Fjellreven er et lite rovdyr i hundefamilien som trives best på områder hvor det er permafrost. Den er eneste arten i fjellrevslekten, og ligger på den nasjonale rødliste over truede arter i Norge sammen med ulven. De lever rundt 3-4 år i vill tilstand, og veier ca 2,5 – 5 kg. De blir derfor fortrengt der det finnes både fjellrev og rødrev, da rødreven er større.

 

Fjellreven holder seg til på arktiske strøk og alpin tundra. Den spiser nesten alt den kommer over, en opportunist. Den er kjent for å spise restene etter byttedyr i de polare strøkene. På fastland spiser den for det meste lemen. Og i år det er lite lemen, er det derfor viktig med kadaver fra reinsdyr. Den spiser også matavfall fra mennesker, planter, bær og andre smådyr som hare og fugl.

 

I Norge er fjellreven direkte truet som art. Det finnes rundt 100-200 voksne individer igjen i Norge, Sverige og Finland til sammen, og færre enn 50 holder til i Norge. I tillegg til valpene, blir det ca 80-100. I gode år kan den føde opp til 25 valper, men dette er utrolig sjelden. Den føder ofte 3-6 valper i snitt hvert år.

 

Hovedgrunnen til at fjellreven er truet, er at den på slutten av 1800-tallet hadde høye skinnpriser og skuddpremier. Man kunne få 1000 kr for et blårevskinn, og 400 for et hvitrevskinn. En gjennomsnittlig arbeiders årslønn var 800 kroner, og ble derfor populært å skyte pga den høye prisen. I gjennomsnitt ble det skutt 2000 fjellrever hvert år frem til 1930, da den ble fredet. I håp om at den skulle ta seg opp igjen, noe den aldri gjorde.

 

Det er flere grunner til at fjellreven ikke tar seg opp igjen. Klimaendring, konkurranse fra rødreven, splitting av fjellandskap, endring i mattilgangen og en for liten bestand i seg selv. Her blir de viktigste grunnene, og hvorfor, presentert.

 

Klimaendring:
Fjellreven er tilpasset et kaldt klima, og den stigende temperaturen gjør at den ikke kan overleve i varme strøk.

 

I varmere klima lever rødreven, og når begge artene er på samme sted, blir fjellreven skubbet bort.

 

Mattilgang:
Fjellreven lever hovedsaklig på smådyr og planter. Lemenet har et toppår hvert 3. til 4. år. Det vil si at det får mest unger på toppåret. Et år det er lite lemen å spise, kan fjellreven ikke reprodusere pga for lite mat, og vi vil dermed få færre reproduktive dyr til neste sesong. Den totale matmengden i høyfjellet har gått opp. Man skulle kanskje trodd at fjellreven ikke overlever pga for lite mat. Dette er feil.

 

Den viktigste grunnen til at rødrevbestanden blir begrenset, er at den har lite tilgang på mat. I de siste årene har matmengden i høyfjellene gått opp. Dermed går rødrevbestanden også opp. Når rødreven har stor tilgang på mat, blir fjellreven presset til side til fordel for rødreven, og må sulte.

 

Den blå streken er bestand av fjellrev, den grønne streken antall på gnagere. Grafen viser tydelig at det er forbindelse mellom gnagere og fjellrev.

 

Konkurranse fra rødreven:
Rødreven er større enn rødreven, og presser fjellreven til side om de er på samme sted. Fjellreven lever kun på de områdene som har så lav produktivitet at rødreven ikke overlever og reproduserer. Rødreven er ikke like godt tilpasset et kaldt klima som fjellreven. Den er større, og har mer behov for energi, spesielt på steder hvor det er lite mat vil den ha problemer. Fjellreven er mindre i kroppen, tåler ekstremt med kulde og kan gå i lengre perioder uten mat. Det finnes flere årsaker til at rødrevens bestand vokser:

• De store rovdyrene forsvant -> økt overlevelse hos rødrev som følge at færre ble tatt av de store rovdyra og det ble mindre konkurranse om mat.
• Moderne skogsdrift har gitt gode vilkår for markmusa -> mer mat for rødreven
• Økt tilgang på kadaver (slakteavfall, mer sau og rein i utmarka) -> mer mat for rødreven
• Temperaturheving -> bedre levevilkår for rødreven
• Fragmentering av fjellområder gjennom vår utvikling og vekst, økt menneskelig ferdsel i fjellet (mer søppel og avfall tilgjengelig) -> mer mat for rødreven
• Mindre jakt på rødrev i senere tid

For liten bestand:

Når det er få fjellrever spredd utover et stort område, er det vanskelig for revene å finne seg en make. Innavl er også et problem.

 

Hvitrev og blårev:
Hvitreven er hvit om vinteren, og blir brun om sommeren. Den er ikke en albino selv om den er helt hvit. Oppdrettsrev er ofte gråere enn villreven. Det finnes også sandfarget rev. Det er hvitrev som mangler brunt pigment. Noen av disse forblir sandfargete gjennom vinteren, mens andre får hvit pels.

 
Hvitrev i vinterpels.

 

Hvitrev i sommerpels.

 

Blårev en er felles betegnelse for alle andre farger enn hvit og sandfarget. Blåfargen er et resultat av spontan mutasjon (Mutasjon = Forandring i gen eller kromoson under celledeling). Den holder som oftest til på snøfattige øyer i arktiske strøk, i forhold til hvitreven som alltid holder til i kalde strøk. På grunn av den spontane mutasjonen er den mer vennlig enn andre ville dyr, og er noe av det nærmeste man kan komme et tamt villdyr, og den er veldig hengiven mot mennesker.

 

Den lever i flokk og er veldig sosial. Oppdrettsrev er alltid større og lysere i fargen enn villrev. Blåreven finnes ikke naturlig i Norge.

 
Blårev i sommerpels.

 

Blårev i vinterpels.

 

Anatomi:

Fjellreven er mellom 47 og 60 cm lang, i tillegg kommer halen på 23 – 47 cm. En voksen rev veier mellom 2,5 og opp til 8 kg. Hanndyrene er som regel litt større enn hunnene. Den er liten, kompakt med små ører. Den har to farger, blå eller hvit.

 

Konklusjon:
Min konklusjon er at det burde skytes mer rødrev. Rødreven er den største trusselen for fjellreven. Rødreven er ”førsteprioritet”, og presser fjellreven til steder den ikke kan overleve. Den høye rødrevbestanden sørger også for mindre mat på steder hvor fjellreven kan leve og reprodusere. Rødreven er større og trenger mer energi. Når den får all maten den trenger, kan den få mange unger, og fjellreven blir nok en gang overkjørt av rødreven. Med en mindre rødrevbestand vil det bli større mulighet for fjellreven å reprodusere seg.

 

http://www.fjellrev.no/
http://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev