Vi ha valgt temaet grunnvannet i Mexico City, og problemstillingen vår er: hvilke konsekvenser vil tappingen av grunnvannet ha for byen og befolkningen? Et av de største problemene i Mexico City, er at det tas ut mer grunnvann enn naturen klarer å fylle på. 75% av innbyggerne har sin drikkevannskilde fra grunnvannet, det vil si omtrent 6,5 millioner. Dette forårsaker et stort problem.

TENOCHTITLÁN

”Landet ved vannet” sjel som pynt.

Tenochtitlán var en meksikansk bystat lokalisert på en øy i Texcoco sjøen, hvor Mexico City i dag ligger. Grunnlagt i 1325 ble byen hovedstaden i det voksende Azteker imperiet. Fra en sped begynnelse utviklet byen seg raskt på grunn chinampajordbruket. Chinampaer var kunstige øyer som det ble dyrket grønnsaker på, og byen grodde utover i sjøen. Chinampaer ble dannet ved å gjære inn et område, ca.10*100-200 meter i areal og have denne jorden over vannoverflaten ved å fylle området opp med jord og annet gjødsel avfall. Mellom Chinampaene var det kanaler brede nokk for kanoer.

BYEN SYNKER MENS BEFOLKNINGEN DRIKKER

På grunn av det høye uttaket av grunnvann synker byen. Noen plasser i sentrum synker den 1 cm per 14 dag. Siden byggingen av byen har grunnen sunket 9 meter.

KLOAKK OG FORURENSET DRIKKEVANN

Når byen synker blir også infrastrukturen som vann og kloakkrør ødelagt. Kanalene som er laget for å føre kloakken vekk fra byen renner ikke nedover lengre, p.g.a. at byen har synke renner den nå oppover og kloakken blir liggende. Dette resulterer i at den synker ned i grunnvannet og forurenser det. Blir en del av grunnvanns reservoaret forurenset vil det spre seg til hele, og vis deler av en by har veldig dårlig vannforsyning vil helsetilstanden i hele byen være truet. Vannborene sykdommer kan ikke inngjæres eller isoleres som andre smittsomme sykdommer. De arbeider nå på spreng i Mexico for å utbygge helt nye kloakksystemer. Enorme rør blir lagt så langt under baken at de ikke vil påvirkes av den synkende grunnen. Håper de.

KAMPEN OM VANNET

Mexico City baserer vannforsyningene sine kun å grunnvann. Isteden for å ta til Tlalocs tårer er det 12 000 pumpestasjoner som pumper opp 45 000 liter per sekund, men vannbehovet er langt over hva grunnvannet kan gi selv om mange bruker minimalt medvann i heimen. I 1982 måtte de pumpe vann opp fra kilder som ligger 100 km unna og 1000 meter lavere enn byen. I 1990 måtte de 200 km vekk og 2000 meter under byen for å pumpe opp vannet. Selvsagt koster dette enormt med penger. Faktisk så koster vannforsyningene like mye som halvparten av Mexicos utgifter årlig i form av rente på sin utenlandsgjeld. Utgiftene øker mens grunnvannsreservoaret tømmes. Mange millioner er avhengige av å kjøpe vann fra private vannselgere. Dette er så dyrt at mange bruker 30 % av inntekten sin på vann, mens her i Norge koster det ikke mer enn en øre per liter. Dette vanne bruker de på å drikke, lage mat, vaske seg med og rengjøre klær og hus.