Husker du?

Oppgaver

1. Det var ikke forsvarlig å sende Lars ut når han var 13 år. En 13 åring er ikke moden nok til det. Han vil nok ende opp litt spesiell når han blir voksen litt uskikker og sky.

2. Hvis jeg ikke hadde fått gå på skole og jeg ville det tror jeg kanskje jeg ville prøvd å finne andre måter å lære ting på. Det er mange ute i verde som i Afrika som ikke får gå på skole uansett om de vil det

3. Det er vel positivt å være langt nede også komme opp igjen hvis du skal forkynne guds ord, man får vel se at Gud er veldig god, men man burde ikke håpe at folk gjør sånne ting for det er ikke så bra for samfunnet at folk er sånn.

Lars Olsen Skrefsrud måtte reise hjemmefra når han var tretten år for å tjene penger til familien som læregutt hos en smed. Han fikk venner som dro han med på festing og i fylla.

En dag dro han til et haugianer-møte for å lage bråk og se på damene. I stedet fikk han trang til å lære mer om kristendommen. Dette førte til at han begynte å lese kristne bøker og lære fremmede språk. I 1857 skulle han reise til Christiania for å søke arbeid som mekaniker. Avkjedsfesten med vennene ble aldri ferdig. Til slutt bare drakk han og festa han. Da han gikk tom for penger, begynte han og stjele. En dag ble han arrestert og ført til Christiania på vei til Botsfengselet. Han måtte sitte fire år i fengsel.

Lars angret veldig på det han hadde gjort. Han hadde brutt norske lover, men det han syns var verst var at han hadde brutt guds lover og regler. De to første årene i fengslet satt han og ba om tilgivelse fra Gud. Så opplevde han at Gud kom og tilga ham. Når han hadde fått tilgivelsen begynte han å lese mange bøker igjen. Han kom over en bok som handla om en ung svensk gutt som fikk kallet til å bli misjonær. Etter han hadde lest den boka fikk Lars kallet til å bli misjonær. For å bli misjonær måtte han kunne mange språk. Han fikk hjelp i fengselet til å lære mange forskjellige språk som engelsk, tysk, fransk, gresk og hebraisk.

I 1861 slapp Lars ut av fengselet. Da han slapp ut av fengselet forlova han seg med med en som het Anne Onsum. Lars måtte få seg utdannelse for å kunne bli misjonær. Han dro til misjonsskolen i Stavanger for å begynne der, men han fikk ikke lov til å gå på skolen der fordi han hadde sittet i fengsel. Lars dro da til Tyskland for å prøve å komme inn på misjonsskolen der. Han dro fra Stavanger til Berlin. I Berlin møtte han Hans Petter Børresen og hans kone Caroline. Hans hjalp Lars med å få kontakt med en misjonærorginasjon Gossnermisjonen. Der lærte han mer gresk, hebraisk, og teologi.

Han gikk et år på misjonærskolen i Berlin, så dro han til India der Gossnermisjonen gjorde sitt arbeid. Børresen og forloveden kom til India mer enn er år etter Lars kom dit. På begynnelsen jobba Skrefsrud og Børresen med kolerstammen nord for Calcutta. Etter et år begynte de å jobbe med santalene i Nord-India, det var et fattig og undretrykt folkeslag. Santalene hadde ikke skriftspråk Derfor lagde Lars et skriftspråk til dem. Han oversatte mange forskjellige bøker til santali bibelen var en av dem.