt av at han har overlevd ni amerikanske presidenter. Han er samtidig en ærekjær mann, og det var derfor et hardt slag at han i 1993 måtte oppleve at hans egen datter, Alina, i 1993, flyktet fra Cuba til USA – forkledd som en spansk turist. Hun ble dermed en av de <> (gusanos) som Castro hånet i sine taler.

 

 

 

Befolkning

 

Befolkningen på Cuba er fargerik. Ved å reise til Cuba vil du fort se at det er en stor blanding av afrikanske -, europeiske -, asiatiske -, og (sør) amerikanske avstamninger. Men det er ikke bare fargene på huden som er fargerik, også kulturen og cubanernes personlighet er fargerik.

 

På begynnelsen av 1500-tallet, før spanjolene satte sine føtter i land, levde det ca 100 00 indianere på Cuba. Men europeiske sykdommer, hardt arbeid og forfølgelse førte til at antallet bare på et par tiår, ble redusert til et par tusen. I dag er det ingen igjen. Spanjolene måtte derfor hente arbeidskraft til de nye tobakks og sukkerplantasjene fra andre steder. Løsningen ble å hente over en million afrikanere over Atlanterhavet.

 

Senere, i løpet av 1800-tallet, fikk titusener av kinesere kontraktarbeid under spanjolene. Deres tilstedeværelse ble på 1900-tallet fulgt av en stor innvandring fra Spania og en del andre europeiske – og latinamerikanske land.

 

I dag er de fleste på Cuba såkalte mestizas. På Cuba er mestis utrykket for en blanding av forskjellige folk, mens det i resten av Latin-Amerika er betegnelsen for en blanding av indiansk og europeisk blod.

Cubanere pleier å snakke om hverandre ved hjelp av hudfarge eller rase, uten at det ligger noe rasistisk bak. El nigrito (den svarte/negeren) kalles den mørke, el moreno er den brune, el chino er kineseren, og el mulato er mulatten.

 

Generelt er de fleste cubanere utadvente, pratsomme og sosiale. Dørene står alltid åpne, og har du tid til å slå av en prat, vil tilbudet om en kopp kaffe eller et glass rom ofte ikke være langt unna. På grunn av den evige tropiske sommeren, tilbringer folk mye av tiden ute. Tiden slås i hjel med et slag domino ( Cubas nasjonalspill ), litt flørting, en sykkeltur og ikke minst musikk. Musikken ligger i øyas sjel, en musikk med mye afrocubanske rytmer sang og dans.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Casa de la trova er en cubansk institusjon, der lokale band spiller, men gamle og unge danser til musikken. Det finnes ingen spesielle steder bare for dansing, men cubanere trenger ikke rare påskuddet for å lage en improvisert fest. I tillegg til at cubanere er svært sosiale, kan ha noe med at de er svært hjemmekjære. Å tilbringe tiden sammen med familien, gjerne godt plassert i hver sin gyngestol foran fjernsynet, er noe som settes stor pris på.

 

Cubas befolkning er relativt ung, over 50% er født etter 1959 ( opptil 47 år per 2006 ) og 40% er mellom 14 – 29. Det var den kommunistiske maktovertakelsen og Fidel Castros arbeidsmarkeds – og utdanningspolitikk i 1960-årene som ga cubanerne tro på fremtiden. Noe som også ga utslag i en fødselseksplosjon som strakte seg over et par tiår.

 

Turen går til CUBA / Gyldendals reiseguider CUBA

 

Religion

 

Ifølge statistikkene domineres landet av katolisisme. Det er ikke umiddelbar så lett å oppdage. Så veldig mange kirker er det heller ikke, og møter man fram til en messe, vil man oppdage at kirkebenkene langt fra alltid er fullt besatt. Katolikkene hevder at det er et spørsmål om tid, fordi cubanere først nylig igjen har fått lov til å praktisere katolisismen, mens andre sier at det skyldes at cubanere er langt mer opptatte av den afrocubanske religionen santeria.

 

Santeria er også langt mer synlig enn katolisismen, ikke minst fordi mange santerias går kledd i hvitt. At santeria har gått forbi katolisismen i popularitet, skyldes nok at det finnes omkring 5000 santeria-prester (babalawo, obba), mot 275 katolske prester i hele landet.

