1) Statskirken: En viktig konsekvens av Reformasjonen er at statskirken fortsatt eksisterer. Hver enkelt fyrste kunne bestemme hva slags kristendom som skulle drives. Statsmakten hadde altså stor makt og bestemte hva slags religion folk skulle høre til. I dag er det snakk om at dette skal oppløses, at kirken og staten skal være hver for seg.

2) På 800-tallet brøt det ut kirkestrid mellom øst og vest. Overhodet for kirken i øst – patriarken Konstantinopel – nektet å godta pavens krav om lederskap over hele kirken. Han fikk støtte av keiseren i Bysants. Striden ble til et trosspørsmål: Utgår den Hellige Ånd bare fra Faderen eller både fra Faderen og Sønnen? Konstantinopel hevdet at den Hellige Ånd bare kunne komme fra Faderen, mens paven i Roma mente at den også måtte komme fra Sønnen. Det at paven mente dette ville styrke hans stilling fordi Jesus hadde gitt apostelen Peter så store fullmakter. Denne striden ble aldri løst og endte da med en endelig splittelse mellom vestkirken, altså den romersk-katolske kirken og østkirken altså den gresk-ortodokse kirken i 1054. Da dette skjedde erklærte de to kirkene hverandre som kjetterske, og splittelsen ble varig. De opprettet først kontakt med hverandre igjen i 1965.

3) Noe som også ble konsekvensen av Reformasjonen var Bibelens sterke betydning i de lutherske områdene og synet på frelse. I den katolske kirke har man stor sannsynlighet for å få frelse om man tror, om man gjør gode gjerninger og om man har et godt forhold til presteskapet og til helgenene, mens i den lutherske lære blir man frelst kun ved å tro. Luther mente at den enkelte, gjennom sin tro, vil bli frelst. Han mente også at paven ikke skulle være noe mellomledd mellom enkeltmennesket og gud.