Hilde Hagerup, født 26. februar 1976 i Tromsø. Familien hennes flyttet tidlig fra Tromsø til Viker, en plass utenfor Fredrikstad. Hun begynte tidlig å skrive og som ungdom leste hun mye selv. Hun leste mye av Maria Gripe og Michael Ende, og sier at de har inspirert henne. Som fjortenåring ga hun allerede ut sin første novelle. Når hun var 17 år, flyttet hun til Wales for å gå på en internasjonal videregående skole der. Etter det studerte hun verdenshistorie, ved University of London. Hun møtte kjæresten sin der i Wales, og de er nå gift og har et barn.

Man kan på en måte si at Hilde er født inn i en forfatter familie. Hun er datter av forfatteren Klaus Hagerup, bestemoren hennes er altså Inger Hagerup, onkelen er Helge Hagerup og Hildes søster Hanne Hagerup har også prøvd seg som forfatter i høst kom hun ut med boken ”Skummelt” sammen med deres far. Når jeg spurte hun om dette; har hatt noe innvirkning på hennes karriere som forfatter, svarte hun at det hadde nok hatt det, Hagerup er jo et rimelig kjent navn så folk hadde vel hatt litt forventninger til hennes bøker. Hun fortalte også at hennes far, Klaus Hagerup en gang hadde hatt opptelling og funnet ut at det elleve i familien som skrev eller jobbet med litteratur. Og som hun selv sa; måtte det være noe i drikkevannet.

I 1998 debuterte hun med Bølgebiter, en ungdomsroman. Som hun i 1999 fikk Kulturdepartementets debutantpris for. Senere kom Høyest elsket, ungdomsroman (2000). Agatha Christie, en biografi for ungdom (2001)

I 2002 fikk hun Sonja Hagemanns barnebokpris. Og i 2002 kom boken som jeg har lest Løvetannsang, ungdomsroman. Som hun fikk kritikerprisen for i 2003.

Nå for tiden har Hilde mammaperm og er derfor ikke aktuell med noen bok. Men hun har planer om en ungdomsgrøsser. Uansett blir det nok til en ungdomsbok, Hilde synes ungdomstida er veldig spennende og liker derfor å skrive om den. Det er jo liksom da de store tinga skjer, man former hvem man skal være resten av livet. Alle bøkene hun har skrevet er for ungdom eller om ungdomstida, så det er ganske tydelig at hun har enkelt for å skrive om det.

Nå er hun bosatt i Oxford sammen med mannen sin og sønnen Thomas, som er sju måneder. Hun sier at hun savner Norge og at de mest sannsynelig kommer hjem etter hvert.