 

Ifølge forfatningen anerkjenner, respekterer og garanterer den cubanske staten religionsfrihet. Men slik har det ikke alltid vært. Fram til1992 var landet <>, men en forfatningsendring gjorde at landet ble erklært <>. I dag har troende lov til å være medlemmer av kommunistpartiet.

 

 

 

Paven besøk i 1998 ga nytt håp for landets katolikker. Fram til da var Cuba det enste Latinamerikanske landet som ikke hadde hatt besøk av paven. Den nå avdøde pave Johannes Paul 2., kritiserte både religiøs og menneskelig undertrykkelse på Cuba, men til Fidel Castros store glede, var paven også klar og skarp i sin avstand mot den amerikanske handelsblokkaden.

 

De Cubanske myndighetene gjenåpnet i forbindelse med pavens besøk, mange kirker som var blitt stengt under revolusjonen, og det ble avholdt store, åpne gudstjenester. Samtidig gjorde Castro første juledag til en nasjonal helligdag, og slik har den vært siden da. Religiøse innslag framstår ellers ikke særlig tydelig på årskalenderen, som domineres av revolusjonære begivenheter. Julen hadde faktisk ikke vært offisielt feiret siden 1969, da politibyrået i kommunistpartiet besluttet å avskaffe julen med den argumentasjonen at alle økonomiske krefter skulle settes inn på å fremme utviklingen.

 

Det finnes også baptister, metodister, jøder og muslimer i landet.

 

 

Santeria

 

Santeria er en blanding av den afrikanske yorubareligionen og katolisisme. Yorubareligionen kom til Cuba ( som da var preget av katolisisme ), med afrikanske slaver på 1500-tallet.

 

Ifølge santeriakosmologien styres verden av Olofi, den allmektige Gud, som ofte blir sammenlignet med den katolske Gud. Men Olofi er imidlertidig en forholdsvis tilbaketrukket gud, derfor foregår kontakten mellom Olofi og menneskene gjennom en rekke santoer/orishaer (guddommer/helgener)

Da slavene dro fra Afrika besto yorubareligionen av 401 orichaer, men på Cuba i dag eksisterer det bare i underkant av 20. På Cuba betegnes santeriaguddommene som santo eller oricha. Betegnelsen oricha stammer fra Nigeria, der guddommene innen yorubareligionenkalles for oricha eller orisa.

 

Bruken av det spanske ordet santo, som kan oversettes med helgen kommer av påvirkningen fra den katolske kirke. På samme måte som Olofi sammenlignes med den katolske Gud, blir santoene sammenlignet med de katolske helgenene.

 

Hver av santoene styrer over ulike deler av naturen, som torden, stormer, havet, skogene, og elvene. Samtidig styrer de også over menneskelige egenskaper og kvaliteter som kjærlighet, stahet og intelligens. På denne måten representerer santoene både naturen og menneskene selv.

 

Mytene forteller blant annet at Olofi fikk hjelp av santoene til å skape verden og at han deretter forvandlet dem til det naturelementet de hadde vært med på å skape. Santoene var selv levende mennesker en gang, det er derfor de har beholdt menneskelige personligheter og karakter. De fester, krangler, drikker og elsker, i tillegg til at de gjør feil som ikke burde vært begått.

 

Veien inn i religionen

 

Man fødes ikke direkte inn i santeria. Det er deg selv eller dine foreldre, avhengig av hvor gammel du er, som må ta et aktivt valg i forhold til innvielse i religionen.

 

Alle mennesker, uansett om en er troende eller ikke og hvor i verden en bor, har to santoer som er deres beskytter. Men det er ikke før man har gjennomgått de to innvielsene el plante og harcerse santo at man får kjennskap til santoenes identitet.

 

El plante

 

El plante er navnet på det første innvielsesritualet for den som ønsker å la seg innvie i Santeria. Ritualet varer i 3 dager, der du mottar de fire første santoene som kalles krigerne, Ellegua, Oggun, Ochosi, og Osun. I tillegg får du vite hvem av de fire som er din beskytter, og mottar en velsignelse fra spådomsguden Orula.

 

Ikke alle velger å gå videre inn i religionen. De blir stående på det en kan kalle nederste trinn på den religiøse stigen. Grunnen til det kan være at de ikke ønsker å involvere seg for mye, eller at de rett og slett ikke har råd. En innvielse i santeria vil ha til dels stor innvirkning på livet.

