I denne oppgaven skal jeg redegjøre for El. § 59 1. ledd som sier følgende; ”verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor deling.” Unntakene i 2. og 3. ledd avgrenser jeg bort ifra. § 59 finner vi under el. kap.12 som omhandler deling av formuen ved separasjon, skilsmisse mv, og gir hjemmel for å holde bestemte verdier utenfor delig ved ekteskapets opphør. Man kan altså kreve en verdi skjevdelt.

Tidligere var det kun ved omstøtelse av ekteskap, altså oppløst ved dom, at man kunne kreve verdier holdt utenfor deling. Dette gikk i strid med likedelingsreglen og ga en skjev deling i motsetning til likedeling, derav ordet skjevdeling.

Denne reglen ser vi altså er en begrensning av el. § 58 1. ledd som sier at felleseiet skal deles likt, og ved nærmere ettersyn skjønner man hvorfor denne begrensningen finnes. Behovet for skjevdeling oppstår særlig der ekteskapet har vært kortvarig, og hvor den ene parten brakte med seg store verdier, eksempelvis en hytte, inn i ekteskapet. Det vil lett virke urimelig at den andre parten skal kunne kreve hytta likedelt etter for eksempel fem år. Her kan parten kreve verdien skjevdelt, altså holdt utenfor delingen med hjemmel i el. § 59.

For å kunne benytte seg av skjevdelingsregelen, må man høre på ordlyden. Det er viktig å merke seg at § 59 er en verdiregel. Man kan kun kreve verdier skjevdelt, er det snakk om eiendeler, altså naturalutlegg, må man finne hjemmel i el. § 61. Det er nettoverdien av skjevdelingsposten som gir størrelsen for hva som kan skjevdeles. Hadde ektemannen en hytte til verdi av 600 000 med seg inn i ekteskapet, og gjenstående gjeld på hytta på 100 000, ville skjevdelingsposten vært på 700 000. Gjeld skal altså trekkes ifra, før man får grunnlaget for skjevdelingsbeløpet.

Videre ser vi at et kriterium for å utta verdier er at de ”klart kan føres tilbake” til midler ektefellene hadde før de gikk inn i ekteskapet, eller senere har fått ved ” arv, eller gave” av andre enn ektefellen. Her kan det være snakk om direkte skjevdelingsposter, som hus eller bil, men også ombytningsverdier. Har kona fått en båt i arv av foreldrene, men selger denne og kjøper en TV for pengene isteden, har det skjedd ett ombytte. Retten til å holde verdien av TV skjevdelt er der fortsatt, men etter flere ombytninger, vil det stadig bli vanskeligere å klart føre tilbake til den opprinnelige skjevdelingsposten. Forbruker kona derimot pengene fra båten på en ferietur, er verdien av arven brukt opp, og man kan ikke lenger klart føre en verdi tilbake til skjevdelingsposten, ergo er skjevdelingsretten borte. Tvister oppstår midlertidig også hvor arven eller gaven har endret verdi. Hovedregelen er at den aktuelle nåverdien kan skjevdeles. Synker skjevdelingsposten i verdi, mister man altså tilsvarene verdi til skjevdeling, men stiger verdien derimot, må man finne grunnen for det. Har verdien økt på grunn av markedsmessige forhold, har parten rett til å holde hele verdiøkningen skjevdelt. Skyldes økningen derimot arbeid av parten eller ektefellen, kan ikke lengre parten holde verdiøkningen utenfor delingen. Her kan man altså bare holde den opprinnelige skjevelingsposten utenfor.

Som ordlyden sier, så kan skjevdeling kreves, det er altså ingen automatikk i det. Krever ingen av partene noen verdi skjevdelt, blir verdiene likedelt. Grunnen til dette er enkel. Ofte vil skjevdelingspostene til hver av ektefelle være på omtrent samme størrelse, og det vil derfor være ugunstig å bruke tid og ressurser på å tevle rundt bakgrunnen for disse. Man ser særlig ved lange ekteskap at skillet mellom mitt og ditt blir mer diffust og kanskje også helt borte. Og selv om man har en såkalt fri bevisbedømmelse hvor man ikke nødvendigvis trenger å ha dokumentasjon for et evt ombytte, er sjansen for å få innvilget skjevdeling ved uklare forhold ikke særlig store.

Ønsker ektefellene å verne seg mot denne retten, kan de selv etter el. § 44 begrense eller utelukke kravet om skjevdeling ved ektepakt. Her sier de ifra seg retten til å kunne benytte seg av denne verdireglen ved et eventuelt skifteoppgjør. Er ikke en slik ektepakt opprettet, kan begge parter kreve verdier skjevdelt, så lenge de finner hjemmel for det i el. § 59.