Den 9. august 1945 ble den siste atombomben under 2. verdenskrig tatt i bruk. Denne gangen ble den sluppet over den japanske byen Nagasaki. Seks dager senere overga Japan seg, og like etterpå undertegnet de kapitulasjonserklæringen. Med dette var 2. verdenskrig offisielt over. Under Jaltakonferansen ble det bestemt at de fire seierherrene skulle dele Tyskland mellom seg, og krigserstatninger skulle utbetales. Verden håpet å kunne unngå kriger med så stor dimensjon i tiden framover. Selv om de fysiske angrepene var over, var ikke uroen slutt enda. I årene etter begynte nemlig et spenningsnivå å bygge seg opp. Nå i moderne tid er denne perioden kjent som «den kalde krigen». 

Historikerne er uenige om når den kalde krigen startet, men første gang utrykket «kald krig» ble brukt var i 1947 av Bernard Baruch (rådgiveren til USAs president). Britene var skeptiske til Sovjetunionen allerede ved avslutningen av krigen i 1945, da Stalin ga makten i flere østeuropeiske land til kommunistiske ledere. Amerikanerne prøvde å holde seg utenfor konflikten og var opptatt av å samarbeide med Sovjetene. Men det kommunistiske Sovjet var ikke interessert i å samarbeide med kapitalistiske land. Sovjetenes mål var å spre kommunismen over hele verden, og USAs president, Truman, skjønte at noe måtte gjøres. Derfor uttalte han seg i mars 1947 om at USA skulle hjelpe «frie nasjoner» med å motstå press fra «fremmede makter». Løftet, som ble kalt Trumandoktrinen, skulle dempe kommunistisk innvirkning og ble grunnlaget for den kalde krigen.

Året etter, da kommunistene overtok makten i Praha ved et statskupp, påtok USA seg å beskytte Vest-Europa og dannet derfor forsvarsalliansen NATO i 1949. Landene som var medlem av NATO fra start var: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Vest-Tyskland ble først medlem av NATO i 1955, og Sovjet svarte da ved å danne Warszawapakten. Medlemmene av Warszawapakten var Den tyske demokratiske republikk (DDR), Ungarn, Polen, Tsjekkoslovakia, Romania, Bulgaria, Albania og Sovjetunionen. Europa var splittet i to, og i de vestlige landene omtales gjerne skillet mellom øst og vest som «Jernteppet».

Selv om kjennetegnet for den kalde krigen var at det ikke ble noen militærkonfrontasjon mellom stormaktene, ble det allikevel flere mindre kriger der de to forsvarsalliansene ga forsterkninger til land som var i konflikt. En av disse var Koreakrigen. Halvøya hadde i flere hundre år slitt med at Japan og Kina okkuperte landet deres. Etter 2. verdenskrig var det planlagt at USA og Sovjetunionen i samarbeid skulle utnevne en regjering for Korea, men landene kom aldri til enighet. Derfor ble Korea delt i to soner. Spenningen mellom sør og nord bygget seg opp. Den 25. juni 1950 gikk nordkoreanske tropper med støtte fra Sovjet og Kina inn i Sør-Korea. Hensikten var å tvinge landene til gjenforening, men amerikanske styrker trengte dem tilbake mot grensen. Det ble igangsatt fredsforhandlinger mellom partene, men først i juli 1953 ble det undertegnet våpenhvile. Da var om lag 4 millioner soldater og sivile døde. Krigen har hatt stor betydning for hvordan forholdet mellom korealandene er i dag. Fredsavtale mellom partene ble først inngått i 2007, og grensen mellom Nord- og Sør-Korea er fortsatt verdens mest militariserte grense.  

Sovjetunionens leder Josef Stalin døde i 1953, Nikita Khrutsjtsjov ble unionens nye leder. Han sto for flere nye tanker, og ønsket å finne frem til måter å unngå krig på. Spesielt var det viktig å forbli i fred nå som begge stormaktene hadde tilgang til atomvåpen. Khrutsjtsjov innledet en midlertidig avspenning.