 

Hacerse santo

 

Hacerse santo betyr å gjøre seg santo, som er selve innvielsen. Selve Hacerce santo varer i syv dager, men på grunn av mye planlegging og store utgifter til bl.a. klær, mat, offerdyr, og anskaffelse av en gudmor/gudfar (madrina/padrino), kan forberedelsestiden ta opptil år. Innvielsen symboliserer en fødsel der du tar farvel med ditt gamle jeg, og starter med blanke ark. Dette skjer i de syv dagene, som vil foregå i et lukket rom kunn for innvidde.

 

Perioden etter innvielsen er preget av en rekke restriksjoner, som det å gå kledd i hvitt, ikke være ute etter kl. seks på kvelden, ikke være ute i regn eller sterk sol og ikke røre alkohol. Personen må også beskyttes og læres opp av sin madrina/padrino.

Først etter et år er man regnet som fullgodt innvieet i santeria, og vil få tittelen santera (kvinnelig innvieet) eller santero (mannlig innvieet).

 

Etter Hacerse santo er det kun mannen som kan gå videre opp på den religiøse <>, og bli babalawo (ypperste prest) eller obba (offerprest – den som utfører de nødvendige dyreofrene).

 

 

Hvorfor lar folk seg innvie i religionen?

 

De troende i santeria søker ”det gode liv” ( la vida alegre ), noe ifølge de troende oppnås best med to sterke hender og en god helse. Babalawoen Cristobal sa: ”Santoene kan gi deg helse, alt det andre må du fikse selv”. Ideene om at santeria som helsebringende skyldes at santoene kan se din forubestemte skjebne og dermed også hva du bør unngå for å forbedre din situasjon eller utsette de farer skjebnen fører med. I tillegg har de religiøse ekspertene god kunnskap om grønn medisin ( naturmedisin ).

 

Hovedgrunnen til at folk velger å gå inn i santeria, er at de tror på at santoene hjelper deg, om de får noe igjen.

 

Om morgenen er det vanelig at de troende hilser santoene ved å påkalle deres oppmerksomhet med en bjelle eller en rangle, for så å be om at dagen skal bli god. Dette gjøres foran alteret i deres eget hjem. De troende påkaller også santoene om de har spesielle ønsker eller problemer. Ofte etterfølges et slikt ønske av et offer. Hva offeret er, avhenger både av hvilken santo det gjelder, og hvor stort ønsket er. Er ønsket stort, er blod det beste santoene vet.

 

 

Alteret

 

Santeria er en religion der troen på ånder og sjelelige krefter bak alle ting i naturen har en stor betydning.

Santoene kommuniserer gjennom naturgjennstander som skjell, kokosskall, nøtter og støv.

Hver av santoene blir representert av en liten stein, som gjennom et spesielt rituale mottar litt av kraften ( ache ) til den aktuelle santoen. En kan si at santoens åndelige kraft blir overført til noe materielt og dermed noe mer håndfast for de troende. Deretter blir steienen lagt i en beholder, det kan være en keramikkskål, en jerngryte eller en suppeterrin. Både formen og fargen på beholderen avhenger av hvilken santo det er. Yemayas suppeterrin er blå som havet, men obbatalas er hvit som freden han representerer. Disse beholderne blir så satt på alteret hjemme hos den troende. Alteret består av en hylle eller et vitrineskap der hver av santoene har sin lille avdeling. Rundt beholderne pyntes det og settes frem gjennstander som santoene trenger. Det kan være bjeller eller risteinstrumenter for å påkalle santoenes oppmerksomhet, ulike redskaper og pyntegjenstander. Hva som omgir beholderen avhenger igjen av hvilken santo det er og hva den troende synes er fint og ønsker å forære santoen.

 

10 viktige santoer

 

Eleggua

 

Elegguá er den minste av santoene, men også en av de viktigste. Ved ethvert rituale eller fest begynner en med å hilse på Elegguá og ber om lov til å starte festen. Han er dessuten en av los guerreros (krigerne) som også omfatter metallets santo Oggún, jaktens santo Ochosi og beskytteren Osun. Dette er de fire første santoene du som troende mottar på din vei inn i santería.

