Fakta

Islam er den tredje store religionen som har sitt utgangspunkt i Midtøsten. Islam lærer at Guds vilje er åpenbart til profeten Muhammed. Disse åpenbarhettene fant sted 600 år e.Kr. Muslimene regner likevel Adam, det første menneske som den første muslim. Islam er den nest største religionen i verden. Muslimer fines det i nesten alle land. Det vi kaller den muslimske verden, streker seg fra Nord-Afrika til Sør – Asia. Muslimene er ikke så veldig annerledes enn folk flest, men de drikker ikke alkohol og spiser ikke svin, Muslimer finnes i de fleste yrker og studieretninger, noen muslimer ser du med en gang er muslimer, andre er mer anonyme, med andre ord helt ordinære medmennesker. Innenfor islam regner vi med to hovedretninger. Den største retningen, som utgjør ca. 85 prosent av alle muslimer, kalles sunnaisslam. Den andre retningen kalles sahniamuslimer.

 

Englene:

Muslimene ser på englene som guds tjenere. Gud har blant annet skapt englene. De er skapt av lys for å tilbe og prise Gud. De har ingen behov for mat, drikke, søvn. Englene har flere oppgaver, noen oppgaver: 1. Å støtte og hjelpe de troende i sin kamp mot det onde. 2. Å be til Gud om tilgivelse for de troende. 3. Å beskytte mennesker mot Satan og oppmuntre dem for å gjøre gode gjerninger. 4. å skrive alt mennesker gjør. Både gode og onde gjerninger blir skrevet av to engler som følger et hvert menneske hele tiden. Den ene teller de gode gjerningene, og den andre de ikke fullt så gode. Og når oppgjørets time kommer når man er død skal Gud bedømme ut i fra hvor mange av disse gjerningene, om vedkommende fortjener en plass i paradis eller bli sendt ned til djevelen i sitt neste liv.

 

Døden:

Når en begraver en muslim så skal ansiktet på den døde være vendt mot Mekka. Når de dør blir trosbekjennelsen hvisket i øret, så vedkommende som nettopp har mistet livet skal huske den når han ankommer Gud og oppgjørets time er klar. Liket blir vasket. Menn vasker døde menn og kvinner vasker døde kvinner.

 

Deretter legges den døde i et hvitt stoff. I Norge i kister. Det bes for den døde i begravelsen.

Synet på livet etter døden:

 

Islam ser på døden som en naturlig del av livet. Døden betyr ikke slutten på alt, muslimene ser på døden som en overgang til en ny tilstand og en ny form for liv. Islam lærer at mennesket skal gjenoppstå på dommedag for å stå til rette for sitt liv på jorden. Dette livet er altså en forberedelse til det neste livet. Det er derfor viktig for muslimene at det siste de hører om og tenker på er Gud. De som er tilstede rundt sykesengen vil fremsi trosbekjennelsen og lese høyt fra koranen. De vil minne den døende. Og de etterlatte må prøve å gjøre opp eventuelle uoppgjort strider eller gjeld. Men akkurat som jeg ikke kan si at alle muslimer kommer til Paradiset, kan jeg heller ikke si det om de kristne. Det er Allah som dømmer oss, men han er den Mest Nåderike, den Mest Barmhjertige.

 

Hellige skrifter:

Islams hellige skrifter står i boken koranen. Før man tar i koranen må man ha vasket seg. Litt historie om opprinnelsen til koranen: Det var ca 600 år.f.kr at en mann ved navn Muhammed Ali som en dag følte seg litt utfor og da gikk han til en hule der han møtte engelen Gabriel. Engelen var sendt for å overrekke en rekke åpenbaringer som Muhammed mottok. Muhammed kunne verken skrive eller lese, så når han kom tilbake til menigheten, fortalte han alt det engelen hadde sakt. Og så skrev menigheten det ned.

Koranen har 114 surer, det samme som kapitler. Hver sure deles inn i vers.

 

Den arabiske skriften inneholder 14 bokstaver som for oss er 28 konsonanter. Får i tida ble den arabiske skriften kalt for kufisk skrift og kjennetegner at den er skrevet på vellum som er det finneste pergamentet, stammer fra ca 800 tallet og det er store mellomrom i mellom ver bokstav.

 

Helligdager/fester/Høytider:

Fredag er helligdag for muslimene akkurat som vi har søndag som helligdag. Muslimene har to viktige høytider per år og det er Id ul-adha og Id ul-fitr. Id ul-fitr feires både med fest, bønn, gaver og forskjellige sosiale aktiviteter. Id ul-fitr feires i slutten av måneden Ramadan. Og det er fordi Ramadan er fastemåneden til muslimene. Det betyr at alle voksne ikke får putte noe mellom leppene mens solen er oppe det vil si etter sol oppgang og til sol nedgang.

 

Festen er fordi at Muhammed oppfordret muslimer til å feste og ha det gøy når gud har gitt dem lov til å spise og drikke god mat. Men festen er også til for å feste at fastetiden her over.

 

Den andre helligdagen er Id ul-adha. Som starter i den 12. måneden i det islamske kalenderåret og varer i fire dager. Høytidsdagen går ut på att hver muslimsk familie skall ofre et dyr, det kan være en kamel, gris, ku, sau og osv. slakte blir delt i tre deler. Der den ene delen skal familien ha, den andre delen skal gis bort til fattige og den tredje biten skal gies bort som gave. Muslimene begynner øytiden med en liten bønn. Og etter Id-bønnen er det slakting som står på planen. Det er viktig at dyret som skal slaktes blir behandlet med respekt. Etter slaktingen er det tid for å besøke venner og familien.

