Diabetes er en sykdom som er svært utbredt, og mange har bekjentskap til den. Diabetes kan ikke helbredes, men de fleste diabetikere kan passe skolegang og arbeid uten å ha mer fravær enn andre. Sykdommen er mangel/nedsatt virkning av et hormon som heter insulin. Dette fører til at det blir for mye sukker i blodet.

Symptomer: tørste og økt vannlating. Avmagring og trøtthet er også vanlig. Symptomene kan komme i løpet av noen dager eller utvikle seg langsomt over flere måneder.

Deles inn i to hovedtyper: Diabetes type 1 og type 2.

Type 1: insulinmangel – diabetes. Bukspyttkjertelen har sluttet å produsere insulin. Flest barn og unge som har det, og gir raske symptomer som må behandles raskt. Får insulin ved hjelp av sprøyter, insulinpenn eller insulinpumpe.

Type 2: ikke- insulinkrevende diabetes. Er ikke så alvorlig, og forekommer hos middelaldrende og eldre personer. Overvektige er spesielt utsatt for sykdommen. Får tabletter som reduserer mengden av sukker i blodet. Denne typen er vanligst, og utvikler seg gradvis.

Akutt komplikasjon er føling og inntrer når blodsukkeret er for lavt. Diabetikeren svetter, skjelver, blir sulten, får uklar tale og blir ustø. Enkelte ganger virker det som om han er påvirket av alkohol. Er ikke farlig om diabetikeren får i seg karbonhydrater, slik at blodsukkeret stiger igjen.

Hvis blodsukkeret blir for høyt(for lite insulin i kroppen), får diabetikeren symptomer som tørste, slapphet, døsighet, magesmerter, tung pust og en søtlig lukt av pusten. Etter hvert kan diabetikeren gå over i dyp bevisshet(koma). Da er det behov for sykehus.

Behandlingen kan oppsummeres i fire punkter:

1. Maten må tilpasses sykdommen

2. Pasienten må holde seg i god fysisk form, drive mosjon.

3. Pasienten må bruke medisiner, insulin eller blodsukkersenkende tabletter.

4. Pasienten må få kunnskaper om sykdommen og lære å ha omsorg for seg selv.