 

Naturelementer og bosted
Elegguá regjerer over veikryss og døråpninger. Han beskytter hjemmet og du finner ham derfor som en liten stenfigur innenfor døren til de troende.

 

Menneskelige egenskaper
Han er budbringeren mellom Olofi og santoene, men også mellom santoene og menneskene. Elegguá er den som åpner og lukker mulighetenes veier for både mennesker og guder. Han gir dermed folk muligheter, men kan også gjøre slik at folk ikke får de mulighetene de håper på. Elegguá er med andre ord både elsket og fryktet, men først og fremst meget respektert.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Den katolske helgenen Niño de Atocha (barnet fra Atocha) knyttes opp i mot Elegguá. Både Ellegúa og Niño de Atocha anses som små barn og dette er nok grunnen til at akkurat den helgenen ble valgt som skjulested for Ellegúa. Den barnlige siden til Elegguá kan en se under besettelser der han leker og tuller rundt, i tillegg til at han er særdeles glad i godterier og leker. Elegguá feires av de troende i santería den første dagen i året, når alle muligheter står åpne.

 

Mat/offer
Ingen ting er bedre enn å gi Elegguá litt godterier. Men på tross av sine barnlige sider sier han heller ikke nei takk til en god sigar eller litt sukkerbrennevin, for ikke å snakke om litt friskt haneblod.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Elegguá
Elegguás sønner og døtre er alle lekne som han. De er gjerne glad i å lure folk, men kan også være alvorlige.

 

Vanlige forbud for Elegguá invidde
Troende som er innviet under Elegguá får ofte et forbud mot å oppholde seg i gatekryss fordi disse er uoversiktige og det kan lure mange farer.

 

Farge
Elegguá er en av de få santoene som har sort blant sine farger. Sort er sjelden å se innen santería, en bør for eksempel ikke kle seg i sort om en skal være tilstede ved et rituale eller en fest. I tillegg til sort er rødt Ellegúas farge, kjedet hans består derfor av annenhver røde og sorte perler.

 

 

Obbatala

 

Obbatalá var sammen med Olofi med på å skape deler av av både jorden og menneskene. Han befinner seg derfor høyt oppe i hierarkiet blant santoene.

 

Naturelementer
Obbatalá regnes som santoen for fred og renhet.

 

Menneskelige egenskaper
Han er også santoen for intelligens og rettferdighet og for de store drankerne. At han forbindes med de som tar et par drinker for mye, skyldes en historie fra den gang Olofi skulle skape verden og ba Obbatalá om hjelp. Obbatalá ville gjerne hjelpe, men tittet litt for langt ned i en flaske med palmevin og sovnet fra arbeidet. Dermed fikk han ikke være med på hele skapelsen, bare deler av den.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Nuestra Sigñora de Mercedes (vår frue Mercedes) i hvit drakt er den katolske helgenen som forbindes med Obbatalá. Begge feires den 24. september.

 

Bosted
Obbatalá bor i fjellene nær himmelen, og hjemme hos de troende bor han i en hvit suppeterrin på toppen av alteret.

 

Mat/offer
Hvitt er fargen til Obbatalá, og derfor regnes både kokos, marenges og egg som mat du kan ofre til fredens santo. Av dyreoffer foretrekker Obbatalá hvite duer og hvite høner.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Obbatalá
"Det er ingen tvil om at jeg er datter av Obbatalá så intelligent som jeg er" sa santeraen Ana. I tillegg til å være intelligente, regnes sønner og døtre av denne santoen ofte som rolige og sindige, men det sies også at de er glad i å drikke på fest.

 

Vanlige forbud for Obbatalá invidde
Som hos de andre santoene, bør en troende innviet til Obbatalá ikke spise den maten som en bruker som offer til denne santoen. Derfor er spesielt alt med kokos i bannlyst fra menyen.

 

Farge
Hvitt for fred og ro er Obbatalás farge, noe som reflekteres på den hvite suppeterrinen og perlekjedet som kun består av hvite perler.

 

 

Yemaya

Yemayá fremstår som en av de mektigste santoene på Cuba gjennom sin tilknyting til havet hele øya omgis av. I tillegg regnes hun for å være mor både til santoene og menneskene.

 

Naturelementer
Hun regjerer over havet og alt saltvann i verden.