Muslimene har fem søyler som er viktige for dem. De er trosbekjennelsen, fasten, bønnen, velferdsbidraget og pilegrimsreisen.

 

Muslimer er for det meste som folk flest, de står opp, spiser, jobber og gjør slike ting alle gjør til daglig...
I tillegg til alt det, må de bøye seg i bønn 5 ganger i døgnet, fra soloppgang til etter solnedgang.
Bønnen skal gjøres innen fastsatte tider, som varierer etter soloppgang og solnedgang, om sommeren er det lenger mellom hver bønn enn om vinteren.

 

Ondskap:

Allah har skapt oss mennesker med mange egenskaper. De fleste av dem er nødvendige for å bygge opp et godt samfunn. Problemet oppstår når man overdriver det ene i bekostning av det andre. Eksempel på dette er generøsitet og gjerrighet. Disse to egenskapene er motsatt av hverandre. Balansen mellom dem er veldig viktig. Gjerrighet og egoisme (innen moderate mengder) trengs for å skape entusiasme og interesse. Generøsitet er viktig for å skape fellesskap og gi støtte til de svake.
Poenget med dette er at det er vår skyld når vi gjør enkelte egenskaper som i utgangspunktet er skapt for å tjene vår trygghet, om til ondskap.

Synet på det hellige:

Islam er den yngste av de tre religionene i Midtøsten som mener at det bare finnes en Gud. Det er Islam, Jødedommen og kristendommen som er de tre religionene som startet i Midtøsten. Kristendommen har Gud og Jesus mens Islam har Allah som sinn gud og Jesus er en profet som vil komme etter ham og som heter Ahmad. Allah betyr gud på arabisk. Allah er den som dømmer folk. Når folk er døde kan han dømme etter gjerningene til personen om han/hun skal til djevelen eller paradis.

 

Synet på mennesket:

Islam mener at mennesket er det største som gud har skapt. Det kan man se på det første mennesket nemlig Adam. For å visse hvor stort skapelsen mennesket var befalte Gud at alle englene skulle bøye seg for det første mennesket. Alle gjorde det unntatt en og det var han som i dag er djevelen. Det finnes flere bøker en Koranen og profeter en Muhammed i Islam.

 

Synet på gud:

Tro og praksis. Trosgrunnlaget de rituelle pliktene og reglene for sosialt liv er fastlagt i Koranen og i tradisjonen, slik den i løpet av 800 og 900- tallet ble nedtegnet i hadith litteraturen. I tillegg til budskapet om en Gud, skaperverkets totale avhenger av ham, og menneskets rituelle og etiske forpliktelser, gir både Koranen og hadith - samlingen påbud og forbud med store sosiale konsekvenser som for eksempel regler for ekteskap, arv, strafferegler, osv.

 

Synet på rent og urent:

Rituell renhet og religiøse plikter. Det kreves renselser, med vann. Før de religiøse pliktene kan utføres. Kravet om rituell renhet preger tradisjonelt det daglige og praktiske i livet. Tanken på en ytre renselse som bilde på en indre forbindelse til møtet med gud er klart formulert. Urenhet er knyttet til menneskekroppen og dens funksjoner. Renhets kravet ligger også til grunn for en rekke forbud, som forbud mot svinekjøtt, mot kjøtt av dyr som ikke er rituelt slaktet og mot alkohol. Renhets kravet ligger videre til grunn for omskjæring, som er det ytre tegn på mannens tilhørighet til fellesskapet. Omskjæringen nevnes ikke i Koranen. Omskjæring av kvinner praktiseres bare i noen områder, som i Egypt, Sudan og i enkelte andre deler i Afrika.

 

Ekteskapet:

I frelsessammenheng stiller kvinner og menn likt, dette sies uttrykkelig i Koranen. I sosial og rettslig sammenheng er det imidlertid kvinner underordnet menn. Har bestyrelse over kvinner. Koranen og Sharia gir kvinner flere juridiske rettigheter, som rett til eiendom, råderett over egen formue og inntekt og rett til arv, men får bare det halve av det en mann får. Kvinners rettslige vitnesbyrd teller også bare halvparten. Ekteskapets oppfattes som en plikt for alle muslimer, islam tar ansvar fra religionen og bevegelser som fornekter kroppenes behov, men lærer samtidig en streng seksualmoral. Ekteskapes budd og homoseksualitet fordømmes i koranen. Ekteskapet blir sett som en privatrettslig kontrakt, og denne kontrakten inneholder flere begrensninger for kvinner enn for menn. Retten til å ha opp fire koner er hjemlet i koranen. Skilsmisse oppnås lett for menn, mindre lett for kvinner. Ved skilsmisse har faren alltid foreldreretten.

 

Nyere tid:

1800-tallet var preget av europeisk kolonialisme. De første tegn på en religiøs og politisk oppvåking kom fra islams kjerneområde, Arabia. Wahhabiya, en strengt ortodoks og puritansk gruppe, erobret Mekka i 1806. på tross av en senere politisk nederlag, er bevegelsens budskap og rettstrekning og toneangivende i dagens Saudi-Arabia.

 

Overganger:

Islam viser overgangen fra barn til voksen med omskjæring, som ofte skjer i ung alder. Det vil si i fra ny fødte barn og oppover til tretenåringer eller når de kommer i puberteten.

Overgangen mellom ungdom og voksen er vel når muslimene gifter seg.

 

Kilder: Jeg har brukt kilder som KRL boka, Leksikon og Internett.