Øst-Tyskland var et kommunistisk diktatur, med en sterk innflytelse fra Sovjetunionen. Den prisvinnende filmen “De andres liv” er en film som gjenspeiler livet I det kommunistiske Øst-Tyskland på 1980-tallet og handler om Stasis overvåkning og undertrykkelse av folkets rettigheter for privatliv. Hva er kommunisme, fungerer kommunisme i praksis og hvordan var livet på innsiden av «jernteppet»?

Hva er kommunisme og fungerer det i praksis?

Kommunisme er en ideologi, som utviklet seg på 1800-tallet. Hoved verdien i kommunisme er at alle skal dele på godene. Karl Marx; en forkjemper for kommunismen var opptatt av å utvikle et felleskap, fjerne forskjeller, fremmedgjøringer og felles eiendom var sentralt tanken. Han mente at industriherrene stakk av med hele gevinsten. Eiendomsrett skulle vekk og alt skulle være eid av et felleskap. Kommunisme var en motreaksjon mot kapitalismen; En ideologi der privat eie står sentralt og enhver borgers eie. Bedrifter er privat eid og markedet er styrt av tilbud og etterspørsel. Kommunisme var tvert imot, der alle goder skulle deles. Noe positivt ved kommunismens ide var at alle skulle få like rettigheter, lønn og muligheter uansett stilling i samfunnet. 

Det er lett å blande sammen selve ideologien kommunisme og hvordan den ble utført i praksis. Ideen om kommunisme var fin, alle skulle dele på godene, ingen forskjeller og alle skulle eie alt sammen. Spesielt tanken om en velferdsstat; tanken at staten skal garantere gratis helsehjelp, sosial hjelp eller ved tap av inntekt, men slik ble den ikke utført i praksis. Kommunismen var en av de mest blodigste ideologiene noen gang utført i praksis, ingen ytringsfrihet og sjeldent noe deling på godene. Arbeiderne ble fattigere en noen gang, jobbet mer en noensinne og de innflytelsesrike tjente på arbeiderne, det sikk motsatte av hele meningen bak kommunismen. 

Hvordan var livet bak jernteppet?

Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik) var et av landene bak «jernteppet». DDR var på papiret registrert som et demokrati og selvstendig, men var i virkelighet et diktatur som ble sterkt påvirket av Sovjetunionen og styrt av SED ( Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). DDR fylte opp omtrent ingen av de demokratiske rettigheter. De demokratiske rettigheter er rettigheter som er essensielle for et velfungerende demokrati. I DDR var det ingen stemmerett, ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet. 

Kommunisme var sentralt i styremåten til DDR, alt var eid av staten og som i filmen; arbeidsplasser ble regulert av staten (Wiesler blir ansatt som brevdamper, uansett om han vil eller ikke.)  Dette var en stor påvirkning, spesielt for høyere utdannete borgere, mange mistet friheten ved å jobbe med det de drømte om. Dette viser filmen «De andres liv» godt. En av hovedkarakterene i filmen; Georg Dreyman, jobbet som en forfatter og hadde begrensninger om hva han kunne skrive om. Mange unge utdannete flyktet fra østblokken til Vest-Tyskland for bedre jobbmuligheter og ikke minst frihet for alternativ tenking og utvikling. Spesielt utdannede innen kunst og litteratur, de mistet sin frihet for ytring innen drama, litteratur, kunst og andre kreative yrker og skapte en sterk frustrasjon i samfunnet. 

Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa lå langt bak i teknologiutviklingen og industriutviklingen. Det var for eksempel ikke vanlig i DDR å eie en telefon, farge-tv eller vaskemaskin. Dette er fordi kommunismen manglet noe kapitalismen hadde; en sterk arbeidsmoral, en motivasjon om å jobbe, utvikle seg og arbeide for en bedre lønn eller stilling. Kommunismen var opptatt av likhet, dermed likest mulig lønn. Mange mistet derfor motivasjonen og driven til å arbeide og utvikle seg selv og skapte et samfunn med liten eller ingen utvikling innen næringslivet.

