Eksistensialismen er en livssynsfilosofi, med røtter fra Kierkegaard og Nietzsche. Eksistensialismen er en tankeretning som er opptatt av menneskets liv med vekt på frihet, ansvar og valgmuligheter. Eksistensialismen er særlig utbredt i Frankrike og Tyskland, og var veldig populær i årene etter andre verdenskrig. Eksistensialismen er delt i en religiøs og en ateistisk retning.

Søren Kierkegaard

”Livet lever seg ikke selv, det må leves”, mente Kierkegaard. Søren Aabye Kierkegaard var Danmarks største filosof og la grunnlaget for eksistensialismen. Kierkegaard mente at livet er et resultat av egne valg, og du er nødt til å ta valg hele tiden. Kierkegaards filosofi var ut fra personlige erfaringer, og som reaksjon på forhold i samtiden. Mange av tankene hans er påvirket av barndommen.

Kierkegaard var protestant og veldig opptatt av religion. Han var sterkt imot alle som prøvde å bevise Guds eksistens, og hevdet at et slikt bevis vil gjøre Gud om til et objekt, altså en ting. Ifølge Kierkegaard skal Gud og religion være uklart, og han hevdet at en religion ikke hadde noe formål dersom den var forståelig. Kierkegaard mente også at Gud skapte mennesket i sitt bilde, men lagde så en avgrunn mellom dem og de kunne aldri nå hverandre.

Kierkegaard mente at det var tre hovedstadier på livets vei: det estetiske, det etiske og det religiøse. Hver enkelt har sine konsekvenser, men han mente at å velge religiøs eksistens var den eneste måten å oppnå lykke på.

I det estetiske stadiet velger du bevisst, for å unngå kjedsomhet, å følge dine egne sinnsstemninger og lyster. Du lever i øyeblikket. Tilslutt ender det med mislykkethet og fortvilelse, fordi man føler det ikke har noen mening og du sitter igjen med en tomhetsfølelse. Velger du det etiske stadiet, har du bevisst valgt et liv i underkastelse og forpliktelser. Du tar ansvar for samfunnet og familie, og prøver å svare på alle forventninger du har som menneske.

Først mente Kierkegaard at dette var det rette valget, men til slutt innså han at det etiske livet i underkastelse ender med et kjedelig liv og tap av selvstendighet og moralsk ansvar. Derfor lagde han det tredje stadiet, som følger det religiøse. I dette stadiet velger du å strekke deg mot gud og i underkastelse av Gud lever du i en sfære som er i overensstemmelse med ekte frihet.

Søren Kierkegaard skrev i løpet av sitt liv mange verker og døde av dårlig helse, bare førtito år gammel.

Jean Paul Sartre

Den tyske filosofen Martin Heidegger spiller også en viktig rolle i eksistensialismen, men ikke like stor som Jean Paul Sartre. Jean Paul Sartre var en fransk forfatter og filosof, og var i motsetning til Kierkegaard ikke religiøs. Jean Paul Sartre var ateist og mente at mennesket var alene i verden, at det ikke var noen Gud. Friedrich Nietzsche derimot, mente at ”Gud er død og vi har drept han”.

Jean Paul Sartre var sammen med Simone de Beauvoir, også en veldig kjent filosof. Beauvoir var enig i mye av det Kierkegaard og Sartre mente, men hadde et litt annet syn på ting.

Sartre fører Kierkegaards filosofi videre, og utvikler den til Eksistensialismen. I sine verk, forklarer han mennesket som eksistens og dette med fri vilje.

Martin Heidegger

Hva er det å være? Værensspørsmålet er ifølge Martin Heidegger det sentrale spørsmålet i all filosofi. I sitt hovedverk ”Væren og tid”, hvor han undersøker væren i dens grunnleggende form, ønsker han å si noe om det faktiske livet menneskene lever. Heideggers eksistensielle fenomenologi var en stor inspirasjonskilde for Jean Paul Sartre.

Eksistens går foran essens

Sartre mente at den personen vi utvikler oss til å bli, ikke har noe med hva vi er født som. Vi former oss som individer gjennom valgene vi hele tiden står overfor.