 

Menneskelige egenskaper
Yemayá anses for å være streng, men rettferdig.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Som alle de andre santoene forbindes også Yemayá med en katolsk helgen. Som havets santo forbindes hun med skytshelgenen til Havannas havn, Virgen de Regla (jomfruen fra Regla). Begge feires 7. september.

<bilde>

 

Bosted
Som havets santo bor Yemayá i havet. Hjemme hos den troende har hun plass i en blå suppeterrin på deres husalter.

 

Mat/offer
Yemayás ynlingsrett er stekt svinesvor og desserter laget av kokos og søtpotet.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Yemayá
Yemayás barn er rolige og harmoniske. De har en moderlig karakter. Til tider kan de være sta og straffen deres er hard, men rettferdig. De kan også bli sett på som arrogante og seriøse.

 

Vanlige forbud for Yemayás invidde
De fleste som er innviet under Yemayá har forbud mot å ferdes på havet. Grunnen er at havets santo er så glad i sine barn at hun gjerne vil trekke dem ned til seg i dypet. Hennes sønner og døtre holder seg derfor alltid på grunna når de er på stranden, unngår svømmebaseng og fergen over Havannas havn. Problemet for mange er at kirken til Virgin de la Regla, som også er den kirken som forbindes med Yemayá, ligger på motsatt side av havnebassenget fra byen. På fergen over til kirken ser man derfor ofte at folk kaster et lite offer i form av en pengegave ut i vannet til Yemayá for at hun skal spare dem på overfarten. Eller de tar bussen rundt, en tur som tar minst fire ganger så lang tid som fergenturen.

 

Farge
Yemayás farge er blå som havet, og hennes perlekjede består av serier på syv blå og syv blanke perler.

 

Chango

Changó er en av de mest populære santoene på Cuba. Han fremstår som selve symbolet for det den cubanske mann ønsker seg. Han er sterk, han danser vilt og heftig og kan kunsten å bedåre kvinner. Changó er dessuten glad i å fortelle historier, men historiene overgår ofte virkeligheten.

 

Naturelementer
Changós styrke skyldes blant annet at han regjerer over torden og lyn. Hans makt symboliseres gjerne ved et sverd og en øks. Øksen finner en også i Nigeria, men sverdet kommer fra den katolske helgenen St. Barbara.

 

Menneskelige egenskaper
Changó regjerer ikke bare over naturelementer som torden og lyn, men også over menneskelige egenskaper som styrke og sensuell tiltrekningskraft. I tillegg regnes han som guddommen for dans og musikk.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
At Changó forbindes med en kvinnelig katolsk helgen, nemlig St. Barbara, kan virke merkelig siden han er selve manifestasjonen på det mannlige. Forklaringen kan ligge i en av de gamle histroiene om Changó da han måtte kle seg ut som en kvinne for å flykte fra fienden som ønsket å drepe ham. Begge to feires den 4. desember hvert år.

 

Bosted
Ute i naturen sies det at Changó bor i kongepalmene som også er Cubas nasjonaltre. Hjemme hos de troende bor han i en trebeholder som kalles batea, og som står sammen med suppeterrinene på alteret.

 

Mat/offer
Changós ynglingsmatretter er kokt okra, geit, hane og grønne bananer. I tillegg koser han seg gjerne både med en sigar og litt rom.

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Changó
Som deres far blant santoene, er de troende som er innviet under denne santoen regnet for å være både sterke og ville. Som han er de glad i å danse og å flørte, og skal de fortelle en historie overdriver de gjerne.

 

Vanlige forbud for Changó tilhengere
Dersom du blir innviet under Changó, bør du holde deg unna matvarer som er røde, fordi det er ting du kan ofre til Changó når livet er vanskelig. I tillegg er du ofte advart mot store menneskemengder der du kan komme opp i problemer.

 

Farge
Changós farge er rød. Kjedene som folk bruker når de ønsker hans beskyttelse eller viser at de er sønn eller datter av nettopp denne sterke guddommen, er annenhver røde og hvite perler.

Ochun

På samme måte som Changó ofte trekkes frem som forbildet for mange cubanske menn, er det mange cubanske kvinner som ønsker å være like vakker og forførende som Ochún.

 

Naturelementer
Ochún regjerer over elvene og innsjøene.

