Hinduismen har et meget stort antall tekster som de regner som hellige. Tekstene blir delt i to hovedtyper. Den første er tekster som er åpenbart for hellige menn for lenge siden. De går under fellesbetegnelsen ”det som er hørt”, eller det som de kaller shruti. Den andre typen er ”det som er husket” eller det som de kaller smriti.

Hinduene mener at ondskapen i verden er skapt av menneskene selv. Det er mennesker som handler galt, som bare følger sine egne interesser, og som ikke tar hensyn til andre. (Er litt enig med det faktisk).

Hinduene ser på det å bli gjenfødt som en god gjenfølelse. Mennesket er også den eneste skapningen som kan tenke over grunnleggende spørsmål ,slike som skapelsen og meningen med livet. Hinduismen har et positivt syn på menneskelig framgang og glede. Det er et mål å oppnå suksess i det man driver med. Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen vi kjenner til, er synet på kvinnen varierende, fordi de hellige skriftene er utviklet over et langt tidsrom. I den eldste vedalitteraturen var for eksempel kvinnen svært sentral i utøvelsen av religionen. Hun hadde ofte høy religiøs utdannelse og ledet ulike forhandlinger.

For det store flertallet av hinduer er det ingen seremoni som markerer overgangen mellom barn og voksen. Barn og ungdom får gradvis større ansvar i hjemmet, slik som å passe søsken, lake mat, vaske tøy, gå tur med hunden? Barna får også en religiøs oppdragelse slik at de etter hvert kan ta ansvar for sin egen religiøse praksis.