”Eksistens går foran essens” er et eksistensfilosofisk slagord.

Eksistens går foran essens betyr at det er viktigere at du er deg selv som individ enn som menneske. Det finnes ikke noe riktig svar på hva som er det ”perfekte mennesket”.

Frihet

Friheten er det viktigste. Det er viktigere at du er deg selv som individ enn som menneske. Friheten gir deg også et stort ansvar. I eksistensialismen er frihet veldig viktig. Du har frihet til å velge ditt eget liv.

Alt henger sammen. Hvis jeg f.eks. velger å være fri, ta mine egne valg ut fra det jeg vil. Droppe skole, familie og plikter, og heller gjøre akkurat det jeg vil å føler for, så kommer angsten. Angsten er ubehagelig. Jeg tenker da på hva som vil skje med meg. Står jeg for noe i livet da, eller blir livet bare en lek? Angsten får meg til å tro at livet ikke gir noe mening, hvis jeg ikke følger ”det som er riktig å gjøre”, altså å prøve å leve opp til forventningene som det perfekte menneske. Dette kalles Ond Tro, det at jeg innbiller meg at essensen er det viktigste, når det som virkelig betyr noe er eksistensen, hvem jeg er.

Vi er ”dømt til frihet”, men vi er også frie til å dømme, mente Sartre. Sartre mente at friheten kan mistes, men også tapes. Du taper friheten din ved at du erkjenner at du ikke har muligheter for å velge.

Albert Camus, den mest kjente av de eksistensialistiske forfattere ved siden av Sartre, hevdet at det kun finnes ett viktig filosofisk spørsmål: skal man begå selvmord eller ikke? Selvmord er ALLTID en mulighet.

Angst

Friheten og ansvaret medfører både angst og glede ved tilværelsen. Angst og frykt er to helt forskjellige ting. Frykten har et objekt. Da er det noe man er redd for/frykter. Det er mulig å motvirke det man frykter. Angst kommer med friheten. Man har angst for at det man gjør er feil, angst for hva som vil være konsekvensene til dine valg.

Valg

Måten vi mennesker lever på er bestemmende for hva og hvem vi er. Vi blir den vi er gjennom våre valg og handlinger. Du har ansvar for dine egne valg og handlinger. Er du fri, vil det si at du kan velge og valget er ikke bare mulig, men også nødvendig.

Det du er født som er ikke viktig, du må velge ditt liv.  Man tar valg hele tiden. Valg har konsekvensen. Man vet aldri hva som kommer. Valgene kan føre til en god eller en dårlig ting.

Ond tro

Eksistensialismens krav om å velge sitt liv kan oppleves som en vanskelig situasjon for mennesket. I en slik situasjon kan det virke enklere å følge den etiske veien, hvor du har et sett med regler du innbiller deg at du må følge. Du innbiller deg at visse ting er det riktige å gjøre og at det er det som gjør deg til et ordentlig menneske. Vi føler forpliktelser til samfunnets etikk og underkastelse. Det du ikke vet er at du følger ond tro og egentlig bare gjør deg selv til en slave. Du har ikke frihet og mister din selvstendighet.

Dette har også mye med angst å gjøre, for når du har frihet kommer angsten og da er det lett å flykte fra valgene, og heller følge ”flokken”. Ond Tro er når du lyver til deg selv, eller innbiller deg at det alle andre gjør, er det du vil og nekter deg selv fri vilje og frihet.

Kilder:

Internett

-http://no.wikipedia.org/wiki/Eksistensialisme

-http://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Paul_Sartre

-http://no.wikipedia.org/wiki/Søren_Kierkegaard

-http://filosofi.no/filosofien-i-det-tyvende- arhundre/eksistensialismen/

-http://www.snl.no/eksistensialisme

-http://www.snl.no/Søren_Aabye_Kierkegaard

-http://no.wikipedia.org/wiki/Sein_und_Zeit

-http://www.snl.no/Martin_Heidegger

Bøker

- Eksistensens filosofi, Frode Nyeng, Abstrakt forlag, 2003.

- Eksistens, Einar Øverenget, Kagge forlag, 2003.

- Midt i vår tid 9. Klasse, Gyldendal undervisning, 1998.