Fram til 1958 var spenningsnivået lavt, USA dannet seg allianser med asiatiske land, men det ble aldri noen krig. Spenningen steg gradvis, og 27. november 1958 stilte Khrutsjtsjov et krav til vestmaktene om at de måtte trekke seg ut av Berlin, og at Vest-Berlin og Øst-Berlin skulle bli en by under sovjetisk styre. Berlin var fremdeles delt i sektorer mellom seiersmaktene fra 2. verdenskrig. Kravet ble stilt for å unngå at flere av DDRs og Sovjets innbyggere skulle flykte til Vest-Tyskland. Siden 1949 hadde nemlig Vest-Berlin mottatt 3,12 millioner flyktninger fra DDR, noe som gjorde at den østtyske økonomien gikk svært dårlig. Khrutsjtjov gav Vesten seks måneders frist på å trekke seg ut, men Vestmaktene avviste kravet og forble i Berlin.

Spenningen mellom vest og øst økte på, og i august 1961 tilspisset militæraktiviteten seg rundt Berlin. Den 13. august ble det sendt ut en melding fra amerikansk radio om at østtyske styrker hadde sperret av grensen mellom bydelene, 74 av 81 overganger var stengt. Berlin var delt i to, Vest-Berlin totalt innesperret av kommunistiske makter. De første månedene bestod grensen av høye piggtrådgjerder, men fra november ble gjerdene ombygget til mur. I 1965 ble muren sammenhengende og er kjent som Berlinmuren.

Frem til Berlinmuren ble bygget gikk det an å reise fritt mellom Vest- og Øst-Berlin. Dette gjaldt ikke resten av DDR, men det var mulig å dra inn i Vest-Berlin for å deretter ta fly over til Vest-Tyskland. Muren var strengt bevoktet med to vakttårn per kilometer. Dessuten var det svære minefelt langs muren, også kalt «Dødsstripen». Selve muren var 3,5 meter høy og 106 kilometer lang, og i tillegg var det 67 kilometer piggtråd. Det skulle være umulig å komme seg over, men det ble allikevel meldt 8000 fluktforsøk. 3000 av disse ble arrestert, mens 5000 faktisk lykkes!

Østmaktene og Vestmaktene hadde ingen tillit til hverandre, begge partene drev med kraftig spionasje. I øst var det i tillegg en stor overvåking av egen befolkning, ingen kunne stole på noen, for selv din nærmeste venn kunne være en angiver for den andre siden. Massemediene var overvåket, og menneskene var isolert fra omverdenen. Det var det strenge straffer for det meste, og det tyske Stasi-politiet herjet og satte folk i fengsel, gjerne uten grunnlag.

Konkurransen mellom øst og vest hadde lenge vært stor, det var om å gjøre å ha best og flest våpen og militær makt i verden. Sovjet og USA konkurrerte også om utforskning av verdensrommet. Siden Sovjet først sendte ut et menneske i verdensrommet, var det viktig for USA å være først på månen. USA klarte dette, men det er flere teorier rundt månelandingen i 1969. Teoriene sier blant annet at bildene fra månelandingen kan være forfalsket, fordi det var så viktig for USA å komme først.

I oktober 1962 oppdaget Amerika sovjetiske raketter på Cuba. USAs president John F. Kennedy innførte en skipsblokade rundt øya. Fra Sovjet kom det nye skip, men heldigvis snudde disse like før blokaden. Om de sovjetiske skipene hadde krysset blokaden, kunne USA tatt i bruk sine atomvåpen og kanskje startet en atomkrig. Grunnen til at Sovjetene skiftet retning på skipene, var fordi USA lovet å ikke invadere det kommunistiske Cuba og å fjerne sine rakettbaser i Tyrkia. Denne hendelsen er i ettertid kjent som Cubakrisen, og den førte med seg en kortvarig avspenning.

