Henrik Ibsen hører til "De fire store" i Norge, sammen med Bjørnson, Kielland og Lie, men Ibsen er også en av de store mesterne i verden innen litteratur.

Henrik Ibsen ble født i Stockmannsgården i Skien den 20. mars 1828, han var den eldste av en søsken flokk. Familien var velstående, men da Henrik var åtte år, gikk farens foretninger konkurs. Dette var et stort tap for Ibsen.

 

I 1844 forlot Ibsen barndomshjemmet og flyttet til Grimstad for å gå skole. Her tilbrakte han sju år, før han i 1850 reiste inn til Christiania (Oslo) for å ta artium kurset. Eksamen ble det ikke, men Ibsen var redaktør for Studentersamfundets avis, og for det satiriske ukebladet Andhrimner, og ellers livnærte han seg som skribent i dagspressen.

 

Året 1850 var også året for Ibsens debut som kunstner; det historiske dramaet Catilina ble utgitt (under navnet Brynjolf Bjarme) og enakteren Kæmpehøjen ble satt opp ved Christiania Theater. I 1852 ble Ibsen tilbudt stillingen som sceneinstruktør ved Det norske Theater og flyttet til Bergen. Fem år senere kom han tilbake til Kristiania som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Theater. Her ble han til teateret sluttet i 1862; Ibsen ble da ansatt som konsulent ved Christiania Theater. Han giftet seg i 1858 med Suzannah Thoresen. Året etter ble sønnen Sigurd født. Ibsens første stykker var romantiske historiske drama og gjorde ikke noen stor suksess, men med Kongs-Emnerne i 1864 fikk Ibsen sitt norske gjennombrudd. To år senere kom den første store suksessen, Brand, et "idédrama" på vers. Rett etter kom fulgte Peer Gynt. Nå fikk han godkjenning som en av landets ledende forfattere, og mottok kunstnerlønn. Det store internasjonale gjennombruddet kom først med Samfundets støtter i 1877, Ibsens første samfunnsdrama. To år senere ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Uppsala.

 

Ibsen forlot Norge i 1868, og det skulle ta godt over tjue år før han flyttet tilbake. Han tilbrakte sju år i Dresden, ni år München (i to perioder) og sju år i Roma. Han regnet seg også mer som en europeer enn en nordmann. 72 år gammel, i 1900, ble Ibsen rammet av slag for første gang, og 23. mai seks år senere døde han.