«De andres liv» er en film som hovedsakelig går ut på overvåkningen mange innbyggere opplevde i Kommunistiske land. DDRs etterretningstjeneste- Stasi. Stasi hadde som mål å finne folk som var imot den øst-tyske politikk og ideologi, for eksempel folk som støttet kapitalisme eller den vestlige politikk. I «De andres liv» viser de måten Stasi brukte ekstremt systematiske metoder for overvåkning. Skjulte mikrofoner og spioner ble hyppig brukt av mistenkte, bare en minste ting eller ord kunne bli sett på som straffbart. 

Staten brukte propaganda som et virkemiddel for å få innbyggere til å angi sine egne til staten. Staten mente du sto i gjengjeld for de hadde gitt deg mat, hjem, lønn og ikke minst jobb. Mange følte en såkalt plikt for å angi sine nærmeste hvis de gikk imot statens syn, politikk eller lover. Dette skapte en sterk mistro, blant familie, venner og bekjente. Man regnet med at det var en ansatt i sikkerhetsdepartementet per 180 innbygger i DDR (wikipedia.no).

Øst-Tyskland (DDR) var en stat som verken var demokratisk eller selvstendig, det var et kommunistisk diktatur med Sovjetunionen som pustet dem nakken. Folket hadde ingen ytringsfrihet eller demokratiske rettigheter, dette førte til en stat der ingen innbyggere stolte på hverandre, staten sviktet sitt eget folk og tusenvis av liv ble tapt. Livet bak jernteppet i DDR var en stat, der levestandarden og rettighetene var så misfungerende at fra 1949 til året berlinermuren ble reist (1961) hadde allerede 3,5 millioner øst-tyskere rukket å flykte til vesten. I alt mistet 136 mennesker livet under fluktforsøk til den vestlige verden de 29 årene berlinermuren sto oppe. (statistikk fra historienet.no)

Kommunismen idag

Kina er det eneste landet i verden som åpent definerer seg som et kommunistisk styrt land. Kommunistpartiet i Kina har hatt styre siden 1949. Ved valg er det Folkekongressen som utnevner president eller statsminister. Kina sammenlignet med tidligere DDR driver med en sterk kontroll og overvåkning over befolkningen, et eksempel er ettbarnspolitikken Kina førte i tidligere tid- for å begrense befolkningsvekst. Minoriteter har i mange år blitt sterkt diskriminert og mishandlet av staten og media. Nylig ble det oppdaget at Kina holder opptil 1 million av sine innbyggere i leirer, de fleste som holdt er muslimer.  Likt som med Sovjetunionen og tidligere kommunistiske land har Kina hatt et anspent forhold til USA, men har i det siste løsnet seg opp, dette har bidratt mye til Kinas store økonomiske vekst. I de siste årene har de åpnet seg mer mot den vestlige verden og har bidratt til en stor oppgang i økonomien, men sliter fortsatt med en stor arbeidsledighet. 

I de fleste tidligere forsøk på kommunisme har folket blitt sviktet, arbeiderne har tjent mindre, arbeidsmoralen falt, høyt utdannete har flyktet for en større frihet innen yrket sitt og utviklingen i næringslivet stoppet. Kommunisme er en ideologi med gode verdier, men er krevende å utføre i praksis. Ideer som velferdsstat og deling på godene, er noe som er blitt medbrakt inn i den vestlige politikk. Norge (sosialt demokrati) er et eksempel på et land som har en kombinasjon av kapitalismens ideer og kommunismens ideer, for eksempel friere næringsliv, gode offentlige tjenester (Sykehus, Utdanning og sosial hjelp) og et ønske om minst mulige økonomiske forskjeller i folket. 

Kilder: 
https://snl.no/kommunisme
https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-kommunisme
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_demokratiske_republikk
https://no.wikipedia.org/wiki/De_andres_liv
https://www.fn.no/Land/Kina
https://historienet.no/krig/den-kalde-krigen/berlinmuren/hvor-mange-ble-drept-ved-berlinmuren