1. Forklar særpreg ved religionen, hvordan praktiserer de sin tro? Hvilke tradisjoner, høytider og ritualer har den?

Hinduismen er tett knyttet til India. India bli regnet som hellig for hinduene, der enkelte steder er mer hellige enn andre som f.eks elva Ganges. Det er også flest hinduer i India. Hinduene tror at alle blir født på nytt gjennom samsara. Når en person dør, lever sjelen videre, og kommer til en ny kropp. Det nye livet bestemmes av karmaloven. Om det nye livet blir godt eller ikke, bestemmes over hvilke handlinger man gjør i sitt forrige liv. Når hinduene blir først fødes de inn i en kaste. Kastene er delt opp i fire hovedkaster, hvor menneskets karma bestemmer hvordan kaste de fødes inn i. Med god karma, kan en bli født inn i en høyere kaste i sitt neste liv. Omtrent 20% av hinduene detter ut av hovedklassene. Målet for de fleste hinduene er å bryte ut av samsara. Dette kalles moksha. Det de fleste hinduer regner som å ha oppnådd moksha er når sjelen deres (atman) blir en del av den store verdenssjelen, altså Brahman. Hinduene har altså respekt for alt levende og de fleste mener at det er galt å drepe dyr bare for å spise dem. Derfor skal ikke hinduer spise ku- og oksekjøtt, fordi kua blir regner osm hellig og et symbol på alt liv. De tror på at Gud finnes i alt, både i mennesker, men også i dyr, planter, fjell osv. Det finnes mange forskjellige guder, men mange av hinduene, men flere forstår alle gudene og gudinnene som et uttrykk for den ene upersonlige Guden Brahman. Pudsja er et rituale hinduer gjennomfører i hjemmene sine. Dette er populært blant hinduene og under dette ritualet pynter med gudestatuer eller gudebilder. Mange hinduer har et eget rom eller et hjørne i huset hvor Pudsja utføres. Meningen med Pudsja er å invitere gud til å ta plass i statuene eller bildene. Pudsja utføres som oftest på morningen. I praksis må kvinnene først dusje og ta på seg rene klær, og de andre må vaske seg og ta av seg skoene. De ber mot et gudebilde eller -statue som Camilla Hjertner er smurt inn i olje. På denne måten tar gudene på en måte en del i ritualet, og gudebildene gir offergaver som blomster, frukt og røkelse. Pudsja er mest utpreget i India.

1. Hvilke hellige tekster har religionen? Hvorfor er disse hellige og hva forteller disse?

Det er vanskelig å si hvor gammel hinduismen er, men vi vet at det finnes hellige tekster som er over 3000 år gamle. I hinduismen finnes det mange forskjellige tekster som regnes som hellige, men det finnes to hoveddeler innenfor de hellige tekstene. Shruti er de tekstene som er hørt, mens smriti er de tekstene som er husket. Hovedforskjellene på shruti og smriti er at shruti er åpenbart til hellige menn for lenge siden. Smriti er skrevet av mennesker. Shruti er tekster som har blitt fortalt gjennom mange generasjoner. Prester fortalte disse tekstene kun gjennom tale og det var derfor man bare kunne høre tekstene gjennom ritualer i templene. Etterhvert har disse tekstene også blitt skrevet ned i en samling som kalles veda. Denne samlingen er skrevet på sanskrift, en skrift som regnes som gudenes hellige språk. Veda betyr visdom eller kunnskap. I veda er det samlet fire store tekstsamlinger; Rigveda, Yajurveda, Samaveda og Atharvaveda. Vi vet at veda-tekstene ikke har en menneskelig bakgrunn, mens smriti-tekstene kan alltid identifiseres med en forfatter. Som for eksempel, Mahabharatas forfatter er Vyasa og Ramayanas er Valmiki. På grunn av dette vet man at smriti-tekstene ikke er åpenbart, men at de er skrevet. Smriti er også en samling av flere tekster og fortellinger. Mahabharata består av omtrent 100 000 verselinjer og er den lengste sammensatte teksten vi vet om i hele verden. En av den mest kjente teksten i Mahabharata er Bhagavadgita som har vært sentral i hinduismen helt til i dag. Bhagavadgita var den første teksten på sanskrit som ble oversatt til et europeisk språk. Camilla Hjertner'

1. Gi en oversikt over mangfoldet i religionen, viktige historiske hendelser og religionens stilling i Norge og verden i dag.

Det finnes omkring 950 millioner hinduer i hele verden der er aller fleste bor i India. Hinduene er fordelt over hele India og tilsammen er det ca. 900 millioner bare i India. Det er kun et annet land i verden hvor det er flertall av hinduer. Dette er i Nepal, der det bor ca. 23 millioner. I begge landene utgjør hinduene omkring 80% av befolkningen. Det landet med flest hinduer er Storbritannia med over 600 000. Siden 1800-tallet har hinduismen spredt seg utover så og si hele verden. Noe av grunnen til at hinduismen ble spredt er at under det britiske kolonistyret i India ble mange indere flyttet til andre kolonier for å arbeide. De fleste av disse inderen var hinduister og de spredte religionene deres utover. En annen grunn for at hinduismen ble spredt til verden var at, fra 1950-årene var det mange indere som frivillig flyttet til Vesten for å arbeide eller studere. I Norge bor det ca. 10 000 hinduer det 7000 er tamiler og har røtter fra Sri Lanka. En annen stor gruppe er hinduer med bakgrunn fra Punjab, som er i Nordvest-India 4. Beskriv noen særtrekk ved kulturen (kunst, arkitektur og musikk) knyttet til denne religionen. Templene er svært viktige for hinduene. Hinduene ser på templene som deres guders hjem, slik at når de besøker “hjemmene” til gudene, blir hinduene gudenes gjester. I og med at vann er et symbol på liv i hinduismen, ligger alle templene like ved et vann, slik at alle besøkende kan gjennomføre rituelle bad. Selve tempelet sees på som et symbol på universet og er et møtested mellom det menneskelige og det guddommelige. Alle templene er firkantede, der hvert hjørne symboliserer hver sin himmelretning. En stor del av den hinduistiske kunsten trekkes mot gudene dems. Der kunsten er gjort fargerik og utsmykket. Gudene er ofte fremstilt i menneskelignende former, men det er også trekk ved dem som viser at de er mer enn bare mennesker. Noen eksempler er mange armer, kroppsdeler som egentlig tilhører dyr eller annen farge enn det oss mennesker har. Camilla Hjertner Sang og musikk er viktig i hinduisme som det er i mange andre religioner og kulturer også. Noe av musikken spilles for guder eller gudinner, mens annen musikk spilles i forbindelse med meditasjon eller andre ritualer som gjennomføres. Den indiske musikken kalles ofte “mantra” eller “hellig lyd”, og dette brukes som et hjelpemiddel for å komme i kontakt med det guddommelige. Den mest kjente mantraen “OM”, som uttales “au-o-m”. Dette er et svært gammelt tegn med flere betydninger. Hinduene bruker denne hellige lyden i starten og slutten av hver bønn og under meditasjon. I følge skriftene i hinduismen var dette den første lyden i verden, og verden ble skapt ut ifra denne lyden. Noen mener også at denne lyden står for sammenhengen mellom atman, altså den personlige sjelen, og Brahman, altså verdenssjelen.