 

Menneskelige egenskaper
Hun regnes som santoen for skjønnhet og forfengelighet, Ochún elsker derfor å stå foran speilet. Ochún er også santoen for den kvinnelige sensualitet og kjærlighet, og kanskje viktigst av alt kvinnens fruktbarhet.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Ochúns status på Cuba gjenspeiles også i hvilken katolsk helgen hun forbindes med, nemlig Caridad de Cobre som er Cubas egen skytshelgen. Hun feires den 12. september.

 

Bosted
Som herskerinne over ferskvannet og elvene er det også her Ochún har sin bolig. Hjemme hos den troende finner du henne i en gul suppeterrin på alteret.

 

Mat/offer
Maten Ochún foretrekker er like søt og forførende som henne selv. Hun elsker honning og gule kaker, egg og gresskar som begge symboliserer kvinnens mage og dermed også fruktbarheten. Av drikkevarer foretrekker hun champagne, men kan også drikke både øl og brun rom. Solsikken er nok den blomsten som oftest blir solgt hos blomsterhandlerne i Havannas gater. Dersom du har problemer med kjæresten eller ønsker en, hjelper det å ofre en solsikke til Ochún.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Ochún
Som sin mor er troende innviet til Ochún både sosiale, festglade, sensuelle og flørtete. "Den jenta der må jo være datter av Ochún, slik som hun flørter!" Barn av Ochún er glad i smykker og kan lett oppfattes som jålete. Du finner dem gjerne foran et speil.

 

Farge
Ochúns farge er gul som solsikken som mange cubanere ofrer til henne i kjærlighetens navn. Hennes kjede består av serier på seks lysegule og seks mørkegule perler.

Oya

Oyá regnes av mange som Changós like når det kommer til styrke og humør, og historiene forteller at de to ofte er ute og kriger sammen.

 

Naturelementer
Oyá regjerer over stormene og uværet som ofte rammer Cuba. Hun passer på alle kirkegårdsportene og ser til at de døde holder seg der de skal. I tillegg har hun en lysere sider som den av santoene med ansvaret for regnbuen og alle dens vakre farger.

 

Menneskelige egenskaper
Denne stormenes santo har ikke bare ansvaret for skiftninger i været, men også skiftninger i humøret hos folk flest.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Oyá forbindes med den katolske helgenen Santa Teresa. Oyá blir feiret 15. oktober.

 

Bosted
Som ansvarlig for kirkegårdens port, er det der hun for det meste oppholder seg hvis hun ikke er ute og flyr med stormene. Hjemme hos de troende i santería bor hun derimot i en suppeterrin malt i alle regnbuens farger.

 

Mat/offer
Oyá ønsker seg auberginer om hun vil ha et offer fra en av sine tilhengere og hun er glad i fargerike stoff og silkebånd.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Oyá
Døtre og sønner av Oyá er kjent for å skifte humør like fort som deres mor og som det uværet hun regjerer over. De er ofte mektige, og kan fremstå som voldelige. Samtidig finner du ingen personer som er mer trofaste og mer sjalu enn Oyás barn.

 

Vanlige forbud for Oyá invidde
Som sønn eller datter av Oyá bør du unngå å spise auberginer de bør heller spares til situasjoner der du virkelig trenger hennes hjelp. Dessuten bør du passe deg godt for kirkegårder, de døde kan kaste seg over deg.

 

Farge
Hennes farger er dem du finner i regnbuen. Men kjedet hennes består av serier på ni brune og ni vinrøde perler, de siste med hvite og sorte striper på.

 

Babalu Aye

 

Babalú Ayé er en meget respektert santo. Hans store betydning på Cuba skyldes denne santoens nære tilknytning til helse og sykdom og dermed ideen om at santería hjelper deg til god helse. Det er imidlertid ikke vanlig at noen blir innviet under denne santoen.

 

Naturelementer
Babalú Ayé er santoen for alle innsekter og småkryp i verden. Han er også sykdommens santo. Tidligere var han spesielt knyttet til sykdommen lepra, veneriske sykdommer og hudproblemer. I dag er han også knyttet opp mot AIDS.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
På samme måte som Babalú Ayé er en viktig santo for de troende i santería, er den katolske helgenen San Lázaro en av de viktigste katolske helgenene i det cubanske samfunnet på grunn av sin tilknytning til helse og sykdom. Hver 17. desember valfarter både troende i santería og katolikker til San Lázaros kirke i Rincon utenfor Havanna for å be San Lázaro og Babalú Ayé om god helse og mirakler. Folk krabber på knærne eller kryper langs bakken og ofrer penger, brød, lys og blomster i kirken.

