Automatisering

Automatisering eller automasjon er en måte å få systemer til å fungere uten, eller med minst mulig menneskelig innvirkning. Ved hjelp av teknologi og programmering kan vi definere hva vi ønsker at et system skal gjøre, og slik kan vi påvirke dets atferd til enhver tid. Det er veldig mange systemer som kan bli automatisert, og blant disse finner vi alt fra tekniske systemer, som maskiner og kjemiske prosesser, til systemer brukt innen administrasjon, som regnskapssystemer og lønnsutbetalingssystemer.

For bedrifter og arbeidsgivere er automatisering en stor fordel. Det at maskiner utfører jobben i stedet for mennesker fører til bedre og nøyaktigere produksjon, samtidig som det reduserer kostnadene. Automatisering utvikler seg raskt overalt i verden og benyttes på alle områder for å utføre de krevende jobbene ingen mennesker vil ha, og for å gjøre menneskers arbeid lettere. 

Et viktig eksempel på automatisering er bruken av den i administrative systemer, noe som er i hurtig utvikling. På grunn av den gode kommunikasjonen mellom datamaskiner over store avstander og bruken av elektronisk databehandling har vi klart å revolusjonere regnskapssystemer, lønnsutbetalingssystemer og faktureringssystemer, slik at ting ikke må føres for hånd. Dette er en selvfølge selv i små bedrifter. Bankvesenet er et tydelig eksempel på hvor mye lettere hverdagen er takket være automatisering. Du kan ta ut penger fra minibanker overalt i verden og bruke pengene som trygt ligger på din hjemlige bankkonto. Systemene som blir skapt blir stadig større, og store nettverk av informasjon knyttes lettere sammen.

Det finnes også ulemper ved automatisering, for eksempel at det kutter ned jobber som folk ellers kunne ha hatt. Bruken av selvstendige systemer vil legge press på lønnen til spesielt de som er underkvalifiserte, og som utfører jobber det er lett å erstatte. I følge World Economic Forum kan opptil syv millioner mennesker miste jobbene sine i nærmeste framtid, der majoriteten av disse er kvinner (Treanor, 2016).

Et eksempel på en slik utvikling har man sett i fabrikkene til Foxconn, et elektronikkfirma i Kina. 60 000 ansatte mistet jobben på grunn av firmaets utvikling av automatisering i 2016. I dette tilfellet hadde de investert i roboter, som utførte det praktiske arbeidet som før var gjennomført av mennesker. Det var nemlig billigere for Foxconn å investere i dyr teknologi og roboter enn å betale arbeidslønna til tusenvis av ansatte over lengre tid (Klingenberg, 2017).

Tingenes internett er en form for automatisering som til og med finnes innenfor husets fire vegger. Alt av gjenstander, som kjøleskap, lyspærer, og til og med biler, kan nå bindes av nettverk for å tilby sine brukere en mer tilpasset og sikker funksjonalitet. De svære mengdene med data som lagres ved hjelp av sensorene og prosessorene kan senere brukes til analyser og for å forbedre brukerens opplevelse. På denne måten lærer brødristeren hvor brent du liker din toast, og tredemølla informerer om hvor effektivt du trener. Det er en del utfordringer som knyttes til denne type automatisering, for eksempel at de er lagd med lite omtanke til sikkerhet og kan derfor brukes til å infiltrere hjemmenettverket. På denne måten han hackere finne en vei inn og stjele sensitiv informasjon fra din datamaskin eller mobil.

Automatiseringen har kommet en lang vei, og utvikler seg stadig mer. Den bringer mange fordeler til store bedrifter og arbeidsgivere, og den lagrer viktig informasjon på en mer effektiv måte. Ulempene ved automatisering er at de som utfører visse jobber lett kan miste dem når de ansatte erstattes av roboter, slik som i elektronikkfabrikkene i Kina. Alle i vår tid er utsatt for automatisering, og vi klarer ikke å forhindre at teknologien utvikler seg. Kommende teknologiske fremskritt må møtes med omhu, og i stedet for å konkurrere med fremtidens roboter, må mennesker lære seg å jobbe ved siden av dem. 

