I dag er det stor uenighet om de videregående skolene i Viken skal ha fritt skolevalg, eller følge nærskoleprinsippet. Saken blir diskutert i lokalsamfunnet, men også på stortinget. Fritt skolevalg går ut på at elevene søker seg inn på skolene de ønsker å gå på, hvor inntaket går etter karakterer. I motsetning til nærskoleprinsippet hvor elevene må gå på skolen ut i fra foreldrenes bostedsadresse. Hvilke inntaksmodell er den optimale i Viken?

Med fritt skolevalg kan vi ende opp med ”A-”og ”B-skoler”. Skoler der de flinkeste elevene går (A-skoler), som Nadderud, og andre skoler der de som ikke har karakterer til å velge skole blir plassert (B-skole), som Rud. ”A-skolene” har over tid tiltrukket seg de aller best kvalifiserte lærerne og skolelederne (Tryggestad, 2020) . Elevene ved disse skolene har relativt lik sosial bakgrunn og etnisitet, avgangskarakterene er i snitt skyhøye, og få elever dropper ut. Disse skolene gir en god mulighet til videre studie ved de beste universitetene både i inn- og utlandet. ”B-skolene” derimot har elever med svake skoleresultater, dårligere motivasjon og flere elever som velger å droppe ut. Uten ”A-” og ”B-skolene” vil mangfoldet på de ulike skolene bli større, og de faglig sterke elevene kan hjelpe og være med på å motivere de svakere elevene. Dette kan skape bedre samlede resultater, uten å hindre de beste elevene å gå til elitenivået. 

Fritt skolevalg blir ufritt skolevalg for andre. Kan det kalles fritt skolevalg når det er basert på karakter? Gener, bakgrunn og økonomi er med på avgjøre hvilke karakterer elever får. Ifølge Vilbli.no har alle ungdommer fra 16-19 år i Norge lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Tidligere har kvoteprosenten vært på 5%, men i år var den på 15%. Da skoleåret i år hadde startet var det rekordmange ungdommer som ikke hadde fått tilbudt skoleplass. Enda flere elever enn tidligere har ikke kommet inn på skolen de ønsker, og flere har blitt plassert på skoler langt unna. Elevene som ufrivillig har skole langt unna, har ikke bare lang reisevei, men kjenner få medelever når de starter. Ved nærskoleprinsippet i Viken er alle elever sikret en skoleplass før skoleåret har startet på en skole med mange kjente, som ikke er lenger enn 2-3 km unna for de som bor i sentrale strøk (Solevåg, 2020). 

Fritt skolevalg er inntaksmodellen som belønner gode karakterer. Med gode nok karakterer kommer elever inn på skolen de har søkt, dersom fylket har fritt skolevalg. Dette kan gi elever motivasjon til å jobbe målrettet for å klare å komme inn på skolen de ønsker. Ved nærskoleprinsippet blir ikke gode karakterer på ungdomskolen belønnet, noe som kan minke motivasjonen hos elevene. Derfor er fritt skolevalg en god inntaksmodell som fremmer godt skolearbeid på ungdomskolen. Når elever eventuelt i senere tid skal søke seg inn på høyskoler er de kjent med konseptet om at karakterer avgjør hvilke skole de kommer inn på, og dermed blir overgangen mindre. Fritt skolevalg kan bli sett på som ett rettferdig skolevalg, grunnet at egne resultater og prestasjon gir belønning. 

”Elevene vet best selv! Hvorfor skal politikere da velge hvilken skole de skal gå på?” (Garntangen, 2019). Nærskoleprinsippet er basert på adressen til elevene, og dette er noe flere reagerer på. Norge er et fritt land, derfor bør elevene selv få muligheten til å velge skole. Det er ingen hemmelighet at skolene har ulik skolekultur og studieretninger, og derfor tiltrekker seg forskjellige elever. Om nærskoleprinsippet blir innført i Viken, mister elevene muligheten til å komme seg vekk fra nærmiljøet dersom man ikke trives eller ønsker å gå en bestemt linje. 85% av søkerne i år kom inn på førstevalget sitt. Det er ikke rettferdig at en så stor andel blir fratatt muligheten til å velge skole. Elevene vet best selv hvilke skole de ønsker å gå på, derfor burde ikke friheten deres bli tatt fra av politikerne, og bli basert på bosted. 

Som elev ved en videregående skole mener jeg fritt skolevalg er den optimale inntaksmodellen. Alle elever som skal søke videregående skole har vokst opp til vidt forskjellige mennesker med egne talenter og ambisjoner. Dette må man ta til høyde for når politikerne skal bestemme hvilke inntaksmodell som passer flertallet best. Alle disse vidt forskjellige elevene vet selv best hvilken skole hvor de vil trives best. God trivsel fører både til god motivasjon og arbeidsmiljø. Derfor er fritt skolevalg den mest ideelle ordningen for inntak ved videregående skoler i Viken. 

Kilder: 

Laabak, S. (2020, 10. september). ”Nærskoleprinsippet må bli praksis i Viken”. Dagavisen. https://www.dagsavisen.no/demokraten/meninger/nerskoleprinsippet-ma-bli-praksis-i-viken-1.1771116

Garntangen, W. (2019, 08. juli). Definitivt fritt skolevalg. Budstikka. https://www.budstikka.no/debatt/definitivt-fritt-skolevalg/282326!/?fbclid=IwAR3cYm24E1154X2GrMmw_h5cvywDelMaSp-oFqNw0_FIZqZXNyne6sNX4vQ

Tryggestad, F. (2020, 23. september). Fritt skolevalg gagner de flinkeste elevene. Budstikka. https://www.budstikka.no/debatt/fritt-skolevalg-gagner-de-flinkeste-elevene/602741!/

Solevåg, P. (2020, 11. september). Inntaksordningen – hva skjer?. Budstikka. https://www.budstikka.no/debatt/inntaksordningen-hva-skjer/600010!/

Vilbli.no. Ungdomsrett (lovfestet rett for ungdom). https://www.vilbli.no/nb/nb/no/ungdomsrett-lovfestet-rett-for-ungdom/a/031030