 

Bosted
Babalú Ayé finner du overalt i gatene. Hjemme hos de troende bor han i en keramikkrukke pyntet med fjær og urter, gjerne stående litt for seg selv.

 

Mat/offer
Babalú Ayé spiser popkorn og gammelt tørt brød. Han røyker sigarer og drikker tørr vin, og han vil pyntes med spesielle medisinske urter fra gaten.

 

Farge
Kjedet til Babalú Ayé har hvite perler med lyseblå striper på.

 

 

Orula

 

Orula er spådommens santo og santoen for Babalawoene og spådomssystemet ifá som disse tilhører. Det er kun babalawoer som regnes som sønner av Orula, og det er kun menn som kan bli babalawoer. Orula kommer aldri til jorden gjennom besettelse, men kommuniserer gjennom babalawoene og deres spådomsredskaper.

 

Katolsk helgen og dag for feiring
Spådommens santo, Orula, forbindes med den katolske helgenen Frans av Asissi. De feires den 4. oktober.

 

Bosted
Du kan finne Orula i hjemmene til babalawoene i en trebeholder, stående atskilt fra de andre santoene.

 

Mat/offer
Spådommens santo liker fine desserter, oksestek, hummer og reker.

 

Vanlige forbud for babalawoer
Ingen lar seg innvie på vanlig vis til Orula. Det er kun de mennene som innvies som babalawo som kan sies å tilhøre santoen Orula og dermed følge en del forbud i denne forbindelse. Babalawoene kan ikke spise hverken hummer eller reker siden dette er mat de kan ofre til Orula om de trenger hjelp. De skal heller ikke spise hodet på hverken fisk, fugl eller dyr.

 

Farge
Orulas farger er grønt og gult, og hans kjede består av annenhver grønne og gule perler.

 

 

Oggun

 

 

 

Oggún er sammen med santoene Elegguá, Ochosi og Osun krigerne i santería og de fire første santoene du mottar ved innvielsen i santería.

 

Naturelementer
Oggún regnes som santoen for alle typer av metall.

Menneskelige egenskaper
Han er også santoen for arbeidet. Som santo over metallet regjerer han også over kirurgens kniv. De fleste cubanere ber derfor til Oggún før de skal opereres.

 

Katolsk helgen
San Pedro er den katolske helgenen som forbindes med Oggún.

 

Bosted
Oggún bor i skogene og ved toglinjen. Hjemme hos den troende finner du han på gulvet ved siden av de tre andre krigerne, Elegguá, Ochosi og Osun. Der bor han i en jerngryte som er fylt med metallgjenstander som kniver, håndjern, biter av en jernbaneskinne, en kirurgkniv, i tillegg til en rekke trepinner.

 

Mat/offer
Oggún foretrekker skogrotte eller blod fra andre dyr i tillegg til sukkersprit, når han skal ha noe å spise eller drikke.

 

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Oggún
Oggúns sønner og døtre regnes som meget arbeidsomme, men også ville, da de lett kan la seg provosere av bagateller.

 

Farge
Oggúns kjede består av annenhver sorte og grønne perler.

 

 

Ochosi

 

 

Ochosi er sammen med santoene Elegguá, Oggún og Osun krigerne i santería og de fire første santoene du mottar ved innvielsen i santería.

 

Naturelementer og menneskelige egenskaper
Ochosi er santoen for jakten, men også for juss, rettferdighet og fengsler.

 

Katolsk helgen
San Nordberto er den katolske helgenen som forbindes med Ochosi og de feires begge den 6 juni.

 

Bosted
Ochosi bor i skogen. Hjemme hos de troende finner du ham på gulvet i en kjeramikkskål sammen med Elegguá, Oggún og Osun.

 

Mat/offer
Ochosi foretrekker de dyrene man kan jakte på, i tillegg til bienes søte honning.

Personlighetstrekk hos de som er innviet under Ochosi
Folk som er innviet under Ochosi regnes som gjestfrie, oppmerksomme, raske i sine handlinger og glade i endring.

 

Farge
Ochosis kjede består av gule og blå perler.

http://www.khm.uio.no/utstillinger/santeria