Språklige og kulturelle minoriteter

Demokratiet vårt har bedret seg betydelig med fremveksten av internett og sosiale medier. På denne måten har alle menneskegrupper få mulighet til å bli hørt på en mer effektiv måte. Men internett har også ført til at hets, trusler og hatytringer spres raskere, og anonymiteten gjør at ting blir sagt som ellers aldri ville blitt sagt ansikt til ansikt. Minoritetsgrupper er blant dem som er mest utsatt. LHBT-personer, som står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, får hatefulle ytringer og trusler på en daglig orden, overalt i verden. Er internett positivt for denne minoritetsgruppa, eller føles det bare utrygt?

Kommentarfelt, direkte meldinger og nettforum kryr med hatefulle meldinger. De som deltar aktivt i ordskiftet på nett er også oftest de som er utsatt for hat og trusler. 11,5 prosent av LHBT-personene oppgir at de har blitt utsatt for dette i kommentarfelt, på nettforum eller i sosiale medier, til sammenlikning med 4,8 prosent av den øvrige befolkningen. Etterfulgt av arbeidsplassen, er internett den største arenaen der LHBT-personer får stygge meldinger og netthets. Falske nyheter kan også lett bli lagd og spredt på de sosiale mediene, ofte av typen som kan sette enkelte minoritetsgrupper i dårlig lys, eller som er lagd som en del av politisk propaganda. Slike «fake news» er vanskelige å gjenkjenne, og kan utgjøre mye skade før de blir indentifisert og tatt ned. 

Likevel er internettet et sted der man kan nå mange mennesker på en enkel måte og fremme sitt budskap. Engasjerte aktivister informerer mennesker om LHBT-personer og den hetsen de får. Samtidig kan spredning av informasjon føre til at man unngår uvitenhet og fordommer mot minoritetsgruppa i større grad. Forskning når alle individer raskere på grunn av sosiale medier, noe som kan føre til at forestillinga om at «LHBT-personer forvirrer unge mennesker» gradvis forsvinner. Samtidig får man en arena der man kan snakke om sine opplevelser med andre, noe de utsatte LHBT-personene gjerne trenger. Flere organisasjoner fokuserer på å gjøre folk oppmerksomme på de grufulle straffene LHBT-personer får i noen land, noe som bygger opp sympatien for minoritetsgruppa. 

Amnesty International er en ideell organisasjon som kjemper for at menneskerettigheter blir respektert i alle land. De sprer samtidig informasjon om hatefulle hendelser og umenneskelige straffer mot LHBT-samfunnet, og setter i gang underskriftskampanjer for å presse regjeringer. Alt dette blir mye lettere takket være internett. Amnesty legger ut innlegg på alle slags sosiale medier, som Instagram og Facebook, og på denne måten når de folk i deres hjem og overalt i verden. Med deres slagord «Å elske er en menneskerett!» bidrar de til at LHBT-mennesker føler seg tryggere og godt tatt imot. Det er rikelig med sånne organisasjoner, noen andre eksempler er Skeiv Verden og Foreningen FRI.

Internett og sosiale medier kan ofte føles utrygt for LHBT-samfunnet. Mennesker som tilhører minoritetsgrupper er alltid de som er mest utsatt for hets og trusler på nett. Men internettet kan også være en mulighet til å fremme sin sak og støtte kjærligheten. LHBT-organisasjoner som Amnesty International, Skeiv Verden og Foreningen FRI er de som står fremst i kampen om å få være den man er.

Trusler mot eller fra vår digitale samtid

Virus er en skadelig programvare som har evne til å reprodusere seg selv på datamaskinen, akkurat som et virus i kroppen. Dette viruset installerer seg selv på offerets datamaskin og gjør PC-en «infisert». I motsetning til andre programmer man laster ned fra internettet, man får ikke noe beskjed når et virus installeres ned på datamaskinen. Slike virus finnes også i form av ormer og trojanske hester. Et virus kan spre seg lokalt på datamaskinen etter at det lastes ned, men det kan også spre seg via nettverk når maskinen er tilkoblet. Vanligste årsakene til at et virus sprer seg til datamaskinen er å trykke på ukjente lenker eller laste ned tvilsomme programmer. 