På motsatt side av Jorda, i Vietnam, var det også oppstått spenninger. Vietnam var et todelt land, der Nord-Vietnam var kommunistisk og Sør-Vietnam ble støttet av USA. Vietnamkrigen begynte som et opprør mot Sør-Vietnams president, men utviklet seg til en borgerkrig mellom de to partene. Snart ble USA, Sovjet og Kina, Sør-Korea og Australia trukket inn, der Kina og Sovjet kjempet for nord, de andre landene for sør. Både torpedoer, bomber og skudd ble utvekslet under krigen, og fredsforhandlinger førte ikke fram. Først i 1972 da USA bombet Hanoi, ble avtale om fred inngått. Avtalen ble snart brutt igjen, men USA valgte å ikke delta i de nye krigshandlingene som ble utspilt. Dessuten tok Vietnamkrigen snart slutt.

Bildet viser barn som flykter fra en napalmbombe. Dette er regnet som et at de viktigste krigsbildene noensinne.

1970-tallet er kalt avspenningstiåret. Salt 1- og Salt 2-avtalene ble undertegnet, avtalene skulle begrense våpenkappløpet mellom øst og vest.

Starten av 1980-årene bar preg av den afghansk-sovjetiske krigen. Krigen grunnet i at Sovjet ble satt under press av muslimske land og stammer. Samme år ble Ronald Reagan valgt til USAs president på grunnlag av et antikommunistisk program. Det ble ført harde ordkamper mellom land der illevarslende trusler ble brukt. Forholdet mellom supermaktene var iskaldt, men da Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen i 1985, ble tonen mellom Sovjet og de andre landene forbedret. Gradvis ble forholdet varmere og samarbeidet bedre. Gorbatsjov hadde startet en revolusjon. 

I 1989 løsgjorde statene under Sovjetunionen seg, dette skyltes den ekstremt lave levestandarden, men også at landene visste at Sovjet ikke kom til å blande seg inn. Høsten samme året prøvde mange øst-tyskere å flykte via de andre østblokklandene over til Vesten. Folk søkte blant annet tilflukt ved den vest-tyske ambassaden i Praha, og de ble ikke hindret av tsjekkoslovakene. Til slutt fikk de reise over til Vest-Tyskland.

I Leipzig, og etter hvert også i Øst-Berlin, samlet folk seg i store demonstrasjoner, og myndighetene i DDR klarte ikke lenger å stå imot presset. I november 1989 klatret de første østberlinere opp på Berlinmuren. Spenningen var stor, men ingen skjøt. For alle europeere som hadde levet med den kalde krigens trusler i årevis, var TV-bildene svært sterke.

USAs president Bush besøkte Berlin og foreslo et møte med Sovjet-lederen, Gorbatsjov. De to presidentene ble enige om endelig å markere en slutt på den kalde krigen. Møtet foregikk på Malta, og et kjent uttrykk ble «fra Jalta til Malta». I 1991 ble Sovjetunionen oppløst og flere tidligere Warszawapakt-land forlot kommunismen. Alle landegrensene ble åpnet, og Øst-Europa ble demokratisk igjen, nye ledere ble valgt og folk begynte å få respekt for ytringsfriheten. Den kalde krigen var over. 

Likevel kan vi fortsatt se hvordan verden i dag bærer preg av den kalde krigen, og forholdet mellom USA, Russland og Kina fortsatt er utfordrende. Det ferskeste eksemplet finner vi i Korea. Korealandene kommer fremdeles ikke overens, og menneskene i Nord-Korea har nesten ingen kontakt med omverden. Kim Jong-un, Nord-Koreas president, har for nylig gjennomført prøvesprengninger og sendt provoserende raketter over Japansk territorium. Vi har en ny tilspisning som truer verdensfreden.

Kilder:

https://snl.no/Sovjetuninonen  

https://snl.no/Den_kalde_krigen

https://snl.no/Jaltakonferansen

https://snl.no/andre_verdenskrig

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kalde_krigen

http://historienet.no/krig/den-kalde-krigen/nar-brot-den-kalde-krigen-ut

http://synonymer.no/index.php

https://snl.no/Trumandoktrinen

https://no.wikipedia.org/wiki/NATO#Opprinnelige_land_ved_dannelsen_av_NATO_i_1949

https://www.nrk.no/urix/bakgrunnen-for-korea-konflikten-1.7133636

https://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisen

bilder-NATO og Warszawapakten