Virusangrep er en reel trussel fordi det er kan være vanskelig å identifisere dem når man bruker internettet. De kan gjemme seg i eposter, på nettsider og til og med på sosiale medier, og de kan være vanskelig å skille fra all annen informasjon. I enkelte situasjoner kan angriperen få tak i informasjon om deg, som for eksempel hvilken strømleverandør du bruker, for å senere misbruke den informasjonen og sende deg en epost forkledd som strømleverandøren. På denne måten er eposten mer troverdig, og sjansen større for at offeret stoler på eposten og trykker på en lenke eller laster ned en fil. 

Flere konsekvenser av datavirus er at disse kan gjøre datamaskinen treigere, ettersom at viruset benytter seg av prosessoren når den sprer seg, og det tar mye plass. Viruset kan føre til at uønskede beskjeder dukker opp på datamaskinen, uten at man klarer å kontrollere dem. Det kan også kan infiltrere maskinen og stjele sensitiv informasjon, som bankkontonummer og passord. 

Løsepengervirus er et moderne virus som blir mye omtalt i media for tiden. Dette viruset fryser ned datamaskinen din, slik at du ikke kan åpne den. Angriperen krever da penger av offeret i form av en beskjed som vises på skjermen. Bare ved å betale løsepenger får du tilgang til PC-en igjen. Dette viruset rammet firmaet Hydro i 2019, en viktig kraftprodusent i Norge. Viruset låste filer og stengte brukere ute, og startet med simpel epost åpnet av en ansatt. Viruset gikk løs på brukerkontoene og endret passordene. Bedriften hadde derimot gode sikkerhetskopier, og greide å gjenopprette disse.

Løsningen på datavirus er gode antivirusprogrammer som oppdateres jevnlig. Antivirusprogrammer er programmer på din datamaskin som identifiserer, motarbeider og fjerner skadelige programvarer fra PC-en. Disse skanner filer og er på utkikk etter filer som står på «virus-listen», og leter etter mistenkelig oppførsel fra programmer. Det er også viktig med sikkerhetskopier, slik at du klarer å gjenopprette dine filer når de blir ødelagt eller når du ikke har tilgang til dem. En annen ting er å passe på å ikke åpne mistenksomme eposter eller nettsider, ettersom disse ofte er kildene til datavirus.

Kilder:

Darja, D. Ø. (2019, Februar 1). Robotene er allerede her. En empirisk vurdering av automatisering og endringer i yrkessammensetningen i det norske arbeidsmarkedet. Hentet Mars 24, 2020 fra Idunn: https://www.idunn.no/spa/2019/01-02/robotene_er_allerede_her_en_empirisk_vurdering_av_automati

Gravdahl, J. T. (2019, August 1). Automatisering. Hentet Mars 17, 2020 fra SNL: https://snl.no/automatisering

Klingenberg, M. (2017, Januar 8). Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen. Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser. Hentet Mars 25, 2020 fra TU: https://www.tu.no/artikler/her-sover-foxconn-arbeiderne-i-lunsjen-snart-blir-nesten-alle-erstattet-av-roboter-uten-behov-for-pauser/367202

tangen. (2019, Februar 5). Automatisering – Fordeler og ulemper. Hentet Mars 24, 2020 fra DIG2100 (2103): https://www.dig2100.no/automatisering-fordeler-og-ulemper/

Treanor, J. (2016, Januar 19). Fourth industrial revolution set to benefit richest, UBS report says. Hentet Mars 25, 2020 fra The Guardian: https://www.theguardian.com/business/2016/jan/19/fourth-industrial-revolution-set-to-benefit-richest-ubs-report-says

Wikipedia. (2020, Januar 30). Automatisering. Hentet Mars 17, 2020 fra Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Automatisering